Denne gang om kjørestil i løpsbanen, om genmanipulert bryggerihest  til start både på Solvalla og Bjerke og DNTs overstyring. 

TGN nr 40: Erik Killingmo: ”Tøff matching gir tøffe hester”.

”Det nytter ikke å spare seg til å bli god”, sier treneren som har hatt ansvaret for en rekke gode hester opp gjennom årene. Enzo og Something Special, er to av dem.

Fransk hestesport har mye å vise til. Fremragende sportslige prestasjoner, enorme inntekter i pengestinnen løp, styrke i løpsbanen. At en del norske trenere finner det gunstig å kjøpe hest i Frankrike, er ikke overraskende. Franskmennene er dessuten kjent med en ”fransk kjørestil”. Når vi ser løpene fra Vincennes og andre franske baner, da får vi inntrykket – full gass, og så øke etter hvert! Løpene blir særdeles severdige for et krevende publikum.

I Norge tar en startrask hest tet, så dempes det i en runde når ingen går frem og trykker på, og så får vi en siste halvrunde der man kjører med det hestene har igjen av krefter. Tradisjonelt og småkjedelig.

Men viktigst, akkurat som Erik Killingmo sier: ”Tøff matching gir tøffe hester”. Vi mener Erik har viktige poeng for sin trener- og kjørestil. Flere i Norge vil tjene på det, og vi vil over noen år få frem flere sterke hester – i hvert fall langsiktig.

TGN nr 38: ”Ikke helsvart”, sier DNT-leder Øistein Eriksen.

”De norske deltakerne glimret med sitt fravær på OGP-dagen. De få som startet, strakk stort sett ikke til”. Dette er i følge DNT’s styreleder fasit etter den viktigste travdagen her hjemme på bjerget i året.

Styreleder i DNT, Øistein Eriksen, mener han har svaret på hvorfor bredden ikke er tilstrekkelig: ”Det er problemet når du har en norskfødt populasjon på mellom 650 og 700 varmblodsføll i året. Vi får frem enkelte enere, men avstanden ned til resten blir voldsom. Jeg håper og tror at det vil bedre seg etter hvert som hoppemateriellet blir bedre”.

Kjære Øistein Eriksen: Når dere i DNT-systemet velger å nytte over en halv milliard, alt medregnet, på en genmanipulert bryggerihest, også nevnt som kaldblodshest – en særnorsk hesterase med et særdeles dårlig potensial sportslig eller som kundegrunnlag for nyrekruttering – da må man skjønne at varmblodsrasen og fullblodsrasen blir skadelidende. Nå når kaldblodshesten ikke lenger er en arbeidshest i landbruket, da burde mange eiere, oppdrettere og trenere snudd seg rundt. Kanskje kunne antallet kaldblodshester blitt halvert over noen få år.

På Solvalla på Elitloppsdagen var det herlig å se løpene. Mange gode varmblodsløp av høy kvalitet, og mange svenske hester som hevdet seg. Dessuten fikk vi kun se ett løp med genmanipulert bryggerihest, og det var herlig. At det var kun 2 stk svenske deltakere i dette løpet, sier vel alt om hva svenskene prioriterer. De skjønner hva dette gjelder – i motsetning til mange i Norge og i hestesportens hus, hvor alt ordner seg ”bare hoppemateriellet blir bedre”. Tullprat, Eriksen, sier vi i Spillerforeningen.

TGN nr 37: ”Herlig fest – men…”.

TGN redaktøren skriver på lederplass etter OGP: ”Bare en av tolv varmblodsvinnere på søndag var eid av en nordmann” – og lenger ned i teksten – ”Vi tror slett ikke norske travtrenere er så mye dårligere enn svenske, men det skorter muligens på profesjonalitet og organisering”.

Hvis profesjonalitet betyr at man skjønner feilen ved at man satser mer enn en halv milliard på kaldblodshesten hvert år, da har redaktøren rett. Men vi tviler på at han mener akkurat det, da nettopp TGN er en av de fremste forsvarerne av en særnorsk og særlig kostbar kaldblodsrase.

Hestesporten er preget av prat, og atter prat. Det er noe som sier oss at begrepet ”sundt bondevett”, har utspilt sin rolle. DNT representerer avmaktspolitikk i en milliardbedrift som stanger og stanger. I ei rundkjøring kan det være greit at noen ser etter en utgang, slik at i hvert fall noen få – som fortsatt måtte ha noe testoteron i blodet – kan få tatt noen riktige organisasonsgrep for å komme videre.

TGN nr 38: ”Kast Herberg eller glem V75-kjøring!”.

Arne Herberg kjenner vi i Spillerforeningen godt. Det var han som var leder i Norsk Rikstoto på et tidspunkt da den økonomiske situasjonen var mildt sagt kritisk, de hestesportens hovedorgan vær nær skifteretten. Arne Herberg var tøff, takk og pris. Han ryddet godt opp i en del av kostnadene for hestesporten, mye vanstyre fra årene før ham. Vi i Spillerforeningen har gitt Arne Herberg ros for denne del av hans arbeid.

Ved flere korsveier, både i Totonor og i Vestfold, har Arne Herberg blitt eleminert – og det etter krav fra styreleder og generalsekretær i DNT. Underlig, sier vi. Uheldig, sier andre. DNT engasjementene er vel både underlige og uheldige. Hvis en lokal valgkomite i en organisasjon som dette ønsker å innstille og fremme forslag på en dyktig kandidat, da må det være opp til det forestående årsmøte (uten inngripen utenfra) hvem de skal velge til sitt regioale eller lokale styre. Det er normal organisasjonspraksis.

Men det aner oss at det skurrer under disse hendelsene. Lukter vi personlig prestisje, og en og annen enkeltsak som skurrer i hestesportens hus fra de siste årene?

Saken er uansett kjedelig for personen Arne Herberg, som tross alt har gjort et godt stykke arbeid for hestesporten.