Vi går inn i en hyggelig rødvins- og ribbe-periode med gaver til store og små, kanskje mest til barn og barnebarn. Mange kompetansespillere har i høst stilt seg undrende til spilleselskapers kostbare og massive TV-reklame: «Du kan vinne de store pottene uten å ha peiling på hest», eller «Sett inn 200 kroner, og du får 800 kroner gratis å spille for….». Spillerforeningen gjør seg noen refleksjoner over målgrupper og resultater for norske og utenlandske selskapers reklame. Det aner oss at våre skarpe kommentarer, noen skratt og agurker vil denne gang overraske flere av våre lesere.
Styret i Spillerforeningen ønsker medlemmer og gode venner i hestesporten en god familiejul og et generøst og overdådig nytt år!
Markedssjef Morten Tønnessen (NR) i TGN 21. nov: «Reklamen virker».
Over en helside i TGN argumenterer markedssjef Tønnessen for at «reklamen gir god effekt». «Hensikten med reklamen er å bryte ned en barrieren folk har mot å spille på hest», og han legger til «Rikstoto har kartlagt markedet og funnet ut at årsaken til at mange folk ikke spiller på hest, er at det virker for komplisert».
Han viser til en grei omsetning for V75 på 96,5 millioner på Bjerke (fellesspill med Sverige) den 16 november, Axel Jensen-dagen, og at norske spillere omsatte for 20,2 millioner.
Norske spillere omsetter i V75 de fleste lørdager mellom 13,5 og 15,5 millioner. Det er skuffende lavt for Rikstoto’s hovedprodukt, tall som har vært jevnt synkende år for år, tross generell lønnsvekst i samfunnet, og massiv V75-reklame hele tiden. Hovedårsakene til synkende omsetningen er ekstremt lav TBP (mellom 60 % og 29 %, avhengig av jokerbeslag), en TBP som ikke er konkurransedyktig i markedet, færre løpshester som gir mindre spillevennlige eller utfordrende spilleløp, som betyr lavere snittgevinster til spillerne, og en reklame som ikke stimulerer A-segmentet, de viktige kompetansespillerne landet rundt.
Vi har anbefalt en TBP på 65 % for V75 i Norge, at man kopierer ATG i Sverige. Men direktør Harald Dørum lytter ikke. En konkurransedyktig TBP ville økt brutto omsetning automatisk, langt ut over det nivå som ville sikre et bedre nettobidrag til sporten enn hva dagens omsetning bringer. V75 ville i langt større grad markedsført seg selv, som betyr at årlige million-kostnader til lønn og markedsføring kunne bli vesentlig redusert. Vi har beregnet disse faktorer i tidligere artikler her på nettsiden. Det er for så vidt interessant at de lørdagene det er fellesspill med Sverige, da er TBP 65 %. Da ser man at Spillerforeningens argumenter fungerer.
Spillerforeningen vil hevde, med ettertrykk, at V75-reklamen som Rikstoto har nyttet i flere år, virker fordummende, demper omsetning over tid for V75, og er ikke med på å styrke hestesportens omdømme og spillet på hest. Den markedsundersøkelse som markedssjef Tønnessen gjennomførte på vårparten 2017, var dårlig komponert, spørsmålene var til dels tendensiøse, og svarene ble i tråd med hva markedsavdelingen ønsket seg. Legg den undersøkelsen vekk, den tilfredsstiller ikke de nødvendige seriøsitetskrav!
«Sett inn 200 kroner, spill for 800 kroner», heter det i TV-reklamen til et utenlandsk spilleselskap.
Reklame i norske medier for utenlandske spilleselskaper er ulovlig. Spillerforeningen er bevisst på dette, og forholder seg til dette. Når vi nevner budskapet i TV-reklamen, er det for å få frem et viktig sosialpolitisk aspekt.
Når et selskap 3- og 4-dobler ditt innsatsbeløp i casino-produkter, er det ikke fordi de er vennlige og vil deg vel. Dette selskapet vet at du taper hele beløpet på 800 kroner ganske raskt. Selskapet vet at etter en tapsrunde, blir det en ny runde med innsetting av 200 kroner…... Spilleselskapet risikerer ingenting på tross av en høyere TBP, det ligger i spillets natur. Derfor blir slik reklame sosialpolitisk krevende. Noen tusen «svake» spillere med lav selvkontroll lar seg friste i rene lykkespill.
Kulturminister Linda H Helland (Høyre) tar i desember et initiativ for strengere regler overfor distributører av reklame fra London. Etter dialog med EU varsler Kulturdepartementet at «Norge kan gjøre lovene i Norge enda strengere». Vi tar de nye initiativ av hensynet til sårbare grupper, som barn og unge, og de ikke skal bli utsatt en sterk påvirkning av reklame for pengespill. Medietilsynet antyder at pengespillselskapene brukte ca 866 millioner kroner på TV-reklame. «Stortinget får trolig forslagene til lovendringer til behandling i 2018, sier Helleland.
Rikstoto nytter på årsbasis et millionbeløp ekstra til V75-reklame i uken før den 20.de i hver måned. Rikstoto henvender seg da bevisst opp mot uføretrygdede som mottar NAV-penger denne uken. Man utnytter sårbare mennesker, helt bevisst. Er dette kynisk timing av reklamebudsjettet? Vi mener ja, dette er uheldig. Sammen med en TBP som er ekstremt lav, faktisk verdens laveste TBP, får NR-produktene et uheldig sosialpolitisk preg. Målet for Rikstoto synes å være at «svake sjeler» skal tape sine penger raskest mulig. Det skal ikke være mulig, for flertallet, for kompetansespillere, å la egen omsetning resirkulere i spillet, slik Spillerforeningen ønsker, og på den måten sikre en høyere og mer attraktiv totalomsetning.
Spillerforeningen har alltid hevdet at «Spill skal være en sunn hobby og hyggelig forlystelse». Streng selvkontroll, gode strategier for egne spill, ryddighet overfor skattemyndigheter, og et godt vennskap til gode venner innen hestesporten, ligger bak våre ambisjoner. Vi anbefaler produkter hvor du kan bruke dine kvalifikasjoner, din kompetanse. Det er spill på hest med TBP- eller risiko-betingelser som er akseptable, i Norge eller utlandet, poker i lovlige former, og odds-produkter hos Norsk Tipping. Casino-produktene forholder vi oss kun til, helt unntaksvis, en sjelden gang i Monaco eller Baden Baden, når vi er på ferie med våre familier.
Det er casino-produktene som er kulturministerens hovedbekymring, som preger TV-reklamen. Skulle kulturministeren vinne frem med strengere regler for casino-reklame, da får de Spillerforeningen faglige støtte.
Vider Hop: «Den verste banen jeg har kjørt på».
Leangen presenterte baneforhold til V75-løpene lørdag 02. desember som var ekstreme. Det ble nevnt under RD-sendingen at i nordre sving kunne en hest synke 10-15 cm ned i banen!
Dette er ekstremt, gir løpene et parodisk preg. Men det viktigste er risikoen for skade.
Flere hester ble tatt bort fra løpene straks før løpsstart etter hvert som trenere og kusker så at banen, på grunn av værforholdene, ble gradvis verre og verre. Dyktige trenere som Øystein Tjomsland, Lars Anvar Kolle og Kai Johansen var blant de ansvarlige som valgte å stryke.
Stevneveterinær Bredo Furnes vurderte banen, i følge TGN, «til å være i akseptabel stand». Vi var og er helt uenige med veterinæren.
Spillerforeningen er tydelig på at dyrenes velferd, og risiko for skade, alltid må ha prioritet nr 1. Vi skjønner at det er krevende å avlyse, det koster noen millioner når innsatsbeløp skal tilbakebetales. Men det er tragisk hvis flere hester skal bli skadet under løp på slike løpsdager. Det er uheldig og særdeles kjedelig for hesteeiere og trenere om deres hest(er) skal bli langvarig skadet.
Denne lørdagen ville Spillerforeningen ha avlyst V75-løpene. Flere kvalifiserte aktører hadde samme oppfatning. Hvis det hadde vært mulig å vurdere løpsforholdene 1-2 dager tidligere og i forkant, og man også da hadde konkludert med mulighet for avlysning, da bør det være et alternativ i slike enkelttilfeller at V75-løpene flyttes til en annen bane. I dette tilfellet kunne løpene lørdag 02. desember vært kjørt på Biri.
«Å kjøre for å vinne» - hva med Tekno Odin søndag 03. desember, da han ble nr 2?
Reglementet er tydelig, en kusk skal alltid «kjøre for å vinne». Det ble en del debatt på RD og i TGN etter V65-5 med Tekno Odin. Stjernehesten sto på 2180 m, to tillegg, og hadde ikke vært til start siden 15. april. Hesten har vært skadet, og brukt mye tid på å rehabilitere seg sammen med Øystein Tjomsland.
Flere spillere og kommentatorer var tydelige på at Tjomsland ventet for lenge med å kjøre frem, at han kjørte passivt, og at denne passivitet førte til at Tekno Odin ikke vant.
Spillerforeningen vil ikke kritisere Øystein Tjomsland som kusk. At han ville vurdere hesten i første del av løpet, at han ventet med å kjøre frem, må aksepteres. Man kan ikke bruke eller forstå regelverket slik at en kusk alltid skal kjøre og bruke hesten maksimalt i et forsøk på å vinne. Noen tolker regelen slik. Vi er uenige. For det første: En hest er ikke 100 % og spisset for seier 12 måneder av året. Svært få hester er det, og evner det. Formkurvene varierer, det vet vi alle. For det andre: En hest som har vært skadet, må/ bør kjøres med varsomhet. Man kjører ikke en slik hest i bånn.
Vi vil snu problemstillingen rundt. Hva om spillere og kommentatorer vurderer alle hensyn, tar hensyn til at en dyktig kusk må kjøre en hest ut fra tilstand og forutsetninger der og da, og at dette kan bety at en hest ikke alltid blir kjørt for å vinne. Alle vet at en del hester blir kjørt slik i noen løp, spesielt etter sykdom og lengre fravær fra løpsbanen. Dette er virkeligheten, og dette bør spillerne vurdere når de setter opp sine systemer. Dessuten er Tekno Odin med sine 10,4 millioner innkjørt et unikum. Vi ønsker alle at Tjomsland kjører denne hesten for å sikre holdbarhet, slik at vår kjære Tekno Odin, som er kun 9 år, får flere år i løpsbanen. Alle ønsker vi å se denne hesten mange ganger de neste årene.
Må vi selge alt?
Det er inngått en avtale med Selvaag Bygg, som har sikret seg opsjon på deler av Bjerke travbane. Opsjonen gjelder et attraktivt område som ikke skal nyttes som ren løpsbane. Salget kan gi travsporten over en milliard i inntekter, skriver TGN.
Spillerforeningen ber om varsomhet. Er det riktig å selge dette arealet ved landets hovedbane? Nå er avtalen skrevet, travsporten er i en bordet fanger situasjon, men ønsker vi at dette skal skje? Vi er i sterk tvil. Dette betyr blant annet at Bjerke ikke blir nyttet som treningsbane en gang i fremtiden. Miljøet ved banen blir helt endret.
En underliggende faktor er hestesportens meget anstrengte økonomi. Det er «salgs- og omstillings-prosjekter» ved flere baner, som Forus og Drammen. Skal hestesporten spare seg til fant? Drammen er en 800-meters bane, og en nedleggelse kan være naturlig, men Bjerke….??
Hovedproblemet ligger i de strategier og resultater fra spillet som har vært gjeldende de siste 11 år med Harald Dørum som direktør. Stagnasjon på grunn av en rekke feilvurderinger, dårlige produktbetingelser, unødvendig høye driftskostnader, synes å tvinge frem at travsporten skal selge unna «arvesølvet» fremfor å lytte til USA-professor Thalheimer, som verdens fremste ekspert, (rapport til Rikstoto i 2001), og de mange godt kvalifiserte råd for spillets forutsetninger som Spillerforeningen har lagt frem opp gjennom de siste 20 år.
Det aner oss at vi i fremtiden kan komme til å oppleve at kapitalinntekter fra salg av eiendom skal nyttes til ordinære driftskostnader. Vi sier blankt nei til dette! Skjer det, da graver man hestesportens grav!
Skal «utlandet» bli redningen?
I år er det 100 færre løpsdager enn i 2010. I 2009 ble det kjørt 4.774 løp. I 2017 ble det kjørt 3.750 løp. På 8 år har Norge fått 1.000 færre løp!!
Norsk Rikstoto trøster seg med at «nedgangen i omsetning til norske løp reddes av utenlandsspillet». Omsetningen til norske løp totalt fra norske spillere gikk ned med 45 millioner de første 9 månedene av 2017, samtidig gikk spill til utlandet gjennom Rikstoto opp med 83 millioner. Baneomsetning og omsetning gjennom kommisjonærer går ned med ca 10 % hver. Banene har tapt 10,8 og kommisjonærene har tapt 152 millioner i omsetning sammenlignet med 2016. Omsetning totalt pr løp har gått med fra 2016 til 2017 med 6,3 millioner.
Trenden er klar. Norge taper og taper, spill til utlandet går gradvis opp. De faktorer som slår ut er bedre utenlandske spilleløp (jevnere og mer uforutsigbarhet), bedre sportslig kvalitet, mer varmblods, høyere TBP i V75 for spill til Sverige, og et 5 pluss-spill som frister lottosegmentet.
Når det gjelder 5 pluss til Frankrike, bør spillerne tenke over at man vinner kun reelle penger hvis man har 5 rett, enten i vilkårlig rekkefølge eller at man treffer med alle 5 hestene i rekkefølge. At man i tillegg skal få inn et lykketall blant 3.000 aktuelle, er hinsides det mulige. Toppgevinster i 5 pluss kan du bare glemme. Bevisste norske spillere bør forholde seg til at i 5 pluss får man som oftest 4 rett, eller færre. Da får man kun tilbake innsatsbeløpet. Mest sannsynlig så taper man 100-200 kroner ved ordinært spill. Dette er ikke et spill for kompetansespillere. Lotto-elementene er for utslagsgivende til at spillet kan være attraktivt.
Spillerforeningen er dypt bekymret for utviklingen hvor lotto-preget er dominerende. Vi har vært det i flere år, og vi har gitt tydelig uttrykk for dette. Samtidig har vi gjennom konstruktive innspill kommet opp med gode råd til Rikstoto-ledelsen. Men hverken styret eller den administrative ledelse evner å lytte, slik man lyttet og hadde fellesmøter med oss i Spillerforeningen i perioden 1995-2006, før Dørum-epoken.
Hvorfor skjuler direktør Harald Dørum kortene? Hvorfor så mye hemmelighet?
Forutsetningene eller de underliggende administrative og avtalte faktorer for spillet til utlandet, Sverige og Frankrike, og rammen for «Eksperten-konseptet» blir hemmeligholdt. Dette gjør at det krevende å sette opp et eksakt driftsregnskap for spillet til utlandet, og enda mer krevende, for spillet og virksomheten gjennom Eksperten. Men kompetanse-personer snakker jo sammen, vet mye, og da får vi et kvalifisert grunnlag å trekke våre meninger ut fra.
Når vi er bekymret for dette, er det fordi hestesporten, som en medlemsorganisasjon, må ha innsikt, slik at de føler seg komfortable med utviklingen og grunnlaget for utviklingen. Når totaltallene for omsetning og driftskostnader på årsbasis, slik de fremkommer i årsmelding og regnskaper, er dypt bekymringsfull lesning, da er det all grunn til å gå inn i faktorer som Spillerforeningen her etterlyser. Det er like forunderlig at TGN-redaktøren etterlyser de samme faktorer.
Hva er provisjonen til utenlandske spilleselskaper i Sverige og Frankrike? 4 %? 7 %? Det spekuleres i ca 6,5 %. Hva med de kostnader i lønns- og reklamebudsjettet hos Rikstoto som skal sikre omtale og markedsføring av spillet til utlandet? Når vi trekker fra disse kostnader, hva blir nettobidraget fra spill til utlandet? Og til slutt – hva blir totalkostnaden når dette spillet «stjeler» omsetning fra spillet til norske baner? Hvilke negative konsekvenser får dette for norske trenere, kusker og hesteeiere? De siste årene har flere dyktige trenere trukket inn årene, som dyktige Per Dave Holtung. Dette er illevarslende. Når antallet dyktige heltids-trenere går ned på grunn av elendige løpspremier i Norge og dårlige forutsetninger, i hovedsak skapt av Rikstoto og Harald Dørum, da må noen rope et varsko.
«Eksperten-konseptet» har Spillerforeningen kommentert flere ganger. Hvorledes er avlønning av aktørene? Hvor mye tapper de av potten, som burde vært nyttet til løpspremier og sportens «reelle» driftsgrunnlag? Dette er ingen kritikk av de personer som er involvert i «Eksperten-konseptet». De gjør sin jobb, og har forhandlet frem de forutsetninger de nytter. Men for hestesporten er konseptet uheldig – både fordi konseptet har en særkostnad til drift, og fordi konseptet endrer adferd i kompetansemiljøer av spillere. Rikstoto reduserer en sunn aktivitet og interesse blant mange hesteeiere og spillere, som istedenfor å ha et eget engasjement til løpsanalyse og en sunn hobby, flytter tidsbruk over til «Eksperten-konseptet». Flere tusen entusiaster blir rett og slett passivisert i sitt spill og sitt engasjement. Denne adferdsendring er sterkt negativ for hestesporten, og slår ut på flere negative måter, ikke bare i omsetningen.
Derfor etterlyser vi en god og troverdig økonomisk driftsoversikt for «Eksperten-konseptet». Hva er provisjoner, hva er lønn, hva er reklame, hva blir kostnaden i endret adferd hos entusiaster? Men Harald Dørum ønsker ikke å legge frem de totale kostnader. De vil vise at «Eksperten-konseptet» egentlig ikke har livets rett. Det burde aldri vært innført.
God jul til medlemmer og venner innen trav- og galopp-sporten!