Harald Ruud, f. 1949, bosatt på Hvalstrand i Asker 

Harald RuudLitt om meg selv:

Utdannelse: Luftforsvarets Befals- og Administrasjonsskole, LBAS, Stavern (1969-70).

Kompetanse og mye erfaring innen statsvitenskap, juss, filosofi, kunsthistorie og samfunnsøkonomi. Mange års politisk erfaring sentralt, regionalt og lokalt.

Etter 1997 har Harald hatt hjemmekontor i personlig firma. Han sier: jeg går på jobb hver dag i kortbukse og badekåpe. Er investor i aksjemarkedet, markedet for billedkunst, spillemarkedet med tilknytning til hestesport, har siden 1999 hatt et idealistisk engasjement for intensiv opptrening av barn med ervervet hjerneskade. Etterlønn fra og med 2016 – dvs privat oppspart pensjon og offentlig pensjon.

Harald har hatt et særlig idealistisk og politisk engasjement for funksjonshemmede barn etter nærdrukning for hans sønn i 1999. Harald har fått på plass enstemmige vedtak i Storting, direktorat og departementer som har sikret prinsipper for rettigheter og økonomiske rammer for foreldrenes mulighet til å gjennomføre intensiv opptrening av barn med hjerneskade. (www.familyhopecenter.org, ca 60 barn i Norge og ca 130 i Danmark følger FHC/ABR/ IAHP-programmene). Dette sikrer bedre livskvalitet for hvert enkelt barn, samtidig som samfunnet sparer betydelige millionbeløp hvert år gjennom foreldrenes hjemmeundervisning og personlige engasjement.

 

Familie

Ektefelle, f. 1964, Inna Ruud, vært gift siden 1996. Inna har utdannelse fra Universitetet i Vilnius (språk, lingvistikk) og Oslo (kunsthistorie).

Harald har 4 barn: Sigmund, Torgrim (tidligere ekteskap), Nicolai og Katerina, og 3 barnebarn: Aleksander, Julie og Jacob.

 

Yrkesbakgrunn

Luftforsvaret – Rygge Flystasjon, MSO, befal og offiser

Norsk Wrangler AS - administrasjonssjef

Oslo Børs – børssekretær, informasjonsansvarlig – 5 år.

Stortinget – gruppesekretær – 4 år.

Flere styreverv – rådgivning, ledelse, organisasjonsutvikling.

Egen næringsdrivende siden 1985.

 

Politisk bakgrunn – Høyre (medlem fra 1985)

Østfold Fylkesting – 16 år, og mange andre verv.

Leder Moss Høyre i 1985 – ca 10 år, valgt som leder 2 måneder etter overgang fra FrP.

Medlem av Høyres fylkesstyre, deltok på en rekke landsmøter.

Hovedtalsmann i Østfold Høyre i helse- og sosialspørsmål.

Hovedtalsmann i Østfold Høyre innen samferdsel.

 

Politisk bakgrunn – Fremskrittspartiet (medlem 1973-85)

Eneste gjenlevende person i Norge som deltok på samtlige 12 landsmøter i partiet i perioden 1973-1985. Var møteleder ved flere landsmøter.

Gruppesekretær for Stortingsgruppen.

Representantskapet i AS Vinmonopolet (valgt av Stortinget).

Medlem av programkomiteer, organisasjons- og nødvendige ryddejobber i partiet, politiske og ideologiske kurs i alle fylker. Jeg var en «workaholic» i disse årene, og bidro i mange roller til at FrP ble et politisk parti.

De fleste verv i FrP – sentralt, regionalt og lokalt. Tok initiativ til FrP’s ungdomsorganisasjon.

 

Harald Ruud, en visjonær og samfunnsengasjert politiker, noen eksempler:

·      1985 – fremmet forslag og deltok i møte med Utenriksdepartementet i Israel. Møtet førte til at norske myndigheter senere fikk en meglerrolle i Midt-Østen, og at utenriksminister Johan Jørgen Holst ble hedret utenfor det Hvit Hus i Washington sammen med Begin/Arafat i 1992. (Oslo-avtalen).

·      1985 – var første sentrale person som ble utmeldt av FrP. Harald så klare politiske svakheter og begrensninger i Carl I Hagens politiske roller, varslet om dette, og skrev en liten bok om dette i 1996. På 1980/90-tallet erfarte de fleste av oss Carl I Hagens varierende utspill og kommentarer, noen kloke, noen ukloke. Helheten vitnet ikke om lederskap og samarbeid for å sikre flertall for gode løsninger, og for å sikre Frp posisjoner med innflytelse! Harald fikk mange ganger bekreftet disse årene at en utmeldelse fra FrP med daværende partiledelse, var helt naturlig og riktig. I boken «Etter Carl» skriver Harald om krav som FrP må sette til seg selv for å bli et akseptert medlem av landets regjering, og få reell innflytelse. Gledelig å se utviklingen, selv om visse umodne «ukulturer» i FrP fremdeles kan prege visse debatter og oppslag i mediene.

·      1985-1995 – fremmet forslag om et nytt Sentralsykehus for Østfold plassert på Kalnes ved Sarpsborg. Et moderne sykehus ble åpnet av Kong Harald på Kalnes 30. nov. 2015.

·      Utfordret norsk habiliteringstjeneste mht opptrening av barn med hjerneskade. Mange barn fra alle landsdeler har oppnådd konkrete og oppsiktsvekkende resultater ved bruk av FHC/ABR/IAHP-programmene. Engasjementet har enstemmig støtte i Stortinget etter har Harald skrev komitemerknadene for helse- og omsorgskomiteen 2003/2004 (budsjettkap. 776).

·      Vært en tydelig stemme sammen med mange gode venner innen norsk hestesport, som mangeårig hesteeier og kompetansespiller, for å sikre bedre kundeforståelse og produktforståelse og dermed bedre økonomiske resultater for Norsk Rikstoto. Haralds ambisjon: «Spill skal være en sunn hobby og hyggelig forlystelse».

 

Spennende jobbtilbud i 1991 

Som hovedtalsmann for Høyre i helse- og sosialsaker i Østfold hadde jeg en rekke rådgivere som jeg nært samarbeidet med. Sjefslege Gjemdal var min viktigste mentor. En dag ringte direktøren ved Sentralsykehuset i Fredrikstad og spurte om vi kunne spise lunsj sammen. Gjerne, sa jeg. Et par dager senere var jeg på direktørens kontor. Han varslet at han hadde fått et jobboppdrag fra statsminister Gro Harlem Brundtland, at han av den grunn ville fratre stillingen ved SØF, og at han og sjefslege Gjemdal ønsket meg som ny SØF-direktør. Hyggelig, sa jeg, men takket nei. Jeg hadde andre planer for livet. I ettertid har jeg tenkt, at hadde jeg svart ja, og fått stillingen, da kunne jeg vært en av direktørene i Helse SørØst eller en privat helseinstitusjon i dag. Hvem vet?

Noen tilleggsopplysninger om visse temaer

Carl I Hagen

I boken «Etter Carl», en ganske tynn bok som jeg skrev vinteren 1996, utdypet jeg hvorfor Carl I Hagen ekskluderer seg selv og eget parti fra reell politisk innflytelse med daværende partiledelse, blant annet regjeringsmakt. Dette vil kun bli aktuelt når partiet har fått en ny leder, skrev jeg.

I dag erfarer mange at Siv Jensen, Ketil Søvik-Olsen, Terje Søviknes, med flere, gjør en god jobb sammen med statsminister Erna Solberg i landets Regjering. Det bør sies tydelig, men en politiker som Carl I Hagen ville aldri fått slike oppgaver i et samarbeid mellom Høyre og Fremskrittspartiet. Enda mindre sannsynlig er det at en høyst hypotetisk regjering med Carl I Hagen ville aldri fått etablert et samarbeidsgrunnlag med KrF og Venstre. Når dette sies, da skjønner flere at jeg ikke har vært noen supporter av Carl I Hagen etter 1985. Jeg savnet gouvernementalite – evne til å lede, samarbeide og styre.

Da Carl I Hagen ga seg som partiformann, varslet han fra landsmøtets talestol at han ikke skulle bli noen «7’ende far i huset». Carl I Hagen, akkurat som Kjell Magne Bondevik til en viss grad i KrF, burde ikke satt seg i posisjon for slike roller. Nok er nok. Det kom et sterkt signal om begrenset støtte fra velgerne til Carl I Hagen, da han forsøkte seg som FrP’s ordførerkandidat i Oslo i 2015. Det ga et lavmål av en oppslutning blant velgerne. Pinlig lavt. At han senere ble nominert som nr 4 på Oslo-listen til 2017-valget, vil enda mer ødelegge for den gamle partiformannens omdømme, og det vil begrense mulighetene for FrP i Oslo. Men Carl I Hagen og hans nærmeste støttepersoner i partiet ser ikke dette, enda…..

Norge i en rolle som fredsmegler i Midt-Østen

I mai 1985 ble jeg invitert av Det Mosaiske Trossamfunn, og fikk en reise til Israel hvor alle kostnader ble dekket. Jeg opplevde mye i Jerusalem, Betlehem, Jeriko, og de historiske stedene. Et meget interessant opphold.

I avtale med representanter for det israelsk Utenriksdepartement skulle vi ha et møte en times tid på hotellet. Møtet varte i mer enn 3 timer! En interessant dialog der jeg argumenterte for at Norge kunne bidra i en fredsprosess mellom Israel og representanter for nabostatene og palestinerne. Jeg argumenterte ganske konkret om hvorfor dette ville være tjenlig for Israel og hele regionen. Jeg skjønte på spørsmål som ble tatt opp, kroppsspråk og interesse, at mine innspill skapte nysgjerrighet og entusiasme.

Det ble skrevet en halvsidens avisartikkel om min reise og om temaer jeg tok opp med israelsk UD da jeg var tilbake i Oslo. Ingen i hverken FrP eller Høyre viste interesse. FrP’s stortingsgruppe var rett ut negativ. Men AP og LO derimot syntes dette var et interessant initiativ, og ideen ble fulgt opp av Utenriksdepartementet i Oslo.

Ca 7 år senere kunne Johan Jørgen Holst, som norsk utenriksminister, høste ros og anerkjennelse på plenen foran det Hvite Hus i Washington, da Oslo-avtalen mellom Begin og Arafat ble presentert.

 

Nytt moderne sentralsykehus i Østfold ved E6 og Kalnes utenfor Sarpsborg

Harald Ruud fremmet forslag om realisering av et nytt sentralsykehus. En realisering ville bety et langt bedre kvalitativt og fremtidsrettet tilbud til fylkets befolkning og de ansatte ved de somatiske enhetene i fylket. Dette til erstatning for 5 små lokalsykehus, kostbare og med begrenset kvalitet. Først ble forslaget tatt opp gjennom Høyre, som ville ha saken utredet. Prosessen mellom partier og fylkets administrasjon tok mange år. I 1991 fremmet Harald Ruud, i et samarbeid med fylkesordfører Børre Stokke og gruppeleder Martin Engeset, et forslag om at det nye sykehuset burde ligge sentralt ved Kalnes utenfor Sarpsborg. Igjen gikk det mange år til utredning, møter, planer og nesten uverdige politiske prosesser. Min erfaring var at for mange partier, spesielt småpartier med begrensede ressurser, deltar i slike prosesser. Arbeiderpartiet skuffet ved at de til tider opptrådte populistisk.

Alle initiativ i saken, og forslag som Harald Ruud fremmet, var klarert i Høyres fylkestingsgruppe. På tross av dette valgte Børre Stokke, kandidat som fylkesordfører, og Martin Engeset, leder av fylkestingsgruppen, å påstå at mitt engasjement hadde vært en belastning for Østfold Høyre, og var årsak til at Børre Stokke ikke ble gjenvalgt som fylkesordfører i 1993!? De påsto – nesten parodisk - at Harald Ruud hadde et ansvar for at Senterpartiet i fylket hadde endret politisk side, og at en kandidat fra AP ble valgt som fylkesordfører. Sånn kan det være noen ganger blant gode kollegaer i et parti. At jeg ble skuffet, etter å ha vist nødvendig kreativitet, engasjement og fasthet i en meget viktig sak, skapte følelser av en urettferdig belastning på et konstruert grunnlag. Dette er ingen overdrivelse, og skapte en irritasjon som var med meg i lang tid etterpå.

At jeg skulle komme i en konflikt med noen som sto meg nær i Høyre, som jeg hadde samarbeidet mye med, hadde jeg aldri forventet. I en annen setting noen år senere opplevde tidligere stortingsrepresentant og direktør i Datatilsynet, Georg Apenes, et «spark i ræva» av nettopp Martin Engeset. Denne gang var det en høyst beskjeden personalsak for en venn av Apenes i Fredrikstad som hadde engasjert Martin Engeset. Dette fikk Apenes til å uttale til NRK Dagsnytt: «Jeg synes han er massivt udugelig. Jeg synes han er inkompetent, bornert, og en skam for sitt parti». Vi kan vel nøye oss med å si at Martin Engeset har tatt noen initiativ i Østfold Høyre som vi skulle vært foruten. Martin Engeset er i dag ansatt i Høyres Hovedorganisasjon.

Det nye sentralsykehuset i Østfold ble innviet av Kong Harald 30. november 2015. Alle gledet seg. Alle var fornøyde. Harald Ruud, som var initiativtaker og den som hadde jobbet svært mye med planene og de politiske vedtak for et nytt sykehus, kunne bare følge TV-sendingen hjemme i stua i Asker……..

Det Harald Ruud opplevde i Østfold Høyre, og i fylkeskommunen, disse årene, var medvirkende til at jeg flyttet ut av fylket i oktober 1995. Jeg hadde mange gode venner i Høyre, men, ganske overraskende, også noen, kanskje noe ubetenksomt, som kunne tillate seg å stikke meg i ryggen. Jeg følte at behandlingen av meg utfordret temaer som rettssikkerhet, ytringsfrihet og faglig fasthet i en viktig sak for helsetilbudet i Østfold. Jeg var dypt skuffet da jeg flyttet fra Østfold til Bærum i oktober 1995.

Pr 2017 er mitt engasjement begrenset til å sitte på bakerste benk på noen møter i Asker Høyre. En sterk kommuneforeningen med nær 1.000 medlemmer. Her trives jeg godt og forsøker å si minst mulig. Det er for øvrig mange dyktige Høyre-folk i Asker. Min politiske energi og oppmerksomhet har etter 1999, og ulykken for min sønn, i hovedsak vært knyttet til et betydelig engasjement for funksjonshemmede barn og deres enestående foreldre. Mange i Høyre sentralt, flere partier på Stortinget og departementene kjenner meg fra denne rollen.

 

Spillemarkedet

De færreste har reell kompetanse knyttet til spill i Norge, til nødvendig kundeforståelse i virksomheten til Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Harald Ruud er en av de med bredest kompetanse knyttet til denne virksomhet, nasjonalt og internasjonalt.

«Jeg vil at spill skal være en sunn hobby og hyggelig forlystelse», sier Harald Ruud.

I 2004 mottok Harald Ruud en henvendelse fra Drammen ligningskontor. Skattejuristen var kommet til at min virksomhet med spill tilfredsstilte ernæringslovens § 3, om at «når en virksomhet er egnet til å gå med overskudd over tid, da skal man levere næringsoppgave og betale skatt». Samtidig hevdet skatteetaten at på grunn av de gode resultater over flere år, ville jeg ikke kunne nytte skattelovens § 67 og prinsippet om at «gevinster fra Norsk Rikstoto skal være skattefrie». Jeg tok kravet fra ligningsmyndighetene til etterretning etter å ha rådført meg hos et kjent advokatfirma i Oslo. I alle år senere har mitt regnskapsfirma, Accountor Fredrikstad AS, som jeg har nyttet siden 1985, måttet sette opp en årlig næringsoppgave hvor spill inngår. Trolig er Harald Ruud den eneste, pga unik dyktighet, som har et ryddig forhold til skatteetaten med slike særvilkår i Norge?

Harald Ruud viser for øvrig til nettsiden: www.spillerforeningen.no, som han selv og en del venner står bak.

Blant Haralds nære venner finner vi en rekke dyktige spillere og investorer i spill med gode strategier og god selvkontroll. Mange store og små hobbyspillere har mye å lære fra dette miljø. Harald selv har holdt en rekke foredrag rundt om i langet om spillemarkedet, gode forutsetninger for spill, spillestrategier, og nyttige krav til selvkontroll ved slik virksomhet.

Russland, Baltikum, Ukraina, Belgia, USA

Harald Ruud og hans kone, Inna, har mange meget gode venner i flere land. I Høyres program blir man oppfordret til å søke samarbeid og kontakt med interessante miljøer i de tidligere Øst-blokk-landene. De siste 20 år har mye av vår hverdag og mange av våre feriereiser vært nyttet til slik kontakt.

Kort oppsummert har vi i dag meget god kontakt med 10 stk professorer, en oligark med store eiendommer på Krim, en teatersjef i Moskva, en direktør for et nytt atomkraftverk i Russland, offiserer i det militære og i strategiske lederroller i Moskva, et par forfattere, flere ledere fra det private næringsliv, og mange med bakgrunn fra universitetet i Vilnius og Cambridge i England. Mange av dem meget spennende kulturpersoner.

Dette gir Harald et bedre grunnlag enn de fleste, kanskje også norske statsråder, for å komme med tydelige og dagsaktuelle synspunkter om NATO’s og vårt lands utenrikspolitikk.

I 1954 ble Krim lagt under Ukraina i en avtale med russiske myndigheter. Avtalen har de samme myndigheter i flere 10-år senere søkt å reversere. Senest gjennom forhandlinger i 1991-92. Men å forhandle med Ukraina, den gang og senere, hvor NATO og EU spiller sin rolle på bakteppet, skjønte president Putin ikke ville føre frem. Derfor ble Krim anektert i 2014. En folkeavstemning på Krim ble gjennomført, og den viste en forventet støtte til anekteringen med 58 %. Området anses som russisk i dag, selv om NATO må gå noen runder med seg selv for å åpne for dette. Hovedgrunnen Russlands prioritering er flåtebasen i Sevastopol, som er av helt avgjørende strategisk betydning for landet. For Russland var det ikke tilfredsstillende at de hadde en avtale om å disponere området frem til 2042. Russland tenker militærstrategisk lengre enn så. Dette må NATO skjønne og akseptere.

Når jeg kan trekke disse konklusjoner, blir dette støttet av tidligere USA-president Jimmy Carter og tidligere utenriksminister Henry Kissinger, samt flere ledere i London, Berlin og Paris. Statsledere, og jeg selv, mener at NATO ikke har vist en tilfredsstillende geopolitisk forståelse.

NATO’s ledere har etter anekteringen lagt personlig prestisje i saken. NATO-sekretær Jens Stoltenberg har gjort en dårlig jobb! De har undervurdert president Putin, og de har feilvurdert den støtte som den russiske president har i egen befolkning. NATO’s sanksjoner burde aldri vært innført. Det har ført til en mer tilspisset situasjon, en eskalering av de negative faktorer mellom våre land, og har gitt et betydelig økonomisk tap for vestlig og østlig næringsliv, ikke minst for fiskerinæringen i Norge.

I denne sammenheng er jeg ikke særlig imponert over Forsvarets Sikkerhetstjeneste og flere militære ledere i Norge. Den geopolitiske forståelse har til tider vært fraværende. Mye av holdningene er preget av den militære tenkning som vi kjenner fra perioden 1960-1990, den kalde krigens tidsperiode.

Som militært utdannet, er jeg sterkt for at Norge skal ha et godt og moderne Forsvar, som i særlig grad må ha fokus på terror og skype-angrep, og som, i en gitt situasjon kan håndtere militære utfordringer for vår nasjon sammen med våre allierte. Men slik jeg kjenner et betydelig antall personer i Russland, og slik jeg kjenner ambisjonene om et sterkt og fredelig samkvem i den russiske befolkning til de vestlige land, spesielt Norge, er Russland ingen trussel for Norge, slik militære rådgivere ofte hevder. Vi bør kanskje også minne hverandre på at den eneste gang Russland har hatt militære styrker i Norge, var da de fjernet tyske soldater fra Finnmark og Nord-Norge i den 2. verdenskrig. Dette er det mange i Finnmark som husker godt.

Norge bør ta initiativ internt i NATO til en endret forståelse av konflikten. Det bør tas initiativ til at Krim anerkjennes som russisk territorium, slik halvøya var før 1954, en korridor fra Russland til Krim bør inngå i avtalen, og sanksjonene mot Russland bør beklages.

 

Asker 2017

Harald Ruud
Thomas Jensens v 35
1384 Asker

66787871 – 97039389

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.