Viktige artikler 1995 - 2009

Refleksjoner i disse auksjonstider
søndag 05. september 2010 20:57
Har du, som Bør Børson, ambisjon om å tilhøre den ”høgre overklasse”? Ønsker du å kjøpe en unghest under derby-auksjonen på Bjerke 17-18. september? Baserer du dine kjøp ut fra blinde instinkter? Hva er det DNT gjør, eller ikke gjør, som sterkt begrenser muligheten til å kjøpe en hest som går med reelt overskudd over 4-6 år?

Vi fikk lyst til å dvele litt ved temaer rundt det å være en engasjert hesteeier. Forfatteren av disse linjer har selv vært eier/ deleier av 13 travhester og 5 galopphester, og kjenner hestesportens mange sider gjennom 40 år. Artikkelen er skrevet ut fra ønsket om å forklare, ikke å bortforklare eller blindt overse hestesportens selvskapte problemer og utfordringer. Vi ønsker med dette utgangspunkt å bidra til at flere kan få glede av å eie hest i Norge.

Hvem blir derby-vinner i 2010?
Søndag 05.09 er det derbykvalifiserning for varmblodshestene på Bjerke. Mange eiere vil være ringside for å følge sine håpefulle. Dette er noen tall for de 59 hestene som deltar i de 6 kvalifiseringsløpene:

  Antall hester Prosent
Vunnet over 200.000,- 15 stk 25,4 %
Vunnet 100-200 tusen 20 stk 33,9 %
Vunnet mindre enn 100.000,- 24 stk 40,7 %

I totaloversikten må man være klar over at 4 års årgangen av varmblodshester inneholder langt flere enn disse 59 hestene. Men disse 59 vil, med ett og annet unntak, være årgangens beste hester. Alle de øvrige er dårligere.

Vil det være en Jetstile blant disse? spør DNT. Jetstile er en av norsk oppdretts beste hester, fikk rekordnotering på 11,1a og løp inn 6 millioner kroner. Han ble solgt på åringsauksjonen i 2002. DNT minner oss alltid om at det kan være mulig å kjøpe en hest som er like god. Men hvor sannsynlig er det å komme gjennom det nåløyet? Hva har DNT selv bidratt med, og som har redusert mulighetene?

Vi maner til nøkternhet.
99,5 % av alle salg ved DNT-auksjonene er hester som ikke holder Jetstile’s kvalitet. De er langt unna dette. Derfor synes vi DNT, som auksjonsansvarlig, bør presenterer sitt budskap med noe større nøkternhet. Hva om man lager statistikk for de 20 mest kostbare hestene fra auksjonen hvert år, og forteller potensielle kjøpere hva som skjedde med disse hestene i løpsbanen, og hva som var status på bankkontoen hvert år. Da vil enhver investor kunne vurdere grunnlaget for eventuell investering.

Men DNT gjør ikke dette. De vet at mer enn 90 % av alle hester, varmblods som kaldblods, er solide underskuddsforetakender. Myten om at ”det dummest man gjør er å kjøpe hest”, er rimelig godt kjent. Mange hester koster eierne kr 50.000,- til kr 100.000,- pr år, og representerer en solid vintermanøver for eierne. Dette vet alle potensielle kjøpere, selv om flertallet av disse ikke er realister. De håper og tror at de skal kjøpe en klassehest, som i beste fall vil få inntekter som omtrent dekker egne driftskostnader.

For en bygutt, uten defekte gen, som ikke har fradragsmuligheter på selvangivelsen, eller som ikke kan skrive av årlige driftskostnader som markedsføringskostnad i eget firma, eller som ikke har opprettet eget ”hestefirma” i Sverige, da blir inngangsbilletten noe nær håpløs. Dette vet alle! Dette vet alle i DNT, og i hvert fall generalsekretær og sportssjef, selv om disse aktørene alltid maner til ureflekterte kjøp. Nesten som om blinde nordmenn står i kø for å gi bort sine penger…..

Hva må bli gjort for å få flere hesteeiere?
DNT må åpne øynene. Det kan umulig være slik at alle lider av grå stær. Det må da finnes noen personer i DNT-systemet som er opptatt av realisme, nøkternhet og få frem et grunnlag for hestesporten som gjør den, som de selv sier, til en folkesport.

Vi skal nevne 8 punkter i tilfeldig rekkefølge, som alle har betydning for å styrke norsk hestesport i løpsbanen og økonomisk, og som kan sikre langt flere hesteeiere:

1.Det blir i 2010 kjørt 46 unghestløp for 3 årige varmblods i DNT-regi. 2 løp – Forus og Momarken – har løp med kr 100.000,- i 1.premie. 6 løp gir kr 75.000,- til vinneren, og i de øvrige 38 løpene er det kr 50.000,- til vinneren. Dette tiltaket er viktig for unghestsatsningen. DNT må øke premienivået for disse løpene med 50 % raskest mulig.

2.For kaldblods blir det kjørt 41 stk 3-årsløp på travbanene i 2010. Premienivået varierer fra kr 30.000,- til kr 100.000,-. Volumet av antallet kaldblodshester må ned, må gjerne bli redusert med 30 %. Antallet 3-årsløp for kaldblods må bli redusert fra 41 til 30 innen et par år. Ta bort en del løp med premienivå kr 30.000,-.

3.Antallet løp på årsbasis må bli redusert, slik Spillerforeningen skriver i sin rapport etter årsmøtet i Bergen i juni. Fjern løp i lavt grunnlag på de banene som ikke har hestemateriell og et grunnlag for å arrangere det antallet løp som vi har sett i 2009 og 2010. Fjern en del kaldblodsløp i lavt grunnlag, løp som skremmer byfolk fra banene og bort fra spillet hos Rikstoto! Vi er enige med hva som ble skrevet i lederartikkel i TGN nr 69: Det er ”et gedigent nivåskille mellom toppen og mellomsjiktet” for kaldblods, og la oss legge til – det er også et betydelig skille fra mellomsjiktet og ned til det store og suverne bunnsjikt for denne hestesrasen! Det bør kaldblodsforeningen Veikle Balder erkjenne, og gjøre noe med, hvis de ønsker norsk hestesport alt godt! Men kaldblodsforeningen vil ventelig ikke gjøre noe som helst. De vil bare skape støy i TGN og i DNT-møter, og forsinke viktige prosesser for å styrke hestesporten og gjøre den mer konkurransedyktig…….

4.Styrk oppdrett av varmblods og fullblods. Sett inn tiltak som sikrer at godt hoppemateriell blir nyttet i Norge. Gi større tilskudd, og la oss se flere hoppeløp med høyere premienivå for aldersklassen 3-5 år. Det er eksempelvis en tragedie når topphoppen First Eleven L nylig ble solgt til Sverige. Hvorfor selger man ut arvesølvet?

5.Det må bli nyttet flere gode avlshingster i oppdrettet av varmblods. Vi er enige med travtrener Lutfi Kolgjini som mener at bruk av Super News for lengst har gått ut på dato. Bruk av denne hingsten har over flere år vært uheldig og helt fantasiløs for varmblodssporten i Norge. Bruk flere franske topphingster!

6.Lær av Atle Hamre, som har importert langt flere topphester i europaklasse enn noen annen i Norge. Det bør bli kjøpt inn langt flere kvalitetshester fra Frankrike, som er Europa’s ledende hestesportland. Kvalitetshevning vil styrke spillet på hest i Norge, vil sikre en viktig opplevelse hos mange ringside ved banene, og vil over tid være et riktig tiltak også for norske oppdrettere. Norske oppdrettere bør bli dyktigere til å importere kvalitetshopper fra utlandet.

7.Det må bli mulig for byfolk å investere i kvalitetshest. Rammevilkårene er bedre tilrettelagt i Sverige. Nye regler for AS-selskaper og private firmaer må bli avtalt med finansdepartementet og myndighetene. Men før man åpner for dette i det politiske og administrative miljø sentralt, da må DNT ordne opp i hva som skrives i punktet nedenfor:

8.Hestesporten må sette strengere kvalitetskrav til egen organisasjon og til utøvelse av hesteholdet og det å trene hest. Det tjener hestesporten selv på, det tjener samfunnet på slik man ønsker at hestesporten som milliardnæring skal fremstå. Ryddighet vil skape troverdighet og rekruttere seriøse eiere utenfor landbruket. Senest i TGN nr 69 skrev bladet om ukulturer, som dessverre preger hestesporten over det ganske land. Noen av kommentarene fra TGN: ”Aktive utøvere i løpskomiteen skriver ut løp til seg selv”, ”saken er at nesten alle former for støtteordninger åpner for juks og bedrag”, ”bensin i bytte med flis” uten at dette er forsvarlig regnskapsført. Trening av hest ”svart” er utbredt – også blant mange av sportens mest profilerte utøvere (!?). Momsunndragelser likeså. Driftskostnader/ millioner trekkes fra hos mange firmaer uten at man har grunnlag for dette. Virksomheten er i det minste i en gråsone.
Vi må tillate oss å si at travsporten er sterkt amatørpreget. Det gjelder i ledelse, som i bredde. TGN skrev i nr 68: ”Organisasjonen nærmest skriker etter en fastere og sterkere styring. Etter Egil Alnæs’ storhetstid på 1980-tallet kan vi knapt komme på en eneste DNT-leder som ikke har vært mer opptatt av å tekkes ”venner” i øst og vest, enn å utøve en handlekraftig politikk”. Og bladet fortsetter på lederplass: ”Det å ha mange venner i systemet, være populær og tenke på neste gjenvalg, er underordnet det å gjøre en skikkelig jobb. Om man blir kastet for å ha gjort noe man tror på, er bedre enn å bli ”hyllet” for å være servil”.
Generalsekretær Ivar Egeberg: Gjør din jobb! Du har uendelig mye å ta tak i! Men dessverre er vi klar over at du ikke er rett person for denne viktige jobben. Derfor er vår anbefaling at du fratrer og overlater jobben til noen som kan rydde opp.