Vår faste avdeling for sleivspark og kommentarer. Denne gang: NR med historisk rekordoverskudd - og Spillerforenigen har da en "dritbra" idé om hvordan disse pengene kan brukes på Bjerke. DNTs medlemstall går ned, på tross av fine plandokumenter. Gjør Bjørndalen det samme som hestesporten når det gjelder dopingprøver og papirer ville han hatt problemer.

TGN nr 13 – Historisk NR-overskudd.

Rikstoto kan bokføre et rekordstort overskudd for 2007 med 30 millioner kroner. I TGN-oppslaget nevnes at ”Pengene er satt av til to formål, premier og opprusting av publikumsfasilitetene ute på banene”.

Spillerforeningen mener man ikke behøver å gå så langt fra Hestesportens Hus for å finne første investeringsobjekt. Vi anbefaler en total opprusning av sanitæranlegget i kjelleren ved Bjerkeboden! Dette har fremstått i en årrekke som direkte ufyselig, og vi vil tro at en del besøkende til banen kvier seg for et gjenbesøk når fasilitetene er elendige.

TGN nr 13 – Skuffet over DNT-tallene.

Medlemsmassen i DNT ”sank som et blylodd i 2007”. En reduksjon på 829 medlemmer til totalt 15.382 medlemmer.

I DNT’s egen strategiplan – Trav 2010 (som det så fint heter) – hadde travselskapet en ambisjon om 30.000 travmedlemmer!? Det minner om de planøkonomiske og sentralistiske planene for landbruket i det gamle Sovjet – hvor planene var glimrende, mens virkeligheten var en ganske annen…….

Spillerforeningen vil mene at en reduksjon i antallet medlemmer er helt naturlig etter hvert som reduksjonen i mindre gårdsbruk over det ganske land selvsagt fortsetter. Det viktige for norsk hestesport, er ikke at sporten består av flere tusen amatører fra gårdsbruk på 50 mål, men at hestesporten ”avler frem” større og mer industrialiserte enheter som gir et langt bedre grunnlag for rasjonell drift og flere sportslige individer av høyere sportslig klasse.

TGN nr 8 – ”Hestepass og hesteskort. Det ligger igjen hjemme”, sa Bjerring.

Altfor mange innen hestesporten tar lett på dopingreglement og forskrifter. Man er liksom amatører på alle måter innen sporten……

Jan M. Bjerring, eieren av Vinnelykka, var naturlig oppstemt da hesten, som et 7-valg, passerte målstreken først i et V75-løp på Jarlsberg. På vei til dopingkontroll ”kom pappa Bjerring i et kort øyeblikk til seg selv”. Han hadde glemt hestespass og helsekort. ”Det ligger igjen hjemme. Hva skjer nå, da?”.

Men dette er ikke godt nok! Det er helsekortet som bekrefter den medisinering som har skjedd med hesten de siste dagene, og det er ut fra helsekortet at man blir skjekket ut av enhver mistanke. Enten har man dokumentasjon for at alt er i orden, eller man har det ikke.

I TGN-reportasjen nevnes at Jan m Bjerring kun fikk ”en reprimande”, som i praksis betyr at et par mannfolk snakket muntert med hverandre, og ganske sikkert bare smilte av det hele!? Videre heter det i TGN-reportasjen at ”Vi foretok en undersøkelse. Kun 3 av 7 stk V75-vinnere hadde med papirer i helhold til DNT’s dopingreglement”.

Hestesporten er opptatt av tillit og omdømme, ikke minst opp mot sportens kunder, nye og mer etablerte spillere.

Tenk om Bjørndalen i skiskyting eller Thorkildsen i forbindelse med et spydkastkonkurranse på friidrettsbanen skulle opptre med like stor likegyldighet som et stort antall aktører innen norsk hestesport. Det ville gitt overskrifter!

Men innen hestesporten betyr ikke dette stort. En reprimande fra eller til, spiller ingen rolle……