Aastorp, Groven, Sælensminde og Rosenlund med gode forslag.

Mange norske spillere ønsker jevnere løp med høyere vanskelighetsgrad. Det vil styrke spillet hos Norsk Rikstoto og gi høyere snittpremier. Kompetansespillere har dette som et tydelig krav etter lange perioder i 2013 med lave gevinstbeløp i V75, V65 og V5.

Terje Aastorp (Akershus), Gaute Groven (Buskerud), Frode Sælensminde (Vest-Agder) og Stein H Rosenlund (Hedmark) lanserer i denne artikkelen flere tiltak som DNT, sportssjefene og Norsk Rikstoto bør lytte til.

Her er forslagene fra flere kompetansespillere:

1. Volteløp må oftere bli skrevet ut slik at gode hester kommer på 20, 40, 60, 80 eller 100 meter tillegg.
2. Løp med autostart må bli skrevet ut slik at formhester og hester med mest innkjørt kommer i bakspor, dvs spor 9, 10, 11 og 12. En tilsvarende vri vil være å plassere de antatt beste hestene i sporene 7, 8, 9, 10, 11 og 12.
3. Flere svenske hester bør bli invitert til å delta i V75- og V65-løp i Norge.
4. DNT må innføre regler som straffer hester og trenere som bevisst stryker hester som har kommet i de dårligste startsporene, såkalt «sporsyke».

Gaute Groven skriver: «Det er alltid positivt med nye innspill, og gode og gjennomtenkte endringer er ofte en mangelvare. Terje har gode poenger, og de bør avgjort gjøres til gjenstand for nærmere evaluering».

Frode Sælensminde skriver: «Det tiltaket som Terje lanserer for autoløp, er noe svenskene kjører ofte med i V64. Da kommer det en smell i ny og ne».

Frode Sælensminde skriver foran V75-løpene på Biri 08. februar: «Etter siste strykning i eliteløpet, (vunnet av Broadway Legs), blir jo hurtigklassen i Norge bare en parodi. To av de beste er i Frankrike, og da har Stall Hamre kontroll på konkurrentene. Horpestad og Aarum kan gjerne kjenne sin besøkelsestid og sende noen av profilene til Norge».

Stein H Rosenlund skriver: «Synes dette er gode ideer. Det handler jo om å øke vanskelighetsgraden og lage jevne løp, også på autostart».

Hvorfor disse tiltakene?

Forslag nr 1 og 2 er viktige forslag da formhester og hester med høyere grunnlag får en noe mer krevende reise frem til målstreken. Når gode hester må runde feltet, vil de bruke krefter i spor 3 og 4, og da vil løpene bli mer seervennlige og spillemessig mer interessante.

Utfordringene for DNT og sportssjefene, som skriver ut løpene, er hvilke kriterier og kriteriegrenser som skal trekkes opp. Det er viktig at disse er godt gjennomtenkte, og er lansert slik at forutsetningene for løpene bygger på forutsigbarhet og langsiktighet. Trenere og hesteeiere er selvsagt avhengige av forutsigbarhet når de skal prioritere løp for hvert enkelt individ.

Vi skjønner at noen trenere og hesteeiere vil være negative til tiltakene. «Mye vil ha mer», er det jo noe som heter. Spillerforeningen mener like fullt at forslag 1 og 2 bør få bred tilslutning, ikke minst når tiltakene har stor betydning for spillets grunnlag – og dermed spillets interesse og omsetning.

Flere svenske hester i V75- og V65-løp vil gjøre løpene mer uforutsigbare. Det vil alltid være interessant for det spillende publikum å se gode og nye individ som hevder seg godt i løpene. Kanskje vil en og annen trener antyde at dette vil skjerpe konkurransen, og kan føre til at premiebeløp blir eksportert over grensen til nabolandet. Jo, det kan være riktig. Men utfordringen må jo ligge i at gode og mellomgode hester i Norge bør søke til løp i Sverige, som en økonomisk motvekt. Vi kan ikke i Norge bare konsentrere oss om å skjerme «middelmådighetene» fra konkurranse……

TGN har en interessant oversikt over «sporsyke» på side 3 den 06. februar. Spillerforeningen deler de oppfatninger som redaksjonen nevner, og forslagene til straffetiltak. TGN skriver: «Flesteparten av hestene som strykes på transporthinder, har de dårligste sporene. Fra og med 01. februar ilegges hesten fem dagers innmeldingsforbud om ikke det fremlegges kvittering». Eneste mulighet for å få opphevet sperren, er å vise frem kvittering fra bergingsbil eller verksted som forteller at kjøretøyet har trengt assistanse/ reparasjon. Det skal bli interessant å følge utviklingen. Kanskje er dette tiltaket alene tilstrekkelig til å begrense «sporsyken» til et minimum. Ingenting er bedre. Skulle tiltaket ikke fungere fullt ut godt nok, da kan det være aktuelt å gi mer enn fem dagers innmeldingsforbud og/eller en pengebot av en viss størrelse.

Vi minner om at hester som har trukket spor 9-10-11-12 på auto, og som er gode formhester, de vil bli gitt en viss vinnersjanse av en del spillere. Slik sett blir kryss bredere fordelt i spillet, noe som er bra. Da blir det uheldig at noen trenere trekker hester, når deres hest får et dårlig spor. «Sporsyken» er derfor alvorlig for spillet. Det vil være svært uheldig for spillet om alle hester på tillegg er hester som ikke kan vinne løp…..!

Kr 1,- som innleveringspris for V5 og kr 2,- i trippel ble gjeninnført i begynnelsen av februar. Hva mener Spillerforeningen?

Spillere har hatt delte oppfatninger, men vi har det totolinntrykk av de «gamle» beløpene var godt innarbeidet, og var en viktig del av grunnlaget for spillet hos mange.

En faktor som ikke har fått mye oppmerksomhet i denne debatten, er at V65 gradvis har blitt et hovedspill ved banene flere ganger i uken, mens V5 har fått en sekundær rolle. V5 har blitt et spill som legges inn i menyen på slutten av dagen, etter V65, neste for å tappe mest mulig ut av en gruppe spillere som har særlig fokus på V-spillene. Det er viktig, når man sammenligner omsetningene for V5 over lengre tid, at man tar høyde for denne forutsetning.

Tidligere var V5 hovedspillet til store deler av kompetansemiljøene. Ikke minst vi i Spillerforeningen har merket dette når vi har drøftet produktutvikling og forutsetninger for spillet. I mange år har f.eks en endring i tilbakebetalingsprosenten for V5, en hevning fra kun 65 % til 70 % i første omgang, vært sterkt ønsket. Ikke bare for å gjøre spillet i seg selv mer interessant, men fordi en justering av TBP vil gi en betydelig økning i omsetning, som igjen vil sikre et bedre nettobidrag til sporten. Flere vil rett og slett spille mer og for større beløp ene og alene fordi produktet er mer interessant spillemessig. At V4 har fått stor interesse de siste årene, skyldes ikke minst at TBP i V4 er på 75 %. Dette gir automatiske utslag i markedet, uavhengig av om spillerne vet dette, eller ikke.

Når man får frem denne effekten i markedet, da vil også behovet for en svært kostbar TV- og mediareklame bli dempet. Økt omsetning, økt nettobidrag og lavere kostnader bør være som musikk i ørene til Norsk Rikstoto, skulle vi tro…….?