Norsk hestesport sliter økonomisk. Svensk hestesport sliter økonomisk. ATG i Sverige har et forbedringspotensial. Norsk Rikstoto i Norge har mye de må forbedre. Spillerforeningen har stilt noen spørsmål til sine medlemmer. Vi vil gjerne legge frem noen kvalifiserte meninger om forslaget om en fusjon av de to spilleselskapene, hvis Norge og Sverige skulle bli enige om et felles spilleselskap. Stein H Rosenlund (Vang), Gaute Groven (Drammen), Olav Vannebo (Harestua) og Harald Ruud (Asker) legger uavhengig av hverandre frem noen aktuelle synspunkter. Alle kjenner godt de fleste relevante forhold i hestesporten, produktene til NR / ATG og krav til konkurransedyktighet i fremtiden, spesielt markedskrav for spill i Skandinavia. Dette bør være nyttig informasjon for mange i ledelsen av norsk og svensk hestesport.

Stein H Rosenlund, Vang, offiser i Hæren:

Jeg vil uansett innrømme at jeg ikke sitter med full fasit ved en kompleks fusjon av ATG og NR, men la meg nevne noen punkter:

En fusjon mellom ATG og NR vil sikkert gi en innsparing av interne kostnader på flere områder. Men uten en samtidig endring og optimalisering av TBP over kort og lengre sikt, med en skandinavisk nasjonal lisensiering av produktene og selskapene i bunn, vil dette trolig ikke gi synergier som er gode nok omsetningsmessig for å demme opp for en fremtidig konkurranse i et mer internasjonalt spillemarked. På dette punkt må fusjon mellom ATG og NR inneholde strategier og en optimalisering av TBP i produktene. Uten dette vil ikke fusjonen gi det løftet og den overlevelsesevne som er nødvendig i fremtidens konkurranse.

En fusjon kan lett gå ut over den «svake part», som er NR, og som pr dato er lite effektivt drevet. Norsk hestesport kan lett komme økonomisk dårligere ut hvis dette ikke er nøye utredet. En fusjon må bli behandlet på nasjonalt plan med full åpenhet, der departementer og politiske myndigheter naturlig også må bli involvert før et endelig samarbeid blir en realitet.

At hele NR, som selskap i Oslo, blir nedlagt i en slik fusjon, og at ATG fremstår som aktør for både Norge og Sverige, er vel lite sannsynlig. Men at det blir en reduksjon i dagens ledelse og kostnadene ved denne, bør være innlysende. Den tekniske og operative delen av ATG og NR, som er det utøvende leddet for spill, bør kanskje ligge i begge land for å sikre drift og back-up-løsninger. Dette punkt må også bli vurdert nærmere, og en slik organisering kan også være unødvendig. Uansett, slik vi kjenner hestesporten, blir dette en kamp om visse arbeidsplasser og geografisk plassering av disse.

Et nytt spilleselskap som kommer ut av fusjonen av ATG og NR, har ikke noe valg, og må tilpasse seg et fremtidig internasjonalt spillemarked. En optimalisering av dagens produkter må gis prioritet. Konkurransetilpassede produkter vil automatisk tvinge seg frem, og hovedfokus må være de totale driftskostnader og optimale TBP-forutsetninger. Alt annet blir «svada» og spill for galleriet, og vil ikke gi hestesporten i begge land det løftet som er ønskelig og nødvendig i et konkurranseutsatt marked for spill på hest.

Hestesporten i begge land er viktig. De økonomiske forutsetningene hestesporten må bedres på alle plan og ledd, for å oppnå stabilitet, gode og rene driftsforhold. For å få til dette må det gis mulighet for en omsetningsøkning via optimalisering av TBP, som igjen gir bedre forutsetninger for alle typer av spillere. Prioritert fokus og strategier må først være konkurransetilpassede og optimal TBP i alle spillprodukter, som er under nasjonal skandinavisk kontroll og lisensiering. Gjøres dette, blir det gode økonomiske kår for hestesporten i begge land.

Et nytt spilleselskap må bli organisert slik at det gis likebehandling av hestesporten i de to landene, når det gjelder tilbakeføringer av midler til sporten. Om driftskostnadene for hestehold er varierende eller forskjellig i Sverige og Norge, bør dette løses slik at man har tilnærmet like avgifter og skattemessige forutsetninger i de to landene. Men jeg er usikker på om dette lar seg ordne. Jeg synes også det er naturlig at Danmark er en del av et skandinavisk spilleselskap. Det vil gi flere synergier og bedre innsparinger i ledelse og drift, som gir bedre driftsresultater totalt. Det er naturlig og viktig at man tenker fordeler ved «stordrift» for et nytt selskap.

En eventuell sammenslåing av NR og NT på Hamar vil ikke slå heldig ut for norsk hestesport og de som spiller på hest. En optimalisering av TBP hos NT, er også nødvendig, men dette tror jeg sitter langt inne, og vil ikke kunne tvinge seg frem på samme måte som ved en fusjon mellom ATG og NR. En sammenslåing med NT vil trolig være det verste som kan skje for norsk hestesport og for de som spiller på hest.

En likeverdig konkurranse i et nasjonalt eller skandinavisk lisensiert marked er slik jeg ser den naturlige og beste måten å sikre tilstrekkelige inntekter til formålet i begge land. Viktig at forutsetningene for leverandører for spill blir de samme, ingen konkurransevridende betingelser. Driftskostnadene og graden av tilpasning av konkurransedyktig, optimal TBP, vil bli avgjørende. Om man kun skal fusjonere, for å spare noen driftskostnader, men uten å tenke lisensiering og økte TBP i spillproduktene, vil kun gi begrensede effekter og synergier på kort sikt.

En fusjon på skandinavisk nivå må være målet, slik jeg ser det for hestesporten. En slik fusjon av flere selskaper må ta hensyn til økt konkurranse i et internasjonalt marked. Da blir økt kundeforståelse, helt avgjørende.

Gaute Groven, Drammen, mangeårig erfaring fra forsikringsbransjen:

Takk for mail med mange interessante tanker omkring en ny og større spillaktør på nordisk basis.

Først og fremst er det nye og spennende tanker som Spillerforeningen bør ha et seriøst forhold til, for en utvikling over landegrenser kan absolutt bli en realitet, enten nå eller senere. Siden NR og ATG allerede har sittet sammen over dette temaet, kan det tyde på at Harald Dørum frykter fremtiden alene, og at han nå forsøker å være innovativ i håp om å bli betraktet som banebrytende, og således skaffe seg en gunstig yrkesmessig posisjon selv, fremfor å få sparken i Norge.

Men han skal ha for et slikt initiativ, (hvis det var hans ide), for jeg synes denne tanken er spennende. Det eneste som virker defensivt i TGN-artikkelen er vel fremdriften, som var meget beskjeden. Her må man være mer offensiv, og drive prosessen ved å sette ambisiøse frister.

Vi vet at hestespillet drives ulikt i Norden, men jeg er av den oppfatning at det er langt mer som forener oss, enn motsatt, og derfor burde man søke å få alle våre fire nordiske land med i et slikt samarbeid. At Sverige vil være den langt største aktøren, er en realitet, men dette forhindrer ikke at vi sammen kan gjøre hverandre enda sterkere ved en felles nordisk spillplattform. Hensikten er selvsagt at en god avtale, hvor alle fire land ser åpenbare fordeler på sikt, og at en god ledelse får en alle tiders mulighet til å tilby bedre produkter (høyere TBP og mer interessante spilleløp), til beste for en voksende kundemasse/ omsetning, som igjen gir mer til «formålet».

For at en felles nordisk spillaktør skal kunne se dagens lys, kreves forhandlinger med full forståelse for sitt mandat, i videste forstand. Selv om vi kan oppnå å bli en del av en betydelig aktør på spillemarkedet, vil man fremdeles ha konkurrenter på nakken. Slik er det jo for alle markedsaktører, og slik skal det være. Men jeg vil håpe at de som skal tegne dette nye kartet over hestespill-markedet, er lydhøre for innspill fra slike som Spillerforeningen og andre med bred kompetanse. Jeg ser derfor frem til at mange nå kaster seg frempå med tanker og visjoner om fremtidens muligheter.

Olav Vannebo, Harestua, bred bakgrunn fra næringslivet, også som bedriftseier:

Jeg viser til Spillerforeningens e-post av 21. juli, hvor du viser til en mulig fusjon mellom ATG og NR, og mulige konsekvenser av dette. Notatet tar opp mange interessante tema og problemstillinger.

Rasjonalet for en fusjon er, som du påpeker, at en samordning av virksomhetene gir stordrifts-fordeler og dermed muligheter for lavere kostnader, relativt sett. Kostnadsreduksjonene kommer imidlertid ikke av seg selv, de må høstes.

Ved en ren fusjon, må ATG av flere grunner, antas å stå som det formelt overtakende selskapet, men jeg har litt vanskelig for å se for meg at NR vil gå inn i dette dersom samordningen innebærer en viss utslettelse av dagens NR. Fusjonsprospektet vil jo måtte etableres som en fremforhandlet avtale, som legger føringer på den fremtidige strukturen, både hva gjelder forholdet mellom de to selskapene, forholdet til offentlig regelverk i de land hvor det fusjonerte selskapet skal operere, og de organisasjoner i hestesporten som berøres av fusjonen.

Det er mange mulige veier frem her, og vanskelig å vurdere konsekvenser før en vet mer om den faktiske og praktiske gjennomføringen. I utgangspunktet vil jeg tro at det kan være hensiktsmessig å beholde hhv ATG og NR, som eierselskaper til et i prinsippet helt nytt og rent driftsselskap er etablert. NR vil da kunne være bindeledd mellom det nye selskapet og norske hestesport-organisasjoner, norske spille-organisasjoner og norske myndigheter. Nå kan en liten, men kompetent stab, som kan konsentrere seg om de grunnleggende forutsetningene for virksomheten, dvs hvordan spillernes interesser og de norske hesteeiernes interesser skal ivaretas. (Fortrinnsvis uten Harald Dørum, kanskje). Den viktigste jobben her vil trolig være samordning av regelverk, noe som kanskje er viktigere enn selve fusjonsprosessen. Det kan også være at enkelte landspesifikke forhold kan ivaretas i eierselskapene.

Driftsselskapet kan i en slik modell konsentrere seg om driften. Det er vanskelig å si noe særlig presist om størrelsen på den samlede kostnadsbesparelse en fusjon vil kunne gi, men det er grunn til å tro at det kan dreie seg om vesentlige beløp, og tilstrekkelig til at det må være bryet verd å utrede saken nærmere.

Viktige spørsmål som ligger der litt uavhengig av fusjonsspørsmålet. Du har opp noen viktige spørsmål, som er der allerede og som trolig blir enda viktigere i fremtiden, nesten uansett NR’s fremtid:

Økende svensk dominans? På en måte er jeg nesten imponert over hvordan norskeide travere og galoppører hevder seg, ikke bare i Norden, men også internasjonalt, mot alle odds må man nesten si. Den gode innsatsen som hestefolket legger ned, er nok uansett helt avgjørende for sportens fremtid i Norge. Likevel er det liten tvil om at i første rekke er Sverige en magnet som trekker til seg både spill og virksomhet.

Nye tilbydere av spill? De er her allerede, og i mine øyne driver de ulovlig. Myndighetene er tafatte og synes å ha resignert. Da er det antakelig ikke noe valg annet enn å bringe de inn i folden, ved å kreve at de betaler en avgift for spill av norske spillere og/ eller på løp som går på norske baner.

Spillernes tarv? Dette er (bør være) spillernes viktigste anliggende, og må komme høyere opp på agendaen til NR i fremtiden.

Avgift på omsetning eller gevinst? NR synes å se på dette spørsmålet som særlig viktig. Jeg forstår ikke det helt, men utelukker ikke at det kan være vesentlig.

Selv om disse spørsmålene må høyere opp på agendaen uansett, kan det godt være at fusjons-diskusjonen kan være nettopp den anledningen som gjør det mulig å løfte disse problemstillingene opp.

Harald Ruud, Asker, har i 20 år vært en investor innen aksjemarkedet, spillemarkedet, markedet for billedkunst, eiendom i utlandet, eier av løpshest 1986-2014, bakgrunn fra bl.a.Forsvaret og Oslo Børs, og mottar i dag privat og offentlig pensjon (67 år).

Det er i relevant i denne sammenheng å nevne et par forhold fra Harald Ruuds yrkesbakgrunn:

I 1991 ble Harald Ruud, som på det tidspunkt var hovedtalsmann for Østfold Høyre i helse- og sosialsaker, spurt av direktør og sjefslege ved Sentralsykehuset i Fredrikstad om han ville søke stillingen som ny direktør ved SØF. Daværende direktør hadde blitt headhuntet til en forskerjobb for statsminister Brundtland. Jeg takket nei, da jeg hadde andre planer for livet. Hadde jeg søkt direktør-jobben, ville jeg de siste årene vært en av direktørene i Helse SørØst.

Senere på 1990-tallet jobbet Harald Ruud et par år i et konsulentfirma med utspring fra USA, oppgaven var prestasjonspsykologi og organisasjonsutvikling opp mot krevende kjente bedrifter i Oslo-området.

Jeg kan sammenfatte mine personlige holdninger til en eventuell fusjon mellom NR og ATG, til følgende hovedpunkter:

• En fusjon for å etablere et mer robust skandinavisk spilleselskap, bør norsk hestesport i utgangspunktet være positiv til.
• To faktorer vil være avgjørende for om dette skal bli en suksess: 1) At de eksisterende monopolselskapene evner å høste ut stordriftsfordeler ved en fusjon, og 2) At det nyetablerte og fusjonerte selskap omgir seg med attraktive og mer konkurransedyktige produkter, hvor en kundevennlig TBP (tilbakebetalingsprosent) tåler å bli målt opp mot TBP-vilkårene i et internasjonalt marked – og da fortrinnsvis de land som gjør det økonomisk tilfredsstillende (Hong Kong, Australia, Storbritannia og flere baneselskaper i USA). Å søke å trekke lærdom fra Danmark, har lite for seg. I vårt naboland er hestesporten tilnærmet konkurs, et land med null TBP-forståelse.

Det vil være nyttig at de som leser dette, kjenner noen av hovedpostene fra NR’s årsregnskap for 2015:

Det er min klare oppfatning at et fusjonert selskap, hvor NR og ATG inngår, bør i hovedsak bygge på de administrative ressurser i ATG i Sverige.

Erfaringene fra slike prosesser i Norge er høyst forskjellige. Når Kjell Inge Røkke og hans selskaper går inn i et oppkjøp, med bl.a. sikte på å høste kostnadsreduksjoner, da ordner de profesjonelle styrene dette i løpet av måneder. Innenfor det offentlige, kommunale og statlige instanser, er prosessene preget av mye møter, demokrati og «snakk». Lite skjer, og reduksjonene i kostnader blir deretter. Det gir selvsagte belastninger av milliarder for oss skattebetalere. Det er grunn til å frykte at hestesporten og Norsk Rikstoto ikke evner å håndtere en fusjon etter «Røkke-modell», og da blir hestesportens utøvere – trenere, eiere og oppdrettere – de tapende parter. Formålet vil tape millioner årlig..…..

Det må bli hentet ut stordriftsfordeler med avgjørende kostnadsreduksjoner i Norge. Det må være betydelige besparelser å hente innenfor:

• Provisjon til kommisjonærer, som henter ut 7,5 % av egen bruttoomsetning. Endret TBP, som vil skape betydelig økt omsetning i alle ledd. Et mer interessant volum og beregningsgrunnlag for kommisjonærene, bør skape forståelse for en lavere prosent.
• Administrasjonskostnadene bør kunne bli redusert med 30-50 % fra dagens nivå. Viktig å passe på at et nytt og fusjonert selskap ikke blir topptungt i de administrative ledd.
• En mer konkurransedyktig TBP for flere produkter, gjør det mulig å dempe kostnadene til markeds, salgs- og medieinntekter, ganske enkelt fordi en høyere TBP gjør at produktene vil i stor grad selge seg selv. En kundevennlig TBP vil sikre bred interesse for spill på hest, både fra kompetansespillere i A-segmentet, som er motoren i spillet, og fra de mer «lotto»-pregede spillere i B- og C-segmentene. En kundevennlig TBP vil rekruttere mange tusen nye spillere uten bruk av reklame!
• Rikstoto Direkte må bli en gratis ytelse til en bredere kundegruppe.

NR-ledelsen og hestesportens organer har i flere år vært i dialog med Storting og departementer for å sikre en reduksjon i totalisatoravgiften på 3,7 % av brutto omsetning. At politisk myndighet skulle endre dette vilkår overfor et selskap som har monopol i en nasjon med høyt lønnsnivå i snitt, har vært en dårlig eller håpløs strategi. Spillerforeningen har vært tydelig på dette de siste 10 år. Det vil være en klokere strategi at et nytt og fusjonert selskap bør bidra overfor samfunnet med en fast prosent av netto omsetning, såkalt nettobeskatning, slik vi allerede ser organiseringen av disse vilkår i flere europeiske land.

Økt brutto omsetning, som sikres gjennom en mer kundevennlig TBP, vil doble og tredoble dagens årlige omsetning over et lite antall år. Spillerforeningen har eksempelvis lagt frem forslag om å heve TBP for de viktige V65- og V5-spillene fra 65 % til 70 %. Man vil komme frem til «break even» allerede etter 3,5 til 4,0 måneder i begge disse produkter, og hver måned og hvert år etterpå i ca 7 år fremover vil TBP-endringen sikre ny vekst, helt automatisk. Vi i Spillerforeningen har aldri skjønt hvorfor NR-ledelsen med direktør Harald Dørum i spissen, aldri har fulgt opp disse klare fagråd. At våre råd også er i samsvar med tilrådningene fra USA-professor Thalheimer, bør ikke overraske noen. NR-styret bør snarest finne frem Thalheimer-rapporten, som ble lagt frem for NR i 2001, en rapport som ble avgitt etter råd fra oss kompetansespillere på slutten av 1990-tallet.

Noen har stilt spørsmål i flere artikler i TGN om Norsk Rikstoto bør fusjonere eller gå i et tett samarbeid med Norsk Tipping. Spillerforeningen fraråder dette.

Spillerforeningen har på prinsipielt grunnlag alltid vært positiv til at spillemarkedet i Norge blir lisensiert, slik at flere seriøse selskaper kan delta i en sunn konkurranse. Selskaper som Unibet, Trendybet og Betsson kan være aktuelle tilbydere for spill på hest. Dette under noen klare forutsetninger:

• Alle aktører må ha et ryddig samarbeid med Lotteritilsynet.
• Alle aktører må bidra med en viss avklart prosent av netto til formålet, som er hestesporten. I Frankrike er denne prosent 5,7 %.
• Alle aktører må forholde seg til klare etiske og tydelige rammer i markedsføring.

En slik organisering hvor spillet kan være «en sunn hobby og hyggelig forlystelse» med sunne og mer attraktive TBP-forutsetninger, vil sikre en vesentlig styrket økonomi for norsk hestesport.

Konkurranse er grunnleggende sundt. Slik er det i spillbransjen, og slik er det innenfor alle andre næringer. Proteksjonistiske tiltak og særvilkår for hestesporten og spill på hest, vil alltid ha langsiktige uheldige virkninger. Hestesporten er internasjonal, det samme er spill på hest, og dette må sportens organer og de aktuelle spilleselskaper forholde seg til. Å tro at man kan skjerme seg fra denne konkurranse, noe som har vært på agendaen til flere i hestesporten i Norge over flere år, er en snever og dårlig sosialistisk tanke. I et fremtidig nettmarked, et nettspill og en distribusjon for spillet som vil øke globalt de neste år, er kundetilpasning og mer attraktive vilkår for spillet helt avgjørende. Derfor er bred TBP-forståelse og nødvendig kunde- og markedsforståelse helt grunnleggende for den fremtidige virksomhet, enten i et selvstendig NR eller et fusjonert ATG/NR.

Det er viktig at det ikke settes inn tiltak og rammer fra myndighetene som er konkurranse-vridende mellom fremtidens aktører i bransjen, for så vidt i tråd med entydige EU- og EØS-prinsipper. Da bør dette punkt være en selvfølge.