Norsk Rikstoto «frykter dramatisk nedgang i spillet» etter at myndighetene har fremmet krav om registrert spill og tapsgrenser. Det antydes i et «worst-case-scenario» fra styreleder Sissener i et intervju i TGN 17. oktober at nedgangen etter 01. januar 2018 kan bli opp mot 20 prosent.
05. oktober mottok Spillerforeningen i en egen sak noen merknader fra Lotteritilsynet, en klage med referanse til foreningens nettside. De viste til lotteriloven, pengespilloven og totalisatorloven. Vårt svar til tilsynet er gjengitt nedenfor. Lotteritilsynet konkluderer i svar av 20. oktober at «de ser ikke grunn til å følge opp denne sak nærmere». Da gjenstår bare å spekulere over hvem i organisasjonen hos Norsk Rikstoto som ikke har den nødvendige juridiske bakgrunn når de sender inn en grunnløs klage uten at den nødvendige dokumentasjon foreligger? Spillerforeningen kommenterer sakene nedenfor.

«Frykter dramatisk nedgang».

Den sindige og dyktige styrelederen i DNT, Knut Weum, sier at «Vi tror ikke nedgangen i spillet blir på så mye som 20 prosent». Spillerforeningens kompetansespillere er enige med Weum.

Gaute H Groven skriver:

Registrert spill er nok en del av den utvikling som skjer på dette område, med alle de momenter av risiko som tilbydere av spill har globalt, men også nasjonalt. Det er viktig å komme frem til et regelverk som ikke struper enhver form for aktivitet hos spilleren, enn si tar fra oss lysten til å spille.

Hvis tapsgrenser skal settes generelt, blir det helt feil, i alle fall for hestesporten, men antagelig også for fotball. Lotto og andre former for loddsalg, er noe annet.

Jeg vil tro at NR er i stand til å se hver enkelt spillers mønster, hvis de har nyttet alle datakostnadskroner fornuftig. I forsikring (Groven har mange år bak seg i forsikrings-bransjen) er vi i hvert fall i stand til å analysere risikobildet hver enkelt kunde er eksponert for på en ganske god måte. Med et slikt utgangspunkt bør NR kunne sette tapsgrenser for hver enkelt kunde slik at den tjener sin hensikt, uten å legge unødvendige hindringer i veien for kundens spill.

Jeg har vanskelig for å sette meg inn i hodet til en frekvens-spiller, som kjører seg fullstendig tom på rekordtid. Alarmklokkene må jo ringe hvis en slik spiller kommer tilbake etter kort tid med store innsatser og deretter går ned i kjelleren igjen. Men å sette konkrete kronebeløp som tapsgrenser på generell basis, vil etter min mening være totalt ødeleggende. Da snakker vi ikke om 20 % omsetningsreduksjon…….

Larry Thomas Morris skriver:

Dette er noen raske strøtanker. Rikstoto har sikkert tall på hvor mye som er anonymt spill. Når man vet denne andelen, så må man anslå hvor mange av disse det er som vil slutte å spille fordi de ikke kan spille anonymt. Jeg tror det blir vanskelige å anslå på forhånd hvor mye omsetningen vil falle. 20 % høres kanskje mye ut.

Rikstoto har muligens også tall på hvor stor tilbakebetaling de anonyme spillerne har kontra de registrerte. Hvis de anonyme er bedre til å spille, vil det være en fordel for de registrerte at de anonyme slutter å spille, og dermed vil de registrerte øke omsetningen sin.

Hvis det er motsatt, da vil frafall av anonyme føre til at mange registrerte også faller fra, fordi det blir vanskeligere å gå med overskudd.

En del spillomsetning vil bli flyttet utenlands. Penger som går ut av landet, er tapte kroner fordi de ikke lenger blir omsatt i Norge. Hadde de blitt i Norge, hadde de tross alt gitt inntekter til statskassa i form av mva og andre avgifter, selv om de i utgangspunktet er svarte penger.

Selv spiller jeg registrert, men mener at den økende overvåkningen fra myndighetenes side er en uting, og at dette er enda et skritt i feil retning. De har jo planer om å fase ut bruk av kontanter, og da blir vi jo 100 % eid av banker og myndigheter. Veien til negative sparerenter blir da veldig kort når man ikke har kontanter som i det minste gir 0 % i rente.

Olav Vannebo skriver:

Personlig spiller jeg nesten utelukkende registrert på nettet, og har vanskelig for å se helt luktfrie argumenter mot et krav mot dette. Det kan likevel være interessant med en analyse av hvilke utslag det kan gi på spillomsetningen. Da må det graves frem det som finnes av tall, så må det estimeres og guestimeres noen tapsbegrensninger. Dette behøver ikke gjøres veldig komplisert. Selv om det kanskje må gjøres noen gjetninger, vil selv en følsomhets-analyse av hvordan spillomsetningen vil variere med ulike antakelser på parameterverdiene kunne gi bra støtte for nærmere vurderinger.

Jeg synes uansett vi bør stille oss positive til å få tall på bordet (og da tenker jeg helst bedre og mer interessante tall enn de som så langt har vært offentliggjort), og så tar vi diskusjonen derfra.

Frode Sælensminde skriver:

Jeg tror Bjerke travbane og et par andre baner merker oppgang på vanlige dager, også ved krysspill, når «anonyme» spillere rømmer sine kommisjonærer, som da blir den store taperen.

Harald Ruud skriver:

Norsk Tipping er i mindre grad enn Norsk Rikstoto preget av omsetning med større beløp av svarte penger. Trav- og galoppsporten er dessverre preget av omsetning med uregistrerte midler. Det betyr at den enkelte aktør – spillerne, trenere, oppdrettere og hesteeiere – bør ta opp dette tema med Vår Herre og de moralske og etiske lovstandarder som skal gjelde for vårt samfunn. Et ubehagelig tema for flere, men dette fokus blir ett av temaene når kravene om registrert spill og tapsgrenser gjør seg gjeldende. Dette vet Norsk Rikstoto, og dette vet politikere og administrasjonen i departementene.

Som mangeårig og aktiv liberal-konservativ politiker har jeg drøftet temaet «svart økonomi» med politikere i de fleste partier, aktører med bakgrunn fra Storting og politisk ledelse i departementer. Jeg har hatt mang en interessant samtale om «hvordan bekjempe svart økonomi?» og «hvordan kan vi begrense denne virksomhet, noe som er særdeles viktig når deler av denne svarte økonomi nyttes til finansiering av narkotika og annen kriminell virksomhet?». Overfor flere kjente politikere, som også har vært med meg på Øvrevoll eller Bjerke, har jeg spurt: Vil det være riktig at svarte penger, f.eks fra liberale yrker i visse bransjer, får kanaler (som ved spill) slik at disse midler kommer tilbake som registrerte midler i samfunnet? Bør vi, i en bred forståelse av temaene, akseptere en form for hvitvasking? Dette er et vanskelig tema, og spesielt for mange politikere, som kategorisk er negativ til at svarte penger sirkulerer i samfunnet.

Personlig er jeg enig i streng og ryddig kontroll med all næringsvirksomhet, slik at all omsetning i alle typer firmaer blir registrert og blir moms- og skattebelagt. Jeg er tilhenger av ryddighet og ærlighet, selv om jeg i alle år har fått med meg at skatteetaten har krevende oppgaver.

En liten spekulasjon: Vil brutto omsetning gå noe opp i november og desember 2017 når en del spillere, som deltar med svarte midler, ønsker å nytte «gammelt regelverk» for å hvitvaske penger før årsskiftet? Det er naturlig å anta at dette kan skje.

Personlig er jeg enig i de sosialpolitiske krav som myndighetene har overfor spillbransjen. Kravene om tapsgrenser og registrert spill har sitt utgangspunkt i disse hensyn. I denne setting viser jeg til mange artikler på www.spillerforeningen.no hvor vi har rettet søkelyset og kommet med konkrete forslag til forbedringer. Spillbransjen – og det gjelder ikke minst Norsk Rikstoto – bør ha et mer aktivt fokus på selvkontroll, selvjustis, ryddighet i spill, at spillerne bør føre personlige regnskaper, at spillerne bør ha sunne og gode rutiner for egen deltakelse. Spillerforeningen har alltid hevdet at «spill skal være en sunn hobby og hyggelig forlystelse».

Det meste av mitt personlige spill har de siste årene vært registrert spill, også når jeg frekventerer banene. Det er like greit å få gevinstene rett inn på bankkonto, som å gå rundt med noen sedler i lommene.

Omsetningen vil gå ned som en følge av de krav som myndighetene har fremsatt, og som skal gjelde fra 01. januar 2018. Merknadene til Larry Thomas Morris, nevnt ovenfor, er nær sannheten og hva som vi kan vente oss. Skal belastningen bli dempet, da blir det enda viktigere at Norsk Rikstoto får frem vilkår og betingelser for produktene som er reelt konkurransedyktige sett opp mot tilbydere av spill fra flere land. For oss i Spillerforeningen betyr det et klart råd til styret i Norsk Rikstoto, som bør børste støvet av Thalheimer-rapporten fra 2001. Dette tvinger seg frem, noe vi har påpekt i 15 år.

Ny skivebom av direktør Harald Dørum, og/eller andre i NR-organisasjonen, når de har fremmet grunnløse krav overfor Lotteritilsynet mot en artikkel på Spillerforeningens nettside.

Noen år tilbake ble Spillerforeningen ved daglig leder, Harald Ruud, og daværende webmaster, Eirik Stillingen, stevnet av Lotteritilsynet etter krav fra ledelsen i Norsk Rikstoto, og måtte møte i Hedemarken Tingrett. Saken er omtalt tidligere på nettsiden.

Saken ble avsluttet denne dagen ved at den erfarne dommeren kom med muntlig kritikk av politijuristen fra Hamar, da det ble hevdet at «Lotteritilsynet bør ikke bruke tid på å ta ut en stevning, og fremme krav som det ikke er noe juridisk grunnlag for, og som ikke vil føre frem her i tingretten….». Han frikjente faktisk Spillerforeningen på direkten……

Nå i 2017 har igjen NR-ledelsen vært i kontakt med Lotteritilsynet, og igjen har NR funnet noe som de ønsker å kritisere. Dette er helt unødvendig, er feil bruk av tid og ressurser, og denne gang kom et greit svar fra Lotteritilsynet, datert 20. oktober 2017.

Tilsynet skriver: «Lotteritilsynet takker for deres opplysninger i brevet datert 10. oktober 2017, og ser ikke grunn til å følge opp denne saken nærmere på nåværende tidspunkt».

En slik konklusjon burde NR-ledelsen skjønt selv før de postla sin klage. De har da annet og mye som er langt viktigere å holde på med……..

Spillerforeningen har som ambisjon å være en konstruktiv samarbeidspartner for Norsk Rikstoto og hestesportens organer. Vi hadde eksempelvis et ryddig, åpent og greit samarbeid med tidligere NR-direktører Odd Johnsrud og Arne Herberg i årene 1995 – 2006. Vi var gode rådgivere, som ofte ble ringt opp, og som årlig hadde flere møter med NR-ledelsen. Flere riktige og viktige tiltak ble iverksatt i nettopp denne 10-års perioden. Men i årene med direktør Harald Dørum som leder, har mye stagnert opp mot hva som burde vært oppnådd av resultater – det gjelder omsetning i spillet, og i viljen til en fornuftig dialog med landets fremste kompetansespillere.

Dette er brevet som Spillerforeningen sendte Lotteritilsynet, synspunkter som åpenbart ble tatt til etterretning av tilsynet:

LOTTERITILSYNET
Attn.: Silje Sægrov Amble
Asker, 10. oktober 2017.

SPILLERFORENINGEN -  NETTSIDEN.

Viser til deres ekspedisjon av 05.10.17 og hyggelig telefonsamtale med Margrete Joleik Jonstad.

Vi er overrasket over henvendelsen. Vi kan ikke se å ha kommet med noen informasjoner i artikler på nettsiden noen gang over de år nettsiden har vært operativ og som bryter med lotteriloven, pengespilloven eller totalisatorloven.

Vi er imidlertid åpne for et konkret samarbeid med Lotteritilsynet, og vil selvsagt justere setninger og innhold hvis/når dette blir påpekt og det er et rettmessig grunnlag for kritikk.

I samtale opplyste førstekonsulent Jonstad at tilsynets anmerkninger var knyttet til artikkelen med overskriften «Kampen om 40 milliarder». Vi anmoder Lotteritilsynet om å redegjøre for hvilken setning eller hvilket avsnitt i artikkelen som bryter med lovverket, og som tilsynet mener bør bli skrevet om/ slettet. Artikkelen drøfter et internasjonalt marked for bransjen, utfordringer og krav, slik vi også kjenner slike temaer drøftet i TV og andre medier, og da innenfor ytringsfrihetens rammer og lovklarerte prinsipper.

Generelt.

Spillerforeningen er godt kjent med lovverket og rammene for Lotteritilsynets virksomhet. Vi har faktisk fått medhold tidligere hos Kulturdepartementet, da Spillerforeningen fremmet forslag til endring i lov- og regelverk, da vi konkret påpekte utilstrekkelighet i lovverket når det ikke var samsvar mellom markedsføring, lovens sosialpolitiske intensjon og produktet som Norsk Rikstoto og spilleselskapene presenterte. Dette nevnt som eksempel på at Spillerforeningen deler de intensjoner myndighetene har mht kontroll av bransjen, spesielt de sosialpolitiske rammer som sentral myndighet har trukket opp, og som vårt samfunn i det store og hele er enige om.

Spillerforeningen er en liten vennegjeng med norske entusiaster av skandinavisk hestesport. Vårt utgangspunkt er at «spill skal være en hyggelig hobby og en sunn forlystelse».

Vårt engasjement er særlig knyttet til:

• At spilleselskapet sikrer de økonomiske midler til «formålene», slik myndighetene har ambisjoner om, dvs at Norsk Rikstoto sikrer en sunn driftsøkonomi for norske hestesport (noe de ikke har evnet de siste 10 år).
• At produktene og markedsføring er knyttet til en sosialpolitisk og akseptabel ramme (noe som ikke er tilfredsstillende ivaretatt hos Norsk Rikstoto).
• At Norsk Rikstoto og Norsk Tipping fremstår som mer konkurransedyktig sett opp mot den internasjonale konkurranse.

Når det gjelder det europeiske marked, som vi har omtalt i flere artikler på vår nettside, er det viktig å være klar over de grunnleggende konkurransetrav. Hovedforutsetningen for spillets produkter, sett både for de spillersegmenter som har kompetanse for dette, og de segmenter som ikke har slik kunnskap (flertallet), at tilbakebetalingsprosenten er optimal, eller tilnærmet optimal. Når eksempelvis Norsk Rikstoto har hatt en stagnert omsetning, som har gitt en driftsøkonomi innen sporten som har vært og som er direkte usunn med uendret nivå på løpspremiene til trenere og hesteeiere over ca 10 år, da er det viktig med konstruktive innspill som justerer kursen.

Spillerforeningen besitter denne kompetanse. Det var vår forening som sikret at Norsk Rikstoto fikk utarbeidet Thalheimer-rapporten i 2001 i et samarbeid med USA-professor Thalheimer. Rapporten drøfter optimale rammer for Norsk Rikstoto, som skal sikre et tilfredsstillende nettobidrag fra selskapet til DNT og norsk hestesport. Dessverre har ledelsen i Norsk Rikstoto ikke fulgt opp de viktige tilrådningene fra verdens fremste ekspert etter 2006 under direktør Harald Dørum, og de negative økonomiske utfordringene for hestesporten er derfor resultatet.

Når vi nevner disse forhold i svarbrevet til Lotteritilsynet, er det for å understreke noen av de viktige engasjement som Spillerforeningen har, og som vi vier oppmerksomhet på nettsiden. Vi vet at mange innen sporten – trenere og hesteeiere – deler mange av våre synspunkter og tilrådninger.

Det er vår oppfatning at Lotteritilsynet burde ha noen oppgaver i denne setting. Når myndighetene har trukket opp noen mål for monopolselskapene innenfor enerettsmodellen, da burde kontrollorganet satt tydelige og konkrete resultatkrav til selskapene. Det gjør de ikke.

For øvrig viser vi til et stort antall ryddige artikler om disse temaer, og andre temaer, på Spillerforeningen.no over en del år.

Imøteser tilbakemelding.

Mvh
For Spillerforeningen
Harald Ruud