Lørdag 20.11 meldte ATG i en RD-reportasje at svensk hestesport har engasjert en doping-hund. Omtalen var meget interessant, og jeg tenkte umiddelbart: En slik hund må vi få i Norge.
«Lykke», som hunden heter, vil bli nyttet både ved løpsbanene og ved hjemme-kontroller hos trenerne.
Hunden vil raskt kunne avdekke bruk av ulovlige medikamenter, blant annet ved å lukte på urin i boksene der hestene står oppstallet. Mer effektivt enn hva veterinærene kan «lukte» seg frem til, skulle man tro.
En dyktig hund har en kostnad. Jeg er imidlertid sikker på at kostnaden blir raskt dekket inn ved økt effektivitet og ved at dopingkontrollene blir mer målrettet/ avslørende. En doping-hund, og uanmeldte kontroller, vil ha en stor preventiv effekt.
Skandinavisk Dopingkomite, som ble etablert våren 2014, og som gjør en bedre jobb enn hva vi erfarte fra kontroll-regimet 7-20 år tilbake, bør få til et samarbeid om dette med svenske myndigheter. Da kan «Lykke» komme på utlån i perioder til Norge.
Veterinærene, DNT/NJ og baneselskapene må ta initiativ til at Norge får en tilsvarende doping-hund. Det er viktig, og helt avgjørende for tillit og troverdighet.
Når konkrete mistanker om doping og bevis på doping blir avdekket, må enkeltsakene bli fulgt opp administrativt, og pådømt. For oss som kjenner hestesporten ganske inngående over 50 år tilbake fra 1970-tallet, og som vet mye om forseelser og reglementsbrudd i visse miljøer, vil anmode om at Norge får en kvalifisert doping-hund, raskt. Kanskje kan den bli trenet opp i Sverige for så å bli importert til Norge?
Av Harald Ruud, Spillerforeningen
Spillerforeningen har i høst mottatt flere henvendelser om «På lag»-konseptet. Dette er nøkterne spillere som deltar til norske løp. Henvendelsene kan gjerne bli sett på som en sosialpolitisk bekymring. Myndighetene er opptatt av sunde rammer og et sundt spill, et av hovedargumentene bak monopolet og den særnorske enerettsmodellen. I en slik setting er det mye som ikke stemmer. NR-ledelsen forstår ikke, Lotteritilsynet vil ikke forstå, og komiteene i Stortinget ønsker ikke å forstå. De overlater oppfølgning til Norsk Rikstoto. Da vet vi at intet skjer.
Det er en dårlig forretningside å ta livet av kompetansespillere og kompetansemiljøer rundt om i landet. Det blir som om Norsk Rikstoto har drivankeret hengende ute.
Den siste tiden har det vært årsmøte i Spillerforeningen. Arild Engebretsen fra Strømmen går inn som ny nestleder og vil lede foreningen sammen med Harald Ruud. Begge har lang erfaring fra næringslivet, lederoppgaver i samfunnsinstitusjoner og har bred politisk innsikt. Styrets øvrige medlemmer ble gjenvalgt.
Nylig ble 62-årige Erik Skjervagen fra Fyresdal valgt til ny leder i Det Norske Travselskap. Vi ønsker ham velkommen. Han varsler om mer åpenhet og vil ha en annen holdning til samarbeid med alle som er knyttet til Norsk Rikstoto og hestesporten. Det er et positivt signal.
«Too much of nothing» er en verselinje hos poeten Bob Dylan. Mye av hva som skjer hos Norsk Rikstoto får oss til å trekke frem illustrerende tekster fra His Bobness. Det er bare å konstatere: Norsk Rikstoto er ikke episenteret for vekst og økonomisk velstand for norsk hestesport !! Spillerforeningen har i 25 år lagt frem tydelige anbefalinger og råd som ville sikret fremgang og naturlige markedsandeler. Tilrådningene har de siste årene blitt møtt med avstand, ingen evne til å lytte. Er det slik at hestesporten ikke ønsker en rev i hønsegården ??
Når en kjent kompetansespiller, som omsetter for 0,7 til 1,2 millioner pr år, velger å se en reprisesending på TV2 med «The Voice» med sangerne Carlotte, Rolf m.fl lørdag ettermiddag fremfor å se på V75-løp gjennom RD fra Biri, da sier det mye om at Norsk Rikstoto og DNT taper i oppmerksomhet. Hestespillerne takker for seg…..!!
Spillerforeningen mener at utfordringene for hestesporten og Norsk Rikstoto kan knyttes til fire hovedtemaer: KONKURRANSE, MARKED, KOMPETANSE OG KUNDEFORSTÅELSE.
I begynnelsen av 2020 la vi ut en artikkel på nettsiden hvor vi anbefalte leserne å investere i børsnoterte aksjer, som et sunt alternativ til pengebruk innen hestesporten. Harald Ruud, som jobbet med ekstern informasjon på Oslo Børs i 5 år (1976-81), anbefalte kjøp av 7 aksjer. Anbefalingene ga en eventyrlig oppgang: Pluss 57,5%, pluss 638,4%, pluss 126,1%, pluss 266,9%, tap 28,3%, pluss 44,0% og pluss 102,5%. Spillerforeningens leder slo aksjefond og aksjemeglere ned i støvlene! LES HARALD RUUDS ANBEFALINGER FOR 2021.
Samtidig dveler vi ved det å eie hest og å spill på hest. 95% av de som eier hest, taper mellom kr 50.000,- og kr 250.000,- pr hest pr år. 97% av de som spiller på hest, er tapere fordi produktene til Norsk Rikstoto ikke er konkurransedyktige. VI VET HVORFOR.
Av Harald Ruud, Asker
Kulturdepartementet har anmodet om en høringsuttalelse fra vårt kompetansemiljø innen hestesporten vedrørende ny Lov om Pengespill. Vi har tenkt grundig gjennom temaer og innhold, både fordi dette betyr mye for norsk hestesport i fremtiden, men også fordi samfunnet har en del krevende og uløste milliard-utfordringer knyttet til spill. Det gjelder blant annet lekkasje av milliardbeløp fra norske spillere til utlandet, og det gjelder et stort volum av svarte penger permanent i samfunnet. Det kan være 17-20 milliarder årlig som nyttes til finansiering av kriminalitet eller annen uønsket aktivitet.
Harald Ruud, som Spillerforeningens leder, har kommet med konstruktive tanker og innspill knyttet til dette. Vi foreslår at Norsk Rikstoto blir erstattet av et nytt børsnotert selskap, AS Nortoto, der staten gis en eierandel på 30 %. Begrunnelsen og premissene for det nye selskap er det ganske grundig redegjort for i vårt fremlegg.
I TGN av 18 juni kan det være greit å kommentere noen punkter:
Tidligere styreleder i NR, Mattis Aspelin, 2004-2010, sier: «Staten tenker politikk, mens Rikstoto forhindres i å drive butikk».
Jeg ble fly forbannet.
Leser i siste TGN hvor det avsløres på side 3 at «Eks-direktøren kan koste sporten åtte millioner kroner».
Har NR-styret vært edrue når de har forhandlet frem slike sluttavtale-betingelser for Harald Dørum? I TGN-artikkelen nevnes at Jan Petter Sissener og Torbjørn Frøysnes, styrets leder og nesteleder, «som fikk myndighet til å fullføre avtalen». «Styret ble ikke informert om avtalens innhold»!? Hvordan er dette mulig? Hvor var DNT og NJ, som ansvarlige for økonomien i henholdsvis trav- og galopp-sporten?
Arbeidsmiljølovens paragraf om avskjed, § 15-14, lyder: «Arbeidsgiver kan avskjedige en arbeidstaker med påbud om øyeblikkelig fratreden dersom denne har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen». I pkt 3, heter det videre: «I særlige tilfeller kan retten, etter påstand fra arbeidsgiver, bestemme at arbeidsforholdet skal opphøre dersom den etter avveining av partenes interesser finner at det vil være åpenbart urimelig at arbeidsforholdet fortsetter».
Trygghet kan være umyndiggjørende, lammende og avle en passiviserende avhengighet til et departement. Vi ser at den moralske evnen blir manipulert innen sporten. Vi har merket i flere år at makt kan måles ut fra hvor raskt visse personer i sporten unnslipper ansvar. I 2020 må det bli ryddet opp i dette! Dette er jobben til NR-direktør Camilla Garmann og DNT-leder Knut Weum.
Harald Ruud – «Kula fra Asker» - bør bli invitert til et samarbeid om den sjokkterapi som må iverksettes. Han kan være landets best kvalifiserte for jobben.