Problemet

Antall starthester går ned, antall spilleløp går ned, tilskuerantallet på banene går ned, spillet retter seg i økende grad mot løp i utlandet (dog i stor grad gjennom NR), spillet går i økende grad over nettet og mindre gjennom kommisjonærene, spilltilbydere uten konsesjon i Norge krafser i det norske markedet (så vidt jeg forstår uten særlig suksess så langt, men det kan endre seg).

Hestesportens hovedproblem er økonomien, og de økonomiske rammebetingelsene. Rammene gjelder i første rekke premieinntekter fra løp, mulighetene for å holde kostnadene nede, og ikke minst skatte og avgiftsforhold. Problemene er ikke nye. De har vært der i tiår, men synes å bli stadig mer akutte.  Hestesporten med Det Norske Travselskap (DNT) i spissen, har tatt opp problemene med myndighetene ved flere anledninger. Det så langt tydeligste innspillet var i møte med Stortinget i oktober 2014, der det ble fremmet ønske om et politisk utvalg for å utrede hestesportens rammebetingelser. Hvorvidt myndighetene anser at de har kvittert ut dette ønsket i Meld. St. 12 (2016-2017), vites ikke, men denne meldingen (som jeg har omtalt på: https://spillerforeningen.no/index.php/39-nyheter/351-norsk-politikk-for-totalisatorspill-pa-hester-hvor-er-vi-og-hvor-gar-vi ) må ses på som et gjesp i forhold til de problemene hestesporten i Norge nå står overfor.

Det er vanskelig å se for seg at myndighetene vil kunne komme opp med noen konstruktive løsninger på egen kjøl. Næringen selv må være drivkraften, og komme opp med begrunnede og vel underbygde (faktabaserte) forslag.
Dersom hele hestesport miljøet hadde hatt en klar og omforent oppfatning om hvordan problemene skulle løses, så ville det kanskje bare vært å trykke på knappen og si kjør. Der er vi ikke.

Hva må gjøres og hvordan?

Etter min mening bør det settes ned et utvalg med medlemmer fra organisasjonene som representerer hesteholderne, travtrenerne, og spillerne, Norsk Rikstoto (NR) og helst også myndighetene, med en myndig leder som har tillit i alle leire, og med et tilstrekkelig stort og kompetent sekretariat som kan gjøre i hvert fall en del av utredningsarbeidet. Hele problemfeltet må kartlegges med deloppgaver innenfor en hovedstruktur.  De utredninger som eventuelt må settes bort, må gis helt klart definerte oppgaver og fotfølges under arbeidet. 
Trolig er det slik at noen problemer kan best løses internt (eller hovedsakelig internt) og noen må løses gjennom offentlig medvirkning. Det vil være en stor fordel næringen før den går til myndighetene kan vise til at det som kan gjøres internt er gjort, eller i hvert fall forsøkt gjort.

Hovedfokus må legges på netto bidrag fra totalisatorspillet, som er det viktigste enkeltelementet for å kunne holde hjulene i gang i hestesporten på et nivå som ligner det vi har i dag. Da må selvsagt både inntekter og kostnader i NR analyseres.

Mekanismene for hvordan inntektene fra spillet fordeles på hesteholderne må ses på. Likeledes hvilke sammenhenger det er mellom banestruktur, og henholdsvis inntekter og kostnader.

Skatter og avgifter er likeledes av meget stor betydning, men det er mulig at togene er gått her. Siden skattespørsmålene er så viktige, bør utvalget uansett gå en runde til på dem.

Siste ord er neppe sagt om NRs monopol på totalisatorspill i Norge, men stortingsmeldingen fra 2016-2017 er så tydelig, at utvalget nok bør la den problemstillingen ligge i denne omgang.  Et annet spørsmål som kan være aktuelt er et nærmere teknisk samarbeid mellom NR og ATG.

Hesteholderne, NR, trenerne ol og spillerne lever i en symbiose hvor ingen kan klare seg alene. Staten legger rammer og skummer fløte. DNT er et naturlig tyngdepunkt i dette bildet og må være motoren i arbeidet. DNT synes nå å ha et godt grep om organisasjonen og med dette eliminert eller i hvert fall redusert spriket i staurbøra innad i DNT. Dermed er en viktig forutsetning på plass for et mer fruktbart samarbeid med Norsk Rikstoto (NR).  Men at dette ikke er lett, er tydelig. Styreleder i NR, som gjentatte ganger har kritisert DNT for manglende samarbeidsevne, har nylig reagert med en gærsur «rør ikke i mine sirkler» på en betimelig uttalelse fra DNTs styreleder om at han ser samtalene med NR er viktige fordi de kan påvirke spilleselskapet. Skulle bare mangle.  
At spillet er til for hestens skyld framgår av de rettsregler som styrer totalisatorspillet, og synes å være allment akseptert av så godt som hele miljøet. Det er på tide at også NRs styreleder innser dette.
Spillerne betaler gildet. Man kan godt si at spillerne som gruppe er en gjeng som er utstyrt med en uvanlig stor tro på julenissen, men det er likevel grenser for hvor langt denne troen kan strekkes. Det er mange friske fraspark fra Spillerforeningen, men den er innforstått med  spillets rolle, og begrunner sine forslag konsekvent med økt bidrag til hesteholdet. Spillerne har en plass i en slik utredning.

En undersøkelse ledet av Svein Morten Buer og gjennomført av konsulentene Gambit har nettopp pekt på dette at sport og spill bare kan løftes gjennom et samarbeid mellom NR, DNT og Jockey klubben. Denne undersøkelsen har hovedfokus på markedsføring. Jeg støtter i utgangspunktet tilnærmingen her, men innholdet blir helt avgjørende. Hvis det bare blir mer av samme slaget langs den veien som NR har gått på, vil det neppe hjelpe stort.

Jeg mener uansett at det ikke er tilstrekkelig bare å se på markedsføring. Det er behov for en større og bredere gjennomgang av de problemer og utfordringer norsk hestesport står overfor, og spillets betydning i den sammenheng.

Til slutt: jeg tror ikke jeg kan få understreket nok at jobben må gjøres grundig og med hovedvekt på analyser og fakta.

Dette notatet blir lagt ut på spillerforeningens hjemmeside, og gitt en egen distribusjon i tillegg.
Det legges i tillegg ut et notat til på hjemmesiden: «Litt om viktige spørsmål for hestesporten nå, og litt mer om tall og tallknusing vedrørende totalisatormarkedet, med hovedvekt på spillavgiftens betydning», som kan ses på som en indikasjon på hvordan jeg mener et utredningsutvalg må angripe de problemstillinger de velger å utrede.

Av Olav Vannebo