Uttalelse fra Spillerforeningen vedr nytt anlegg for trav- og hestesport i Melhus
Harald Ruud i Spillerforeningen ble invitert av Gauldal Travlag v/ Jan Roar Trøan. De ønsket en uttalelse om et nytt anlegg i Melhus, like syd for Trondheim. Travlaget har jobbet iherdig, fått politisk og administrativ støtte hos kommunen, partiene i kommunen (AP og SP var tidligere imot pga jordvern) og fylkesmannen på plass. Travlaget sier selv at de har støtte fra store deler av Trøndelag, og regner med at denne oppslutning vil bli tydeliggjort i en ny generalforsamling. Travlagets ambisjon er at Melhus skal erstatte travbanen på Leangen, en bane som er solgt til utbyggere.
Nedenfor er brevet fra Harald Ruud, spillerforeningens leder.
Utfordringene er mange for Norsk Rikstoto. Spillerforeningen har løsningene
«Her skulle du ha vøri, Knut Weum», som styreleder i DNT. Flere kompetansespillere fra flere landsdeler var 08-10. august, torsdag, fredag og lørdag, samlet på Øvrevoll, hjemme hos Harald i Asker og på Drammen Travbane. Samtalene var grundige, vi gikk inn i mange viktige detaljer knyttet til økonomien for hestesporten, krav til ny ledelse og strukturelle endringer i Norsk Rikstoto som har tvunget seg frem over flere år, krav til produktutvikling for å fremme reell vekst i nær fremtid, og krav til all kommunikasjon og TV-reklame opp mot A-segmentet og de viktigste kundegrupper. Spillerforeningen er tydelige på at vi ønsker et bredt samarbeid med ny ledelse i Norsk Rikstoto og styre og ledelse i Det Norske Travselskap og Norsk Jockeyklub. Vi mener selv at vi er en helt nødvendig del av den prosess som må komme de neste måneder og 2-3 år.
Harald Dørum forsvant ut, som ventet. Vil det komme nye ledere i styre og ledelse som vil vitalisere og skape akseptable resultater i Norsk Rikstoto?
Der hvor det er originalitet, skapes det originalitet. Der hvor det er kreativitet og relevant kompetanse, får man attraktive produkter preget av nettopp kreativitet og kompetanse. Organisasjoner, som vi har for mange av i vårt samfunn, og som er preget av den kollektive middelmådighet, får utfordringer i et internasjonalt marked. De taper i konkurransen, de sakker akterut år for år, de leverer svake resultater til sine eiere. Mange med tilknytning til Norsk Rikstoto vet at monopolselskapet har vært en slik organisasjon. De har tapt markedsandeler, år for år. I lederen i TGN 04. juli blir Dørum kritisert for at han har omgitt seg med ja-mennesker. Alle med bred erfaring fra lederstillinger i større bedrifter vet at ja-mennesker ikke er noen suksessfaktor. En stumtjener kunne gjort samme jobb, sier man ofte. Jeg utdyper kravene for et fremtidig Rikstoto nedenfor.
Harald Ruud, Asker
Håkonsen-familien donerte en unik bokskatt til kompetansespilleren Harald Ruud
Kompetansespilleren Harald Ruud har mottatt 70 fagbøker etter redaktøren av Spillernes Blad, Bjørn Håkonsen. Det er hans kone, Valerie, som har gitt bokgaven til Bjørn’s gode venn.
«Å lære av verdens dyktigste fra Australia, Irland, Storbritannia og USA, akkurat som jeg har lært mye av Bjørn over mange år, har alltid vært en hovedinteresse hos meg», sier Harald. I månedene og årene fremover får han rik anledning til et studium i erfaringene til blant annet Dick Michell, Don Scott, Andrew Beyer, Peter Arnold, James Quinn, Barry Meadow, Mark Cramer, Nick Mordin, Jack Pollard, Frank R Scatoni, og fra fagkompetansen til School of Business ved University of Louisevill. «Ute i den store verden er spill, spillforståelse og strategier ved spill en vitenskap, noe ganske annet enn hva man holder på med til daglig her på berget», sier Harald, spillerforeningens leder.
Styreleder Jan P. Sissener, direktør Harald Dørum og markedssjef Morten Tønnessen i Norsk Rikstoto må bli skiftet ut i 2019. Resultatene er elendige!
Albert Einstein: «Hvis du ikke kan forklare noe enkelt, da forstår du ikke temaet godt nok». Det kan for eksempel, som et dagsaktuelt tema, være grunn til å spørre: Hvorfor har en indeksregulert brutto omsetning i Norsk Rikstoto under direktør Harald Dørum vært uendret eller på et stagnert nivå i 12 år, mens alle deler av vårt samfunn har hatt en årlig og naturlig vekst i snitt på 2-4 prosent? Skal norsk hestesport bare akseptere reell økonomisk nedgang, at løpspremiene alle ukedager skal ligge pinlig lavt, år etter år? Alvoret for sporten er betydelig. Vi ser netto nedgang i antallet løpshester, antallet trenere og antallet oppdrettere. Å rekruttere hesteeiere er krevende. Økonomien i sporten er usunn, direkte usunn. Vi har i 2019 kommet til det tidspunkt da Sissener, Dørum og Tønnessen må vise ansvar og trekke seg tilbake. Driftsresultatene hos Norsk Rikstoto er elendige. Hadde selskapet vært børsnotert, og man hadde hatt et ansvarlig styre som representerte ansvarlige eiere, da ville disse tre personene i ledelsen av selskapet vært fjernet for flere år siden.
Arven etter redaktør Bjørn Håkonsen og USA-professor Richard Thalheimer
I lederen til den første utgaven av Spillernes Blad, nr 1 i 1995, skriver Bjørn: «Nesten ingen taler spillernes sak, selv om Trav- og Galopp-Nytt er et hederlig unntak. Men selv der «drukner» ofte spillerstoffet i et hav av artikler om avlsplaner, organisasjonsplaner, riktig foring av hest osv. Forståelig nok, ettersom TGN skal dekke alle sider av sporten. I norsk presse går det flere år mellom hver gang spillernes viktigste saker tas opp, dette i motsetning til land som Sverige, Storbritannia eller Australia – der spillerne alltid har høyeste prioritet, langt foran særinteressene i sporten. Det er tross alt spillerne som finansierer det meste, og da er det både rimelig og naturlig at deres synspunkter veier tyngst».
«Storbritannia har fri konkurranse mellom totalisatorspill og bookmaking. Da spørsmålet om et totalisatormonopol var til behandling i Overhuset, var det en av lordene som advarte mot at et slikt monopol kunne utarte til helt uholdbare tilstander med spillerandeler så lave som 70 prosent. Lordens skrekkvisjon og mareritt er dessverre blitt virkelighet – i Norge! Så ille kan det faktisk gå hvis monopolet misbrukes til å undertrykke spillernes interesser».
Hva kan og bør (må?) norsk hestesport gjøre for å overleve.
Problemet
Antall starthester går ned, antall spilleløp går ned, tilskuerantallet på banene går ned, spillet retter seg i økende grad mot løp i utlandet (dog i stor grad gjennom NR), spillet går i økende grad over nettet og mindre gjennom kommisjonærene, spilltilbydere uten konsesjon i Norge krafser i det norske markedet (så vidt jeg forstår uten særlig suksess så langt, men det kan endre seg).
Hestesportens hovedproblem er økonomien, og de økonomiske rammebetingelsene. Rammene gjelder i første rekke premieinntekter fra løp, mulighetene for å holde kostnadene nede, og ikke minst skatte og avgiftsforhold. Problemene er ikke nye. De har vært der i tiår, men synes å bli stadig mer akutte. Hestesporten med Det Norske Travselskap (DNT) i spissen, har tatt opp problemene med myndighetene ved flere anledninger. Det så langt tydeligste innspillet var i møte med Stortinget i oktober 2014, der det ble fremmet ønske om et politisk utvalg for å utrede hestesportens rammebetingelser. Hvorvidt myndighetene anser at de har kvittert ut dette ønsket i Meld. St. 12 (2016-2017), vites ikke, men denne meldingen (som jeg har omtalt på: https://spillerforeningen.no/index.php/39-nyheter/351-norsk-politikk-for-totalisatorspill-pa-hester-hvor-er-vi-og-hvor-gar-vi ) må ses på som et gjesp i forhold til de problemene hestesporten i Norge nå står overfor.
Det er vanskelig å se for seg at myndighetene vil kunne komme opp med noen konstruktive løsninger på egen kjøl. Næringen selv må være drivkraften, og komme opp med begrunnede og vel underbygde (faktabaserte) forslag.
Dersom hele hestesport miljøet hadde hatt en klar og omforent oppfatning om hvordan problemene skulle løses, så ville det kanskje bare vært å trykke på knappen og si kjør. Der er vi ikke.
Litt om viktige spørsmål for hestesporten nå, og litt mer om tall og tallknusing vedrørende totalisatormarkedet, med hovedvekt på spillavgiftens betydning.
Dette notatet kan ses på som et appendix til notatet: «Hva kan og bør (må) norsk hestesport gjøre for å overleve.
Jeg får starte med å si at jeg har skrevet dette i første rekke for egen del, fordi det hjelper meg å sortere stoffet og gi meg en viss oversikt. Og hvis noen andre kan finne det nyttig, er jo det bra. At sporten står overfor betydelige utfordringer er en erkjennelse som deles av svært mange, og det jobbes på flere plan og av ulike aktører. Jeg kommer bare til å dekke deler av det totale bildet.
Av: 12.11.2018. Olav Vannebo
Musene som gnager på politikerne
«Det er uhørt at staten forskjellsbehandler de spilleselskapene som har konsesjon i Norge», sier direktør Harald Dørum, og klager på at totalisatoravgiften ikke blir endret etter diverse møter, år etter år, i Stortinget. Hvorfor er Norsk Tipping et problem for Norsk Rikstoto? Hvorfor søker Norsk Rikstoto å kapre lotto-kunder fra Norsk Tipping, og Norsk Tipping sliter med hva de gjør, samtidig som alle i samfunnet ønsker at Norsk Tipping skal lykkes for å sikre økonomiske midler til barne- og ungdomsidrett?
Norsk Rikstoto bør, som monopolselskap med all verdens muligheter i verdens rikeste land, se til seg selv, skaffe ny-rekruttering i engasjerte hestesport-miljøer landet rundt. Ikke bare prate om dette, men sette inn konkrete tiltak som faktisk gir slik ny-rekruttering.
Årsmøte og fire dager med digital tilnærming til analoge utfordringer
Skal Norsk Rikstoto selge realistiske forventninger, slik at spill blir en sunn hobby eller hyggelig forlystelse, som samtidig sikrer økonomien i norsk hestesport, eller skal det være slik, som mange tusen spillere erfarer år for år, at spill på hest i Norge skal være et kappløp med tapsbonger på grunn av elendige TBP-betingelser, samtidig som vi registrerer at hestesporten får færre hester, færre løp og en sterk reduksjon i omsetning til norske løp? «Jeg opplever at direktør Harald Dørum i Norsk Rikstoto manipulerer virkeligheten», ble det sagt på Spillerforeningens årsmøte.