Vi vil reflektere litt over tog som er på skinner, hvor kundene er fornøyde, og tog som ikke holder rutetabellen. Er det en sammenheng mellom samferdselsdepartementets manglende investeringer i perioden 2005-2013, og hva som skjer i norsk travsport anno 2015-2016? Er det et grunnlag for å hevde at AP/SV/SP-politikere, som satt i Regjering i 8 år, bidro til togstans, forsinkelser, mange protester og mye medieoppmerksomhet fra kundene? Det er nettopp personer fra AP/SV/SP som innehar viktige verv i travsporten. Er det slik at disse rødgrønne personer bidrar til nedgang i aktivitet og nedgang i omsetning i spillet? Kan problemet være rødgrønn urealistisk eller passiv tenkning som fører til svikt i omsetning hos Norsk Rikstoto, og er ansvarlige for travsportens svake økonomi?
En dristig påstand, sier du. Ja vel. Les artikkelen og tenk etter. Det tar 5 minutter.

På samferdselsdepartementets nettside finner du noen faktaopplysninger. Det blir brukt 21,3 milliarder kroner til jernbaneformål i 2016. Det er en økning på ca 50 %. Den rødgrønne regjeringen kuttet 2,5 milliarder kroner. Det ga et dårligere togtilbud og mye protester.

H/FrP-regjerningen har satt inn 100 stk flere tog fra Oslo S hver dag. Det er bestilt 26 stk nye togsett, og kapasitet i planlegging er økt fra 47 millioner kroner i 2012 til hele 1.144 millioner kroner i 2016. Økte rammer gir økt kapasitet i gjennomføring ved at flere prosjekter kommer over fra tegnebrettet til igangsetting av entreprenørene. Når prosjektene er ferdig utbygd, vil passasjerene merke dette ved økt kapasitet og regularitet.

De som måtte ønske flere detaljer om konkrete utbyggingsprosjekter og økte investeringer i banemateriell i 2016 og budsjettene for de neste år, kan søke frem flere faktaopplysninger på nettsiden til departementet.

Denne måte å synliggjøre budsjettplanene er noe vi savner hos Norsk Rikstoto. Vi savner at viktige rammevilkår for driften blir offentliggjort. Vi savner klare målsetninger, og begrunnelse for at målene nåes. Vi har sett 4-års planer hos DNT. Planer med runde og uforpliktende formuleringer, som at det er et mål å få flere spillere som publikum ved banene. Men hvorfor de skal komme, hva er det for eksempel som skal trigge en person i Asker til å reise til Bjerkebanen, og hva skjer hvis han ikke kommer, hører vi ikke noe om. Man får det inntrykk at hestesportens ledere setter seg tilbake og sier til seg selv: Vi gjorde så godt vi kunne. Dette sier mye om hestesportens kundekontakt, eller mangel på slik oppfølging.

«V75 er hestesportens lokomotiv»……

Det er viktig for kompetansespillere, medier, ledelsen ved banene og Norsk Rikstoto å se bak tallene. Det gir kvalifiserte refleksjoner over utviklingen. Spillerforeningen har funnet frem noen faktaopplysninger omV75-konseptet for å se disse i sammenheng.

Årsomsetning for V75, ikke justert for forskjell i antallet V75-omganger:

• 2015 – kr 805.686.602,-
• 2014 – kr 792.558.704,-

Ukeomsetning de første lørdagene i 2016:

• 02.01 – Biri: Kr 10.672.226,-
• 09.01 – Klosterskogen: Kr 13.041.776,-
• 16.01 – Jarlsberg: Kr 11.500.047,-
• 23.01 – Bjerke: Kr 16.470.559,-
• 30.01 – Leangen: Kr 18.238.082,-
• 06.02 – Biri: Kr 12.538.574,-
• 13.02 – Forus: Kr 13.045.588,-

Hvorfor kom disse variasjoner i ukeomsetning?

• Massiv og kostbar reklame i TV, radio og medier ble satt inn før V75 på Bjerke 23.01. Trygdepengene fra NAV kommer 20.01, og spilleselskapet tar hver måned dette med i sine markedsplaner, da vi finner en del pensjonister og uføretrygdede i travmiljøer.
• Dobbel jackpot og kr 7.888.668,- lå ekstra i 7’er-potten til Leangen (det samme som høy TBP). Sterk markedsføring fra Norsk Rikstoto dagene i forkant.

Vi ser at omsetningen ligger mellom 10,6 og 13.0 millioner kroner uten ekstra og kostbar markedsføring. Det er dårlig, er under budsjett, og skyldes flere faktorer.

Før V75 på Leangen 30.01 kunne vi lese i TGN at man regnet med en optimistisk omsetning denne lørdagen på 22 millioner kroner. Det var en bom på nesten 4 millioner kroner, eller et feilanslag med 22 prosent. Det var skivebom.

Premiegruppene i V75 på Leangen ga:

• 7 rett: Kr 533.209,- (23 stk)
• 6 rett: Kr 260,-
• 5 rett: Kr 19,-

Dobbel jackpot og kr 7,9 millioner kroner ekstra for 7 rett, skaper interesse i spillermiljøer for 7 rett og eventuell storgevinst. 23 stk spillere eller lag fikk 7 rett. Men jackpot, som bare går til 7 rett, gir dempet interesse når 6 rett gir kun 260,- og 5 rett gir usle kr 19,-. Hadde tilbakebetalingsprosenten vært 65 % (og ikke 60 %), eller gjerne 70 %, hvis man hadde hørt på Spillerforeningen, da ville interessen for V75 vært langt større enn hva effekten av massiv markedsføring i en slik uke gir. 65 % i TBP blir, på kort sikt, som å spille med dobbel jackpot hver gang. På lengre sikt vil 65 % gi flere spin-off-effekter. Men disse kan dere lese i tidligere artikler på www.spillerforeningen.no.

Markeds- og mediekostnadene for Norsk Rikstoto er på årsbasis:

• 2013: 150,8 millioner kroner
• 2014: 126,6 millioner kroner

Provisjoner, som ikke inngår direkte i de oppgitte kostnader i regnskapet til Norsk Rikstoto, utgjør 195,8 millioner kroner.

I snitt i markedsføring pr uke har Norsk Rikstoto nyttet kr 2,9 millioner kroner i 2013 og 2,4 millioner i 2014. Nå varierer selskapet markedsaktivitetene og budsjettet i forskjellige perioder av året, mere penger nyttes foran større og viktigere arrangement, da man forventer den beste effekt. Men for denne gjennomgang kan vi forholde oss til snitt-betraktninger.

Vi bør også nevne begrunnelsen for en lavere budsjettpost i 2014, at det skyldes kravet fra Landbruksdepartementet i april 2013 (hvor Senterpartiet hadde statsråden), der LMD krevde klarere kostnadskontroll, sterk reduksjon i visse budsjettposter, og hvis spilleselskapet ikke levde opp til dette, da ville det bli vurdert om Norsk Rikstoto skulle miste sin enerett for spill på hest i Norge! Stort tydeligere kunne ikke departementets fagavdeling uttrykke seg. Departementet var misfornøyd med styrets arbeid i selskapet i flere år.

Det er interessant å se bruken av markedskronene opp mot faktisk ukeomsetning. Norsk Rikstoto oppgir imidlertid ikke de eksakte kostnader fra uke til uke. Men vi kan gjøre et kvalifisert forsøk på å vurdere effekten av markedskronene.

Hvis vi tar brutto omsetning og trekker fra 60 %, som er gevinstandelen, da beholder Norsk Rikstoto 40 %. Tar vi brutto omsetning på kr 18,2 millioner kroner på Leangen og trekker fra 12,7 millioner (som en snittomsetning i «vanlige» uker over flere måneder), får vi differansen 5,5 millioner kroner i Leangen-uken. Når vi multipliserer dette med 40 %, da vår vi reelt netto bidrag til Norsk Rikstoto. Vi får 2,2 millioner kroner som et resultat av økt markedsføring og dobbel jackpot. Dette betyr at hvis Norsk Rikstoto hadde en kostnad i markedsføring denne uken på 4,6 millioner kroner, (2,4 pluss 2,2), da tjente selskapet ingenting av den økte omsetning. Et tankekors, både om produktets betingelser, og om reklamen.

Alle selskaper vil hevde at slik markedsføring også skal ha en langtidseffekt. Men hos Norsk Rikstoto synes det ikke å være slik, eller at denne effekt er begrenset. Det kan bare bli koblet til at selskapets kunder er mindre lojale enn hva vi entusiaster skulle ønske oss. Men dette er et faktum, og begrunnelsen stikker dypere. Mange viktige kompetansespillere har med årene opparbeidet en mer grunnleggende mistillit, som gjør dem avventende, og som gjør at de søker andre spillerprodukter i markedet, eller rett og slett avstår fra å spille. Kompetansespilleren er opptatt av TBP-forutsetningene, som er ekstremt lave og kundefientlige i Norge.

Vi glemmer selvsagt ikke bongavgiften. Detaljer om denne finner man på Norsk Rikstoto’s hjemmeside. Provenyvirkningen de siste år har vært:

• 2013: 31,9 millioner kroner
• 2014: 36,5 millioner kroner

Hvis vi veier bongavgiften for 2014 opp mot brutto totalomsetning, da ser vi at bongavgiften representerte 1,48 %. Det betyr at gevinstandelen totalt er 67,59 % minus 1,48 %, som gir en total på årsbasis på 66,11 %. Ser vi opp mot andre land som Storbritannia, Australia, Hong Kong og visse baneselskaper i USA, er dette lavt. Svært lavt, og selvsagt er dette helt klart utslagsgivende for engasjement og interesse. Det er frustrerende, da både sporten selv og spillerne taper på dette. En høyere TBP vil automatisk være rekrutterende, og sikre flere spillere i aktivitet hver uke. Dette gjelder både kompetansemiljøer og også i lotto-segmentet av spillere.

«Eksperten» representerer en stadig økende andel av brutto totalomsetning i V75. Det gir en kostnad gjennom den provisjon som administrasjonen for «Eksperten» har avtalt. Disse forutsetninger er ikke oppgitt, men representerer et millionbeløp som kostnad årlig.

Spillerforeningen mener at de negative effektene ved «Eksperten» er større enn de kostnadene vi kan måle direkte. Spillerforeningen er tydelig på, noe vi har gjentatt flere ganger her på hjemmesiden, og i artikler eksternt, at «Eksperten» flytter interesse og engasjement bort fra de enkelte spillere, bort fra lunsjbordene på jobben til mange der man vurderer V75-bonger, systemer og V75-oppsett. Nå blir denne meget viktige del av spill på hest overlatt til de som fyller ut bongene gjennom «Eksperten». Langtidseffekten er lavere bruttoomsetning, færre besøk ved banene, og lavere interesse. Man fjerner mange spillere fra sportens miljøer, rett og slett.

RD-sendingene før løpene på lørdager har et stort forbedrings-potensial. Kompetansespillere ønsker seg relevant informasjon, som kan være:

• Se varminger i banen. Spillere vil se flest mulig starthester selv, og ikke bare måtte forholde seg til løpsprogram og hva en og annen kommentator måtte synse.
• Utstyrsforandringer
• Konkrete opplysninger knyttet til sykdom hos hestene.
• Info om treningsforhold hos trenere hjemme på deres egne gårdsbruk, spesielt om vinteren.
• Utslag ved baneforhold, sko, pigger.

Rikstoto Direkte og en kommentator som Anders Mikkelborg bruker mye tid i sendingene på tips. Altfor mye tid. For kompetansespiller er det ingen overdrivelse når vi sier at denne del av sendingene kan med fordel bli redusert til et minimum. Selv nybegynnere får dempet interesse etter hvert av å høre Mikkelborg synse om ditt og datt. De fleste skjønner raskt at Anders Mikkelborg ikke er mer enn en habil spiller, en person med null innsikt i TBP-forutsetninger og gode strategier for spill. Informasjonene har svært begrenset verdi, både for spillet til hver av oss, og som underholdningsverdi.

At sendingene til Rikstoto Direkte regelrett ble «kastet ut» av sendeplanene til NRK-TV og TV2 noe tid tilbake, da ratingene for sendingene bekreftet at de ble fulgt av så få seere at Norsk Rikstoto ikke en gang nådde opp til minstekravet for hva profesjonelle TV-aktører kan akseptere. Da forundrer det oss at styret i spilleselskapet og direktør Harald Dørum ikke tar grep. De burde skjønne at det som ikke fungerer hos NRK eller TV2, det fungerer ikke i markedet når RD-sendingene skal stå på egne og selvstendige ben. At kunden i tillegg skal betale for disse dårlige sendingene, gjør det hele til et paradoks. Disse temaer har fått bred omtale tidligere på Spillerforeningens hjemmeside.

Spillerforeningen konklusjoner:

1. Sett opp TBP for V75 til 65 %, som i Sverige, og deretter bør de to landene søke å heve TBP for V75 til 70 %. Etter noe tid når man «break even», og fra dette tidspunkt er man sikret store millionverdier årlig fra V75. Da kan man samtidig redusere eget markedsføringsbudsjett, da V75 i større grad selger seg selv.
2. Fjern bongavgiften.
3. Fjern ordning med jokerpott og jackpot. Disse gjøres overflødig ved pkt 1 og 2.
4. Fjern «Eksperten».
5. Sendingene fra Rikstoto Direkte må oppgraderes, gjøres mer interessante, spesielt for kompetansespillere, som tross alt representerer «hovedmotoren» i spillet. Norsk Rikstoto kan ta kontakt med Spillerforeningen om råd. Vi har bedre kompetanse for denne tilrettelegging, enn hva dagens aktører har.

Gjør Norsk Rikstoto ikke dette, da er det gode grunner til å anta at V75-toget vil stå på perrongen. Det «lokomotiv» som hestesporten ønsker at V75 skal være, er helt avhengig av hva Spillerforeningen nevner. Alt annet vil være prat. Alt annet gir stagnasjon og begrenset omsetning, noe som alle bør se og som fremkommer i klare erfaringer over flere år. Norsk Rikstoto behøver jo ikke å gjøre de samme feilene, år etter år. Det blir for dumt.