I TGN av 18 juni kan det være greit å kommentere noen punkter:

Tidligere styreleder i NR, Mattis Aspelin, 2004-2010, sier: «Staten tenker politikk, mens Rikstoto forhindres i å drive butikk».

Helt feil. NR har monopol. Når ledelsen legger frem gode argumenter for produktendringer, som endring i TBP for flere produkter, da vil myndighetene akseptere dette. Dette er eneste tiltak som langsiktig gir vekst og ønskede dekningsbidrag. (Ref Thalheimer-rapporten av 2001).

Aspelin sier videre: Min eneste bekymring og frustrasjon er på vegne av formålsmottakeren, hesten og de aktive. De blir de skadelidende under den spillpolitikken som nå føres».

Igjen grovt feil. NR har de siste 30 år hatt stor frihet, gjerne selvråderett. Styrets oppgave skulle være å få frem attraktive produkter, som har bred interesse i markedet, ikke minst blant kompetansespillere, A-segmentet. Det har man ikke evnet. Deres jobb har ytterligere vært å kost/effektivisere all drift. Det har de heller ikke evnet. Tvert om, kostnadene har i alle år vært ekstreme sammenholdt med hva som burde være optimalt. Man har oppført seg som nerder uten kalkulator.

Aspelin sier også: «Enerettsmodellen er ikke løsningen».

Korrekt. Jeg skrev selv en helsidens artikkel i Stallskriket på 1990-tallet om at NR som stiftelse burde omdannes til et A/S. Argumentene for dette er mange, ikke minst for å profesjonalisere ledelse og drift. Målet må være midler til «formålet», ikke at noen ex-politikere skal ha et tidsfordriv.

I TGN av 16. juni blir styreleder Silvija Seres spurt av bladet: «Tidligere beregninger viser vel at tapsgrenser for hestespillet med sitt betydelige kunnskapselement, er en økonomisk katastrofe?».

Styrelederen pr 2020 svarer: «Ikke nødvendigvis om vi klarer å utvikle nye attraktive spill til nye grupper spillere, samt at vi klarer å beholde dybden av våre spillere med et skikkelig ansvarlighetsregime».

Politisk prat. Alle bedrifter i Norge følger eller bør følge 80/20-regelen, som sier at det er avgjørende for en bedrift å konsentrere markedsføring og kommunikasjon inn mot 20 % av kundemassen som representerer 80 % av omsetningen. Det er å jobbe målrettet.

Rikstoto har i alle år med Harald Dørum som direktør, og et styre som ikke har fungert, hatt fokus på å verve nye, gjerne unge spillere. Denne rekruttering er kostbar, også tatt i betraktning at denne gruppe spillere har begrenset med midler å nytte til spill, spesielt hvis vi også ser dette i en sosialpolitisk sammenheng.

For noen tusen kompetansespillere og entusiaster med en romslig personlig økonomi, er det annerledes.

For 10-15 år siden deltok jeg personlig med en årlig brutto omsetning på 3-4 millioner kroner årlig. Noe frisk kapital til tider, og mye som resirkulert kapital, dvs beløp hentet fra gevinster. Det er denne type spillere som har fokus på TBP-forutsetningene, naturlig nok. Man har da en kalkulator……

I Spillerforeningen og blant kanskje 150 av de fremste entusiastene for 10-15 år siden, var vår omsetning i et tilsvarende volum. Disse 150 spillerne/ spillermiljøene representerte derfor totalt: kr 3.000.000,- x 150, som gir en årlig totalomsetning på 450 millioner kroner. Når omsetning er redusert de siste år med ca 600 millioner kroner fra 3,9 milliarder brutto, da skjønner man vi representerer en betydelig andel i dette volum.

Oppgangen i omsetning frem mot 2010-2012 kom fra denne gruppen, og sideeffekter fra denne gruppen kompetansespillere. Styreleder Mattis Aspelin og NR-styrene på den tiden, og senere, har hatt ingenting med veksten å gjøre, slik han nevner. Det er et selvbedrag.

Med Harald Dørum og hans manglende forståelse for argumentene fra USA-professor Thalheimer/ redaktør Bjørn Håkonsen/ investor Harald Ruud, må nedgangen i omsetning de siste årene tilskrives et frafall i interesse og omsetning fra «våre» kompetansemiljøer.

Personlig spiller jeg mer selektivt i dag. Færre dager, langt lavere beløp, og mest som en beskjeden underholdning, nesten som en uskyldig liten test av meg selv, et tidsfordriv. Som da jeg i min ungdomstid løste kryssord i alle ukeblader, testet meg selv, uten å sende inn løsningene.

Dessuten nytter jeg mye tid på investering i børsnoterte papirer, billedkunst/ gjerne ekspresjonisme, flere kulturtilbud og eiendomsprosjekter i Russland og Baltikum, for å nevne noe. Nerdene innen Norsk Rikstoto har tapt mye omsetning og interesse ved frafallet av personer som meg.

Hvis man ønsker å rette opp og ta riktige kursvalg inn mot A-segmentet, da er det bare å lese flere av fagartiklene på www.spillerforeningen.no.

Harald Ruud,
Spillerforeningen