Noen fortjener skryt og hyggelig omtale. Noen fortjener kritikk. Bak kommentarene ligger et ønske fra flere av hestesportens største entusiaster at sporten skal utvikle seg positivt, sportslig som økonomisk.
DNT og banene sliter med beslutningsvegring. Planene er mange (mye papir), strategiene (som noen ynder å kalle det) er også mange. Men alle møter og styrevedtak sentralt og lokalt ender med en konklusjon om at «her må noget gjøres», og da uten at noe gjøres. Reodor Felgen uttalte at han var «sjølberga med små inntekter». Kanskje hadde også han hestesporten i tankene.
Mandag 13. juli leser vi i Dagens Næringsliv at TV2 har saksøkt Norsk Rikstoto. Avisen har brukt en helside på å presentere tvistesaken og hva partene mener. I artikkelens ingress skriver DN: «Etter å ha mistet kontrakten for produksjon av travsendingene, krever TV2 minst 20 millioner kroner fra Norsk Rikstoto».
Oslo Grand Prix for 2015 ble en stor begivenhet for alle norske traventusiaster. Det var ikke bare jublende personer fra Fredrikstad som fikk en tåre i øyekroken.
Vinner av løpet ble BBS Sugarlight med kusk Peter Untersteiner og trener Fredrik Solberg. 5-årige Papagayo E med Vidar Hop ble nr 3, og Support Justice med sympatiske Geir Vegard Gundersen ble nr 5. Spillerforeningen gratulerer med full hals!
Noen refleksjoner på nasjonaldagen 17. mai.
Vi har alle våre meninger om skatt, skattesystem og skattenivå. Noen tar seg friheter, andre er lovlydige. «Jeg tror ikke på et idealsamfunn, jeg tror på et mangfold av kulturer», sa professoren og filosofen Arne Næss.
Spillerforeningen vil reflektere over spillernes adferd, moralaspekter for spillere som gruppe. Det kommer viktige utfordringer i spillermarkedet når vi om kort tid går inn i politiske prosesser mot økt liberalisering og et marked med nye konkurransedyktige og interessante tilbud fra flere seriøse tilbydere. Trauste og dårlig fungerende monopoler har gjennom internett fått berettiget og interessant nasjonal og global konkurranse. Disse endringer i det offentlige konsum setter samtidig krav til oss som uavhengige kunder/ forbrukere/ spillere.
I april har Norsk Rikstoto, som en forsøksordning, endret tidspunkt for løpsstart for V76 på Bjerke fra kl 18.30 til kl 19.45. Spillerforeningen har hentet inn synspunkter fra spillere fra hele landet, både om starttidspunkt for V76, og at det ble lagt kr 20.000,- som bonuskroner i Vinner-spillet for løp 6 og 8 på onsdager og lørdager.
Denne artikkelen med innspill fra flere fylker blir sendt ledelsen i Norsk Rikstoto og norsk hestesport.
I Norge omsettes det anslagsvis for rundt 40 milliarder kroner årlig på pengespill. De siste årene har konkurransen tiltatt betydelig, drevet av utenlandske spillselskaper som har kommet inn og tatt en større andel av markedet. I Norge hvor pengespill er regulert har dette blitt sett på som en stor trussel mot monopolet og det har vært gjort en rekke fremstøt fra norske myndigheter i et forsøk på å stoppe de utenlandske aktørene. Så langt har dette vært gjort med blandet suksess, og med regjeringsskiftet i 2013 kan det være mye som tyder på at vi snart ser helt eller en delvis slutt på monopolet.
Presset på det norske spill-monopolet er sterke enn noen gang. Debatten herjer blant norske politikere, interesse-organisasjoner og spillselskaper når en oppmykning av lovverket nesten kan se ut til å tvinge seg gjennom av seg selv. Det skyldes at en stadig større andel av norske forbrukeres penger går til utenlandske spillselskaper og det er lite norske myndigheter kan gjøre for å stanse det. Den mest fornuftige løsningen, som har blitt innført i en rekke andre land, ser ut til å være en lisensordning. Rapporten fra konsulentselskapet Rambøll som ble lagt frem i januar viser imidlertid at dette ikke vil være helt problemfritt. I så måte vil erfaringer og læring fra andre land være viktige faktorer for å få på plass en fornuftig løsning.
I Norge omsettes det anslagsvis for rundt 40 milliarder kroner årlig på pengespill. De siste årene har konkurransen tiltatt betydelig, drevet av utenlandske spillselskaper som har kommet inn og tatt en større andel av markedet. I Norge hvor pengespill er regulert har dette blitt sett på som en stor trussel mot monopolet og det har vært gjort en rekke fremstøt fra norske myndigheter i et forsøk på å stoppe de utenlandske aktørene. Så langt har dette vært gjort med blandet suksess, og med regjeringsskiftet i 2013 kan det være mye som tyder på at vi snart ser helt eller en delvis slutt på monopolet.
Presset på det norske spill-monopolet er sterke enn noen gang. Debatten herjer blant norske politikere, interesse-organisasjoner og spillselskaper når en oppmykning av lovverket nesten kan se ut til å tvinge seg gjennom av seg selv. Det skyldes at en stadig større andel av norske forbrukeres penger går til utenlandske spillselskaper og det er lite norske myndigheter kan gjøre for å stanse det. Den mest fornuftige løsningen, som har blitt innført i en rekke andre land, ser ut til å være en lisensordning. Rapporten fra konsulentselskapet Rambøll som ble lagt frem i januar viser imidlertid at dette ikke vil være helt problemfritt. I så måte vil erfaringer og læring fra andre land være viktige faktorer for å få på plass en fornuftig løsning.
I Norge omsettes det anslagsvis for rundt 40 milliarder kroner årlig på pengespill. De siste årene har konkurransen tiltatt betydelig, drevet av utenlandske spillselskaper som har kommet inn og tatt en større andel av markedet. I Norge hvor pengespill er regulert har dette blitt sett på som en stor trussel mot monopolet og det har vært gjort en rekke fremstøt fra norske myndigheter i et forsøk på å stoppe de utenlandske aktørene. Så langt har dette vært gjort med blandet suksess, og med regjeringsskiftet i 2013 kan det være mye som tyder på at vi snart ser helt eller en delvis slutt på monopolet.