Viktige refleksjoner av Olav Vannebo
Nedenfor har jeg gjort meg noen betraktninger om Norsk Rikstoto. Det kunne vært bedre gjennomarbeidet og det burde nok også vært kortere. Særlig med tanke på det siste har jeg   delt mine betraktninger i en kort versjon og en lang versjon. Jeg ser for meg at hele greia kan legges inn på Spillerforeningens hjemmeside, og at den korte versjonen muligens kan få plass i «Trav og Galoppnytt»

Den korte versjonen

Gjennom flere år har jeg latt meg irritere over Norsk Rikstoto (NR i fortsettelsen). Regelverket for totalisatorspill er et villnis av spilleformer og prinsipper, for ikke å snakke om mangel på konsekvens i prinsippene. Det er som å høre Groucho Marx: Dette er mine prinsipper, hvis du ikke liker dem, har jeg andre.
Det er særlig V75-reglene som ergrer meg. NR ser jo på V75 som juvelen i spilltilbudene sine, men dette er ikke en juvel som skinner. Jeg har flere ganger tenkt at nå gidder jeg ikke spille dette drittspillet lenger, men har likevel fortsatt. Det er i dette spillet du finner de beste hestene og de beste tipsene og annen løpsinformasjon. Nå har jeg endelig sagt stopp, og kommer ikke til å spille V75 så lenge regelverket er som det er.

Det er særlig uskikken med å overføre gevinstpenger fra en spilleomgang til en eller flere andre omganger som jeg finner forkastelig. Fra en i utgangspunktet lav tilbakebetalingsprosent i V75 har NR ødelagt spillet ytterligere ved å trekke fra ytterligere 5 pstpoeng, i tillegg til å holde tilbake gevinster som er lavere enn en nærmere bestemt grense. Det betyr at du kan forvente en tilbakebetalingsprosent på godt under 60 % i en vanlig spilleomgang. Hvis ingen har 7 rette blir 7-potten beslaglagt av NR, Det samme dersom ingen har 6 rette eller 5 rette. Dermed kan det faktisk skje at det ikke utbetales en eneste krone i en omgang.
Det hjelper ikke mye om det i en helt annen omgang tilbys høyere utbetaling i såkalte jackpot- og jokeromganger. Hva er det som har fått NR til å lage slike spill? NR: Vær så vennlig å slutt med dette tullet!  Det skal ikke være nødvendig å spille flere ganger om de samme pengene.

Det er greit at NR markedsfører høyodds-spill av V-typen. Men det må ikke skje ved at den grunnleggende utbetalingsprosenten reduseres, eller ved overskvalping av gevinstpenger mellom spilleomganger.
Da jeg begynte å spille på hest for godt over femti år siden var V5 spillet med flest mulige utfall, og dermed størst potensial for store utbetalinger. Det var - og er fortsatt - et rent spill. Dvs at hele gevinstpotten deles ut til de spillerne som har deltatt i omgangen. Har ingen 5 rette, går utbetalingen til dem som har 4 rette, osv. De som har spilt best i omgangen får pengene.
Etter hvert er det laget en flora av V-spill med flere løp som inngår i spillet: V64, V65, V76, V75, V75 «Bonus» og V86. Alle disse er «skitne» (jeg kaller de skitne siden de ikke er rene).  Det tilbakeholdes gevinstpenger fra en omgang for å øke premiepotten i en eller flere omganger.
V75 og V76 er de dårligste spillene. Her er den ordinære tilbakebetalingsprosenten 60. De øvrige har 65. V75 «Bonus» er det beste, med tilbakebetalingsprosent 65, og med langt mindre overskvalping enn i de øvrige VXY-spillene. Formodentlig er V75 «Bonus» kommet inn i på spilltilbudet etter påtrykk fra Spillerforeningen, som så langt synes å ha vært alene om å ta opp disse problemstillingene. Men hva hjelper det å ha V75 «Bonus» på kartet dersom dette spillet ikke benyttes. Det kan, slik jeg har forstått det, benyttes ved såkalt «kunngjøring» fra NR. Jeg tror det knapt har vært benyttet en eneste gang.

Jeg vil på det sterkeste oppfordre NR til en generalryddesjau i den skitne delen av spilltilbudet sitt. Det første som bør gjøres er å legge på plass et hovedprinsipp om at premiepotten i en spilleomgang skal tilfalle de spillerne i samme omgang som har spilt best, dvs mest riktig i den forstand at de har de fleste vinnerne på bongen sin (kall det gjerne V5-prinisippet).  Bonusfondfradraget på 5 % av omsetningen må fjernes. Jackpot og jokerport etter dagens mønster må fjernes.
Fjern valget om bare utbetaling på toppgevinsten i spillene med to tall etter V-en (eks bare 7 rette i V75). Dette er et fremmedelement som i prinsippet påvirker utbetalingen for brorparten av de andre spillerne. Det er ikke sikkert at det dreier seg om store tall, men det kan faktisk gjøre det. Uansett, sllke tullete ting hører ikke hjemme i et rent og godt reglement.
Jeg er klar over at Norge og NR ikke er alene om disse variantene av uskikk som jeg har vist til ovenfor. De synes å gjenfinnes i praksis også utenfor landets grenser. Det er ingen unnskyldning, med unntak for når NR markedsfører internasjonale spill.
Gjør en skikkelig vurdering av hvor mange V-varianter som det er fornuftig å operere med. Floraen bør ikke være for stor. Behold de klassiske variantene, og DD («V2»), som er en bra variant i lavoddssegmentet.
NR har sitter på stor tallbase som gjelder hestespill, som i langt større grad bør brukes til å få bedre forståelse av spillernes adferd, samt til å lage bedre produkter og gi spillerne fornuftig informasjon om vinst-sannsynligheter.  
NR mener jeg også har en jobb å gjøre når det gjelder informasjon til spillene som er relevant for deres vurdering av de enkelte hestenes vinnersjanser. Også her er det viktig med noen grunnleggende prinsipper i tillegg til et system for hvordan slik informasjon skal samles inn og presenteres. Dersom dette gjøres på en skikkelig måte, vil det trolig kunne spare NR for kostnader, og samtidig påføre trenere og kusker litt mindre plunder og heft.
Jeg her forsøkt å utdype om alt dette i et lengre innlegg på Spillerforeningens hjemmeside.

Den lange versjonen.

Jeg har spilt på hest i drøyt femti år, og har de siste tjue av disse i stadig stigende grad latt meg irritere av Norsk Rikstoto (forkortet NR i fortsettelsen). Jeg er en av mange småspillere (kanskje i øvre sjikt av denne gruppen), som spiller jevnlig, en til to (stundom null og stundom tre) ganger i uka. Jeg vet en del om vinnersannsynligheter, og innser at det er klart større sannsynlighet for å tape enn for å vinne. Jeg er også rimelig sikker på at de fleste spillerne innser dette, selv om spillerne er en svært broket gruppe, med forskjellig bakgrunn på mange måter.  
For egen del er jeg villig til å betale litt for den spenningen spillet gir. Jeg er enormt imponert over deltakerne i hestesporten, både de på fire og de på to, og liker å se på løp. Men det er flerdobbelt mer spennende å se på når du har spilt enn når du ikke har spilt.

Det er et stort apparat som ligger bak et totalisatorløp, med samordning og kvalitets-produksjon på en rekke områder. Mitt inntrykk er at NR håndterer sin del i dette apparatet rimelig bra. Om det kan gjøres bedre i forhold til markedsføring og kostnadseffektivitet har jeg ingen sterke meninger om. Styret er nærmest til å være vaktbikkjer i forhold til dette.

Kjernen i min misnøye med NR, er at jeg er i tvil om ledelsen i organisasjonen tar spillerne, som betaler gildet, på alvor, og om de har god nok forståelse av produktene som de markedsfører.

Spørsmålet er om jeg skal gidde å bry meg, om jeg bare skal slutte å spille helt eller delvis. Her forsøker jeg uansett å skrive ned noe av det som irriterer meg mest, og se hvor det leder hen.
Opptakten nå var at NR nylig lanserte en ny versjon av sin hjemmeside, som de tydeligvis er godt fornøyd med, og inviterte til synspunkter på. Jeg ga uttrykk for at jeg uansett mente «Old Rikstoto» var mye bedre, at den må videreføres. Jeg fikk til svar at selv om lenken til den gamle nå var fjernet fra hovedsiden, var den ikke fjernet fra nettet, men at jeg måtte regne med at den ville bli det. Blir den fjernet, ser jeg ikke bort fra at jeg bare av den grunn slutter helt å spille på hest.
Så fant jeg to nye stillingsannonser på den nye nettsiden, En gjaldt «interaksjonsdesigner», den andre gjaldt «tjenestedesigner». Begge hadde jobb-beskrivelser med uforståelig kaudervelsk. Hva er det egentlig disse folkene skal gjøre?

Vinnersjanser

Det neste var NRs omtale av «vinnersjanser», som nå er litt endret fra tidligere omtale. Tidligere var vinnersjanser beskrevet som antall vinnerbonger dividert med totalt antall solgte bonger. Nå er ikke forholdstallet oppgitt, bare to kolonner med henholdsvis antall vinnerbonger og totalt antall solgte bonger, dog med en bemerkning om at det er vanskelig å fastslå hva vinnersannsynligheten er. Likevel må det oppfattes slik at NR mener at tallene de presenterer sier noe viktig om hva vinnersjansene er, noe de definitivt ikke gjør.
Sist jeg tok opp dette med NR for bortimot ti år siden, ble henvendelsen min ignorert. Jeg tok opp saken med Lotteri- og stiftelsestilsynet, og da jeg møtte samme likegyldighet der, insisterte jeg på at saksbehandleren måtte forelegge henvendelsen for Tilsynets øverste ledelse.
Etter hvert fikk jeg svar om at saksbehandler hadde tatt opp spørsmålet med nærmeste overordnede, som hadde sagt det NR hadde skrevet var ok.
Snakk om tilsyn! Det er en skam for både NR og Tilsynet at de framviser en slik mangel på innsikt. Trøsten er at tallene lå ganske godt gjemt på hjemmesiden, og at spillerne uansett neppe er så dumme at de lar seg forville. 
Så har det skjedd at NR etter hvert har trukket disse tallene, som er totalt uinteressante i forhold til vinnersjanser, fram til bedre synlighet på sine nettsider. Denne saken er ikke i seg selv noen katastrofe på noen måte, Men saken indikerer at det verken i NR eller i den offentlige tilsynsmyndigheten finnes noen kompetanse på sannsynligheter og sannsynlighetsregning. Det er alvorlig.

Nedenfor følger noe som jeg mener bør være minimum for å gi spillerne korrekt informasjon om vinnersannsynlighet og gjennomsnittlig avkastning i de ulike spilleformene. Det bør samtidig understrekes at dette er tall som gjelder for «salen», dvs for alle spillerne under ett, og ikke den enkelte spiller. Sjansene og avkastningen for den enkelte spiller avhenger i svært stor grad av spillerens dyktighet når det gjelder kunnskaper om, og forståelse av, hestenes egenskaper, kuskenes egenskaper og baneforhold, i tillegg til forståelse for selve spillet.  Disse forholdene kan vanskelig tallfestes. Men det må være en viktig oppgave for NR å sørge for at slike forskjeller bare avhenger av spillerens dyktighet, og ikke av at enkelte spillere kan ha eksklusiv tilgang til viktig innside-informasjon. Mer om dette senere.

Hvert enkelt spill må deles opp i undergrupper. Anslått vinnersannsynlighet beregnes på grunnlag av historiske spill på en eller flere baner i Norge gjennom en bestemt tidsperiode (for eksempel siste 2år) i samme gruppe slik.  

Vinnerspill:

Del opp i så mange oddsgrupper som tallgrunnlaget tåler (minst 50 observasjoner i hver gruppe) f.eks slik.
1: odds fra 1 til 1,5
2: odds fra 1,51 til 2
3: odds fra 2,01 til 3
4: odds fra 3,01 til 5
5: odds fra 5,01 til 8
5: odds fra 8,01 til 15
6: odds fra 15,01 til 25
7: odds fra 25,01 til 40
8: odds over 40,01
For hver av disse gruppene anslås vinnersannsynligheten som antall vinnende hester i gruppen dividert med totalt antall startende hester i gruppen. Dette bør gjentas jevnlig for å se hvor stabile anslagene er, og om det for eksempel kan være systematiske forskjeller mellom banene.

Deretter lages en tilsvarende tabell over gjennomsnittlig nettoavkastning på pr spilt krone på hestene i hver av oddsgruppene. Nettoavkastningen er det som skal utbetales til spillerne etter regelverket med korrigering for «brekkasje» (avrunding ned til hele kroner og avrunding opp til 1 i odds). Tilbakebetalinger holdes helt utenfor.

Da har spillerne opplysning om vinnersannsynligheten som er bra nok for praktiske formål. I tillegg vil de få anslag for gjennomsnittlig avkastning i hver gruppe. Alle gruppene vil vise forventet tap, men det vil temmelig sikkert også framgå at gjennomsnittlig forventet tap er større om man spiller på outsidere enn på favoritter. Det har sammenheng med at spillerne i en viss forstand «overspiller» outsidere og «underspiller» favoritter i vinnerspillet. Dette er et velkjent fenomen som er godt dokumentert i litteraturen. Den enkle forklaringen er at outsiderne har en større «oppside» enn favorittene.

V-spillene:

For alle V-spillene fra V-2 (dagens dobbel) lages enn tabell om lag slik:

x-en står for ulike varianter av disse spillene. Ta med tall for de gevinst-typer som finnes.

Deretter lages en tilsvarende tabell med tabellhode som vist nedenfor, og som fylles ut for de spilltyper som finnes, og er i bruk i en så stor grad at det er et tilstrekkelig tallgrunnlag til at tallene har utsagnskraft.

Ellers ser tabellen ut som ovenfor.

Dette vil gi et grovt, men likevel rimelig greit bilde av salens vinnersannsynlighet i de ulike spillene.

Deretter lages en tabell tilsvarende den siste, med antall kroner spilt (brutto inkludert bongavgift) og antall kroner vunnet (netto minus tilbakeholdt, pga øreavrunding og minsteutbetalingsgrenser) for alle spill- og gevinsttyper. Dette gir gjennomsnitt gevinst pr spilt krone i de ulike kategoriene.

Deretter lages tilsvarende tabeller for ulike størrelsesgrupper av bonger. Gjerne også tabeller for andre grupperingskriterier. Jeg tenker da i første rekke på om det det kan spores systematiske forskjeller i avkastning mellom spillere som satser på egen kjøl, og spillere som satser på andeler levert av profesjonelle tilbydere. Likeledes om det er mer enn uvesentlige forskjeller mellom avkastningen ved spill på enkeltbonger og systemspill.
Ikke minst bør NR sørge for statistikk for omsetning for de ulike spillene over tid og sammenholde med ulike tiltak som NR tror eller mener er heldig eller uheldig for omsetningen. Herunder bør de innføre en del spilledager i året med økt tilbakebetaling til spillerne (som NR selv finansierer) for å ha et grunnlag for å kunne optimalisere inntjeningen til formålet.

V-spillenes forse er at de er spill med stor oppside, og større jo høyere tallet etter V-en er. Spillerne betaler en økt pris for denne oppsiden, men den er likevel lavere enn dersom de skulle konstruere de samme spillene selv.
Det enkleste eksempel på det siste kan være at en spiller lager sin egen «Dagens Dobbel» ved å først spille et vinnerspill (på en eller flere hester) og deretter satse hele brutto- gevinsten i et nytt vinnerspill (også nå på en eller flere hester). (Dette kalles også en «Parlay») Da har du i realiteten spilt en dagens dobbel. Du kan jo sjekke litt på hvordan du hypotetisk ville kommet mot noen historiske DD-spill, ved å tenke deg at du spilte de samme hestene i to vinnerspill, som beskrevet ovenfor. Du vil temmelig sikkert kommet dårligere ut i Parlayen, enn om du hadde spilt DD-en direkte. Grunnen er at i det selvkonstruerte DD-spillet tar NR fratrekk i spilt beløp før utbetaling i begge omganger av Parleyen, mens det skjer bare en gang i NRs DD-spill. Dette illustrerer også hovedgrunnen til avgiften på spillet øker med tallet etter V-en. Eller sagt på en annen måte, tilbakebetalingsprosenten faller med økende tall etter V-en.
Spillerne er villige til å betale for oppside, og kan ikke selv sette sammen enkle spill til kompliserte, uten enda større kostnader enn det de får ved å velge NRs V-spill.

Men, det er likevel ikke slik at spillerne søker oppside for enhver pris. Spillerne bestemmer oddsen gjennom måten de satser på de ulike hestene på. I noen sammenhenger, og kanskje særlig i V-spillene er det enklere å se på hvor stor andel av det samlede spiller som ligger på ulike hestene, enn å se på oddsen. Prosentandelen som en hest har av samlet spill, gir en grei indikasjon på hvordan spillerne vurderer de ulike hestenes vinnersjanser, Høy andel av det samlede spillet i en V-omgang tilsier at angjeldende hest tilmåles høy vinnersjanse av spillerne, og lav andel tilsvarer lav vinnersjanse.

Ved å sammenligne andelen av samlet spill som ligge på samme hest, der samme løp inngår i ulike V-spill, vil vi kunne se at spillerne gjennomgående vurderer vinnersjansen for samme hest i ulike spill forskjellig. Jeg har ikke brukt mye tid på dette og har ikke tilgang til noe stort tallmateriale. Jeg mener likevel at jeg har sett nok på det til å se en ganske tydelig tendens. De største favorittene, og kanskje særlig bankeraktuelle favoritter, har gjennomgående høyere spillandel jo høyere tallet bak V-en i spillet er.
Denne tendensen økende «overspill» på favorittene med høyere V-tall kan jo ikke bety at spillerne mener at samme hest i samme løp har forskjellig vinnersansynlighet avhengig av hvilken spilleform hesten inngår i.  VI må kunne gå ut fra at spillerne egentlig har samme oppfatning av hestenes vinnersjanse uavhengig av hvilken type V-spill de inngår i. Årsaken til at det oppstår en slik tilsynelatende forskjell i oppfatningen av samme hests vinnersjanse i ulike spilleformer er, så vidt jeg kan forstå følgende:

Spillerne har bare ikke råd til å ha med like mange hester i de ulike V-typene, og kompenserer med å ta kutte outsidere, og kanskje spesielt ta sjansen på å bruke flere bankere. Det blir dermed en tendens til «overspill» på de største favorittene i V-spill med høye tall bak V-en.

Denne tendensen kompenseres likevel trolig i noen grad ved at det spleises på bonger, ikke minst kombinert med kjøp av andeler hos profesjonelle tilbydere. Det siste kan i varierende grad være motivert av at spillene også kjøper tilbyderens mer profesjonelle vurdering av de enkelte hestenes vinnersjanser.

Likevel slår hovedmønstret gjennom. Det betyr at når oppsiden blir for «dyr», velger spillerne å ta større sjanser, gjennom å «overspille» favorittene. I vinnerspillet «underspilles» favorittene. I V-spilene «overspilles» de, og i større grad jo høyere V-tallet er.

Det er neppe slik alle eller de fleste spillerne har helt klare oppfatninger om hvorfor de spiller slik de gjør. Som også tidligere nevnt utgjør spillerne en lite homogen gruppe, av mennesker med ulik alder, yrke,interesse, utdanning, bosted osv. Desto mer interessant mener jeg det er at det finnes en del klare mønstre i den samlede adferden. NR har et stort tallmateriale som kan dokumentere dette på en langt bedre måte enn det jeg har mulighet for her. NR bør se det i sin og formålets interesse å skaffe seg (og spillerne) mer kunnskap om disse mønstrene.

Regelverket

Så til regelverkene for V-spillene. Spillerforeningen har i årevis kjempet for høyere tilbakebetalingsprosent. Jeg støtter dette, men lar det ligge nå.

Reglene for V-spill opp til V5 er greie, bortsett fra uskikken med bongavgifter som gjelder alle V-produktene.  Bongavgiften er neppe prohibitiv for noen av spillerne, men den representerer i realiteten en redusert tilbakebetaling i forhold til spillerens samlede utlegg for spillet. Belastningen er dessuten skjev og er relativt sett størst for småspillerne.

Galskapen begynner på V-spill hvor første tall etter V-en er 6 eller høyere. Her foregår det ren konfiskering av spillegevinster i ett spill og overføring til økte gevinster i ett annet, eller flere andre spill. Dette ødelegger hele grunnlaget for et rettferdig og skikkelig totalisatorspill. Vekk med bonusavgiften, vekk med jokerpott og jackpott! De pengene som etter grunnreglene skal gå tilbake til spillerne i hvert enkelt spill mener jeg bestemt skal føres tilbake til spillerne i det samme spillet. Det skal ikke være nødvendig for noen spillere å måtte spille flere ganger etter de samme pengene. De som tross alt har spilt best i omgangen, skal belønnes. Ikke noen andre i et tilfeldig annet spill.

V75 og V76 er de dårligste spillene i hele NRs spillmeny. Bonusavgiften alene reduserer tilbakebetalingsprosenten fra 65% til 60%. Det er den sistnevnte du skal regne med når du kjøper et slikt V-spill. At du i et senere spill kanskje tilsynelatende kan stå overfor en bedre utbetalingsprosent er et forsøk på å kaste blår i øynene på spillerne. Selv om det er lagt til noen bonusmidler kommer de bare til gode til dem som får førstegvinsten for ikke å snakke om det som går til én alenevinner.

Det slutter heller ikke med dette. I disse spillene (nesten uten unntak) er det slik at dersom det ikke er noen bonger som gir rett til førstegevinsten, konfiskeres den av NR og overføres til et helt annet spill. Tilsvarende for andre- og eventuelt tredjegevinster. Det betyr at du i et 75-spill som du har kjøpt, kan risikere at utbetalingsprosenten på det aktuelle ender på null!
Dessuten er det lagt minstegrenser for utbetaling pr rekke, som ytterligere forsterker overskvalpingen. Alt dette ødelegger spilleformens opprinnelige forutsetninger. Det innføres rene vilkårligheter i spillet som ikke kommer spillerne som gruppe til gode, men havner i lommene på noen ganske få spillere som er så heldige å vinne førstepremien eller være alene om en førstepremie akkurat når det innimellom settes opp en omgang med jackpot eler en jokerpott. Regelverket slik det er nå gir dessuten skjeve effekter ved særlig å gå ut over småspillerne.
Uskikken med å la V-spillerne velge bare få utbetaling for førstegevinsten i enkelte av V-spillene, men til gjengjeld langt mer enn dobbelt så stor gevinst, skal jeg ikke dvele mer ved enn at det bør opphøre. Grunnen er denne varianten påvirker de øvrige spillernes gevinster på en uoversiktlig og tilfeldig måte.
Uten at jeg har noe skikkelig belegg for det, er det min forståelse at småspillerne er den største gruppen når det gjelder antall, og dermed «grunnfjellet» i spillermassen. Det er hesteinteresserte spillerne som spiller jevnlig på hest, med moderate innsatser.  Det kan likevel være at det er storspillerne som står for brorparten av omsetningen. Begge gruppene har sin berettigelse, og begge gruppene trenger hverandre. Jeg har likevel en fornemmelse av at NR i lengden vil ha mest å tape på om grunnfjellet sier takk for seg, Jeg har også en fornemmelse av at det er småspillerne som kanskje har mest grunn til å føle seg lurt av NR. Det virker som at NR tror at overskvalpingen totalt sett gir økte spilleinntekter til NR og til formålet. Det må i så fall dokumenteres. Systemet oppmuntrer spillerne til å vente på joker/jackpot-omganger. For egen del har jeg gradvis redusert mine spill V-spill, og nå helt stoppet å spille V75.  Jeg fristes ikke på noen måte av de dustete jackpotene og jokerpottene. Jokerpotten må jeg si topper idiotiet. Det ser jeg på som ren bingo, og kanskje til og med verre. Det betyr jo at du nesten konsekvent må spille på hester du ikke tror på.

Uansett mener jeg det er uansvarlig av NR ikke å søke kunnskap som kan belyse ulike konsekvenser av regelverket sitt.

Derfor bør NR starte med en grundig undersøkelse av egne tall, bla med vekt på om det er småspillerne eller storspillerne som drar inn mest inntekter, og hvor mange i disse gruppene som spiller jevnlig og hvor mange som er sommerfugler som bare slenger innom. Hvordan virker ulik tilbakebetalingsprosent og ulik tilbakebetalingsstruktur på totalomsetningen korrigert for variasjoner i omsetningen som åpenbart har andre årsaker (sesong, ulike baner, store løp mv. Hvis NR etter en slik analyser står igjen med ubesvarte spørsmål, kan de i mer dedikerte spørreundersøkelser konsentrere seg om nettopp slike spørsmål. Men for all del; ikke start med spørreundersøkelser.

Spillerforeningen har flere ganger pekt på denne overskvalpingen av gevinstpenger til fantasispill med store potter, som et onde ved totalisatorspillet. Det er spørsmål om det ikke bør settes mer makt bak kravene.  For egen del annonserer jeg herved høyt og tydelig at jeg har innført full stopp i deltakelse i V-spill med første tall 6 og høyere, som arrangeres av NR med gjeldende regelverk.

Hvordan mener jeg så at NR bør tenke når de konstruerer sammensatte spill, dvs spill som er mer kompliserte enn vinner og plass? Jeg begrenser meg til V-spillene, fra dagens dobbel og oppover til V86.

Jeg begrenser meg også (i første omgang) til å se på en del generelle forhold rundt folks atferd i forhold til økonomisk usikkerhet. Jeg ser da bort fra at hestespill er et utpreget kunnskapsspill, hvor kunnskap og erfaring om hester og kusker og baner mv er avgjørende. De som har best innsikt i disse forholdene gjør det best, og særlig hvis de har viktig informasjon som de er mer eller mindre alene om å ha. Slik innsikt trumfer ofte det som andre vil måtte betrakte som flaks eller uflaks. Men om vi ser litt stort på det er det likevel enkelte generelle forhold som slår gjennom.

Vi kan late som det ligger en sannsynlighetsfordeling under og produserer de ulike utfallene. Tradisjonelt har det vært vanlig i første rekke å se på forventningsverdi (tenk gjennomsnittet eller utbetalingsprosenten) og varians (tenk hvor mye de enkelte utfallene sprer seg rundt gjennomsnittet). Da tenkes det ofte slik: høy forventet avkastning (tenk gjenomsnitt) er positivt og stor varians (usikkerhet) er negativt. Selv folk som presumptivt går for å være fagfolk synes jeg fra tid til annen legger litt for stor vekt på disse parametrene. De er mest nyttige når man står ovenfor symmetriske fordelinger (at spredningen slår jevnt ut på begge sider av gjennomsnittet). Men svært mange typer økonomisk usikkerhet inntreffer på måter som ligner det man får i skjeve sannsynlighetsfordelinger, nemlig at spredningen er ujevnt fordelt rundt gjennomsnittet; enten ligger flest antall utfall på oversiden, eller på undersiden av gjennomsnittet. I de enkleste tilfellene er det nok å se på «best case» og worst case».  I et vinnerspill på hest er worst case at hesten din ikke vinner og best case at den vinner. Hvis du ikke har forsikret huset ditt er best case at huset ikke brenner og worst case at det brenner. Når du spiller på hest kjøper du deg en oppside. I forsikring kjøper du deg vekk fra en nedside. Det er den samme enkle tankegangen som ligger bak når du kjøper deg en kjøpsopsjon eller en salgsopsjon i aksjemarkedet. Du kjøper deg vekk fra worst case. Selv om sannsynlighetsfordelingen av det samlede resultat av enkeltutfallene (summen (og gjennomsnittet)) av mange gjentakende «spill» i skjeve fordelinger av samme type ofte nærmer seg en symmetrisk fordeling, har det neppe noen stor praktisk betydning for en vanlig spiller.  (Ligger du i tap er det lite sannsynlig at du kan spille deg inn i gevinst igjen, og ligger du i gevinst er det mest sannsynlig at gevinsten reduseres om du fortsetter).

Selv om også de enkleste spillene som «vinner» og «plass» er slik at du kjøper en oppside, så er denne oppsiden relativt begrenset. Du kan øke den oppsiden ved å spille på outsidere. Ulempen er at sannsynligheten for det du har spilt på går inn, reduseres mer eller mindre i takt med den økende oppsiden.

«Tvilling», «Duo», «Trippel» og «5+» er kombinasjonsspill med stadig økende utfallsrom, og dermed økende oppside innenfor samme løp. Jeg liker tvilling, men begeistringen for de øvrige avtar med økende kompleksitet. I Norge er det tradisjon for å bruke tvilling i trav og duo i galopp. Det er fornuft i denne tradisjonen. I trav er det gjennomgående større felt enn i galopp, og dermed blir forskjellen i størrelsen av utfallsrommet i de to spillene ikke like stor som den ellers ville vært. Jeg har aldri spilt 5+. Det er nok først og fremst fordi det blir litt for mange hester å holde styr på, men også fordi jeg synes det er langt vanskeligere vurdere trolige (3),4,5 - plasser enn 1,2 (3) - plasser. Da spillet kom, hadde skepsisen i stor grad også sammenheng med det var lagt inn noen rene bingoelementer der og at regelverket for spillet var på over tretti sider og uhyre komplisert. Det er faktisk blitt bedre. Bingoen er borte, og regelverket er blitt enklere. Disse spillene skal få være slik de er for min del.

Når spilleformer skal konstrueres, kan det være greit å starte med «Råsannsynlighetene». Med det mener jeg de sannsynlighetene du får om du later som om alle hester som kommer til start i et løp har samme sannsynlighet for å vinne. I et vinnerspill med n hester til start, vil vinnersannsynligheten for en tilfeldig hest i dette feltet lik 1/n. Gitt at den valgte hesten vinner, vil sansynligheten for at en annen tilfeldig hest i feltet vil bli nr 2 bli lik 1/(n-1). Duosannsynligheten finnes ved å multiplisere de to sannsynlighetene. Tvillingsannsynligheten er dobbelt så stor som duosannsynligheten.  Dersom DD har en avd med n hester til start og an avd med m hester er råsannsynligheten for å få inn spillet ved få spille en rekke, er lik 1/n multiplisert med 1/m. Og så videre med de øvrige V-spillene.

Det store bildet er da at da at sannsynligheten for å for å få inn et spill avtar med antall hester til start, og avtar med kompleksiteten (økende utfallsrom) i de sammensatte spilene.
I V-spill med flere gevinstkategorier, øker sannsynlighetene for å få inn trøstegevinster med antall gevinstkategorier.

Spillemenyen bør inneholde noe for enhver smak, med både enkle lavoddsspill og sammensatte spill med potensial for høye odds. Spillene bør være basert på noen klare prinsipp som gjennomsyrer hele spillemenyen. Det er de prinsipper som jeg har etterlyst ovenfor. Spillene skal være enkle å forstå. Da vil det følge av seg selv at regelverket ikke trenger å være komplisert.

Menyen bør ikke ha for mange varianter. NR bør starte med å luke i V-floraen. Det synes å være noen varianter i menyen som er der først og fremst (eller bare) fordi NR formidler spill til utenlandske baner (5+, V64 og V86). Hvis dette er tilfelle, så skill de ut i regelverket, og ta de ut av tilbudet av spill på norske baner.  Slik at på norske baner brukes bare DD, V4, V5, V65, og V75, ev også V76. Bruken av de tre sistnevnte bør styres av noen prinsipper. Slik det er nå, brukes ikke V76, V65 brukes mest på lokalbaner, og V75 på hovedbaner. Det er vanskelig å se hva slags tankegang som ligger bak dette mønstret.
Mitt bilde av forskjellen mellom lokalbaner og hovedbaner (uten at det er noen klar definisjon av hva som er hva) er at lokalbanene gjennomgående har mindre felt, noe som peker i retning av at er lettere å finne vinnerhestene der. På den annen side er det hovedbanene som har de fleste kvalitetsløpene, med best informasjon om hestenes vinnersjanser. Hvis vi tenker i analogi med jeg tidligere har sagt om tvilling på Bjerke og duo på Øvrevoll, synes det eksisterende mønstret å være greit dersom informasjonstilfanget om hestenes vinnersjanser er utslagsgivende. Hvis det er motsatt, burde det kanskje være minst like fornuftig å legge V75 til lokalbanene og V65 til hovedbanene.

Jeg mistenker at NR ikke har tenkt noen som helst. De har hatt hue under armen og bare dundret på med til dels helt tullete reklame for V75. Kanskje er det på tide å begynne å tenke. Med blanke ark ville jeg kanskje droppet V75 helt og satset på V76, som øverste høyoddsspillet. Det har intuitivt en bedre samlet gevinstfordeling enn i V75. Man slipper også «problemet» med at premiene for 5 rette ofte blir temmelig små.
Men V75 er så innarbeidet at det nok er for sent. For de som klarer å få inn 7 rette, spiller det ikke så svært stor rolle hvordan gevinstfordelingen mellom 6 og 5 rette er. De rasker med seg disse gevinstene også, kanskje særlig om de har spilt store bonger. Det er de som har 6 (men ikke 7) rette, som nok kan føle at de får lite igjen.
Kanskje er det like greit også å droppe V65. og spille V75 på samtlige bare baner. V75 gir mulighet for høyere topputbetaling, og dekker jo samtidig premiealternativene i V65, Men selvsagt med langt lavere premieutbetaling for 6 og 5 rette.

NR har tallmateriale som kan gi verdifull innsikt som kan nyttes for på ta gode valg i disse spørsmålene.