Spillerforeningen ønsker stor og liten i norsk hestesport en varm julehøytid og et fremgangsrikt og sportslig interessant nytt år!
Hva kan vi vente oss i 2016? Blir det flere norske utøvere som vil hevde seg i Frankrike i tillegg til dyktige Gøran Antonsen og Lionel? Hva med de pengestinne løpene i Dubai? Vil trener Rune Haugen sende flere gladmeldinger fra Gulfen? Hva med Geir Vegard Gundersen og hans verdensstjerne?
Kompetansemiljøene i Spillerforeningen vet mer om utfordringene og de aktuelle muligheter for trav- og galoppsporten enn de fleste, og hva som vil gi varige løsninger til beste for en samlet norsk hestesport. Styreleder i Norsk Rikstoto, Jan Petter Sissener, kan bare ringe!

Konsernmodell.

Vi skal ikke ved en korsvei som denne bruke særlig tid på de aktuelle spørsmål knyttet til organiseringen av norsk hestesport. Det blir det mer av i 2016.
Jan P Sissener sier klart i TGN 10.12 at «Vi bør ha en konsernmodell». Spillerforeningen er enig. Vi har vært enige i dette krav lenge. Nesten fra tidenes morgen…..
Hva betyr «en konsernmodell»? I hovedsak betyr dette at sportens organer inneholder for mye demokrati, for mange møter, for mye sprik, for mye feilbruk av millioner som driftsmidler i fler ledd. Sporten har et behov, også i forhold til sitt omdømme, å fremstå mer enhetlig og samlende i befolkningen. Skjer der, da vil flere i en organisasjon med flere tusen aktive bruke sin tid og egne ressurser mer målrettet og fornuftig. Vi kan ikke bedrive omkamp, etter omkamp, etter omkamp i en rekke viktige spørsmål.
Det blir nesten som i norsk samferdselspolitikk, hvor Senterpartiet hadde statsråden i 8 år….

Hva med Norsk Rikstoto?

Spillerforeningen gjentar at vi har klare og kvalitative synspunkter om det meste. Om konkurransedyktige produkter i spillemarkedet, om markedsføring av disse produkter for å nå frem til brede lag av befolkningen. Norsk hestesport har et betydelig potensial, brutto omsetning og nettobidraget til sportens aktive kunne vært vesentlig bedre. Men da må det tas noen grep. Det er bare å lese en del artikler om dette på www.spillerforeningen.no fra de siste 10-12 år. Da får man mye dokumentasjon om hva landets og verdens fremste fagpersoner i reflektert spill, spillforståelse i flere grupper av spillere, og kundeforståelse, nasjonalt og internasjonalt, mener om dette.
Vi har registrert at Jan Petter Sissener nevner i intervjuet i TGN at «Vi i NR-styret, sammen med sporten, har satt ned flere arbeidsgrupper». Vi vil da minne om at Spillerforeningen har ikke fått noen henvendelse? Er det Harald Dørum som har satt ned foten? Er det slik at han ikke ønsker landets fremste kompetanse i disse arbeidsgruppene?
Vi kjenner hestesportens personer og organisasjoner så godt, vi ser i spåkula at man velger inn personer i disse arbeidsgruppene som kommer opp med forslag og synspunkter som ledelsen helst ønsker på bordet. Selv om aktuelle høringsinstanser kan ha velmenende holdninger, så hjelper det lite. Det nytter ikke med flere tiltak med tilnærmet samme innhold som de vi har lest i TGN, eller møtt i dialog ved banene, gjennom 10-20 år. Å få de samme synspunktene på bordet enda en gang, betyr bare at «som man roper i skogen, får man svar». Man vil skrive rapporter og bruke tid på en del som kaster lite av seg. Man får ikke frem den nødvendige optimisme i organisasjonen med repetisjons-retorikk. Forslagene har ikke fungert de siste 10 år. De vil heller ikke fungere frem mot år 2020, eller senere, i en fremtid som blir preget av mer konkurranse og strengere kundekrav innenfor samfunnets mange kultur- og spilltilbud. Folk står ikke lenger i kø foran portene på Bjerkebanen, slik vi husker på 1960-tallet. Når det ikke skjer, er det fordi folk velger å bruke sin tid annerledes. Da må produktene på banene bli mer attraktive.

Jan Petter Sissener fikk spørsmålet av TGN: «Kommer du til å gjøre noe med tilbakebetalingsprosenten?».

Hvis Norsk Rikstoto ønsker reell vekst, hvis de ønsker flere tusen kompetansespillere som er mer fornøyde og føler seg mer tiltrukket av spill på hest i Norge, hvis de ønsker å redusere visse viktige driftskostnader, som kostnader til lønn, antall stillinger og markedsføring, slik Landbruksdepartementet fremmet meget tydelige krav om i april 2013, da må spilleselskapet gjøre noe med TBP-forutsetningene i flere produkter.

TBP må gradvis, over noe tid, bli endret etter klare målsetninger:

• V5 og V65 må opp i 75 %, som for V4 i dag. Dette er de viktigste endringer, som vil ha meget stor og avgjørende positiv betydning i alle kundesegmenter.
• V75 og V76 må bli hevet til 65 %. I Sverige er TBP for V75 allerede 65 %. Det burde kunne gå an å kopiere svenskene!? Vi merker effekten når Norge har fellesspill med Søta Bror. Veksten i omsetning disse lørdager kommer ikke bare fordi løpene er sportslig mer interessante. Hovedfaktor er 65 % i TBP.
• For de hurtigrepeterende spillene som Vinner, DD og Trippel må Norsk Rikstoto søke en tilpasning mot 85 %.

Hadde Norsk Rikstoto lagt seg på justeringer av forutsetninger for spillet, slik vi antyder, og hvis de hadde en ambisjon om å gjennomføre dette i perioden 2016-2020, som vi foreslår, da ville «motoren» i spillet komme på plass og monopolselskapet, i «verdens rikeste land» ville flerdoble egen årsomsetning.

Brutto årsomsetning hos NR har ligget stabilt på ca 3,7 milliarder over flere år. En ganske stagnert og traust driftssituasjon. Tar vi høyde for lønns- og prisstigningen i samfunnet, da har trav- og galoppsporten hatt en reell økonomisk tilbakegang. Utviklingen i løpspremiene bekrefter dette.

Vi har imidlertid den bestemte oppfatning at hvis styreleder Jan Petter Sissener ønsker en reell og positiv fremdrift, og helt nødvendige endringer i TBP-betingelsene, da må han invitere flere personer fra Spillerforeningen til «de runde bord» i 2016. Det Norske Travselskap, Norsk Jockeyklub, baneselskapene, Travtrenereforeningen eller Hesteeierforeningen har ikke denne kompetanse. De har noen enkeltmedlemmer som viser interesse, som har en del spillefaglig kompetanse. Men ønsker man reell fremdrift for TBP-tilpasningene, da må kompetansepersoner som Harald Ruud, Bjørn Håkonsen, Stein H Rosenlund, Are Følling, Gaute Groven, Johnny Eliassen eller Frode Sælensminde, for å nevne et lite knippe av aktuelle personer fra Akershus, Oslo, Hedmark, Buskerud, Finnmark og Vest-Agder, bli trukket med i prosessene opp mot styret i spilleselskapet.
Spillerforeningen hadde slik kontakt med spilleselskapets ledelse i 10-års perioden 1995-2005, da Johnsrud og Herberg var direktører. Det ga viktige resultater og et vekstgrunnlag over 5-8 år etter at tiltakene var innført, som spilleselskapet og sporten fikk glede av.

Spillavtale med Australia.

Norsk Rikstoto har åpnet for spill fra Australia i norske lunsjløp. Spillet skjer i lokale australske potter, men ambisjonen er på noe sikt at spillerne fra dette kontinentet skal spille direkte inn i de norske pottene. Det opplyses fra Helene Hallmann i Norsk Rikstoto at avtalen med Australia gir NR 3 % av brutto spill. «Økte inntekter for spilleselskapet vil føre til et overskudd, og Norsk Rikstoto vil sitte tilbake med et millionbeløp i inntekter pr år», hevder Hallmann.
Mye av slike internasjonale avtaler og resultatene fra dem, vil bli bestemt av TBP-forutsetningene og at disse er konkurransedyktige. I Australia er TBP i snitt ca 83 %, mens den i Norge i 2015 er kun 64,7 %. Dette vil australske spillere i alle segmenter skjønne ganske raskt. Da skal vi være forsiktige med å drømme oss bort i «millioninntekter».

«Slusene åpnes» til Frankrike.

Fra 11. januar i 2016 blir det mulig å spille til Frankrike. Man har utviklet en multibong som gjør spill i Vinner, Plass og Tvilling mulig.

TBP blir:

• Vinner/plass:               83 %. (som er 3 % bedre enn i lokalt spill i Norge).
• Tvilling:                      74,2 %.

Spillerforeningen har et pragmatisk og åpent forhold til disse nye tilbudene. Vi vet at en del spillere ønsker å investere i spill hvor man kan delta i felles og større potter enn hva vi ser i Norge.
Vi har grunn til å frykte, slik vi har sett over flere år allerede, at en gruppe av norske spillere vil spre sine innsatser på flere løp og tilbud fra ca kl 11.00 på formiddagen til kl 21.30 på kveldene. Det gir økte tilbud, flere løp å studere og gjøre sine analyser i forhold til. Men, og dette er viktig: Totalomsetningen vil ikke gå opp. Spillere flytter bare omsetning mellom produkter. Et tilbud, som det man har som bekreftet strategi, vil helle ikke være rekrutterende. En og annen ungdom kan bli fasinert av «mulighetene» world wide. Men den etablerte kundekrets som applauderer norske løp, eventuelt sammen med svenske løp, de blir passivisert. De blir frustrerte. Da er en TBP-justering for norske løp og spill til Norge eneste løsning.

«Årets bedekningstall viser at de siste 15 års massive nedgang har stagnert», sier avlssjef Anders Jernerot i DNT.

I 2000 hadde vi 1.365 stk bedekninger av varmblods her i landet. I 2014 var tallet 741. Det betyr at populasjonen har blitt halvert over 15 år!

Vi fikk en påminnelse denne julen. Holm Holmsens minneløp på Momarken er et tradisjonsrikt løp. I år ble løpet innstilt, da det kun var meldt 2 stk (!) 3-åringer til løpet, på tross av at løpet har en førstepremie på kr 80.000,-. Da bærer det feil vei……

I 2015 ble kåring av varmblodshesten som system og kontroll fjernet, også dette et tiltak som Spillerforeningen foreslo for flere år siden. Vi har i 20 år ønsket at hingstene utstyres med en varedeklarasjon, og at hoppe-eierne kun forholder seg til deklarasjonene og egne vurderinger. Da er det hoppe-eierne og ikke en kåringsnemnd som bestemmer. Frihet til å velge for bruker er alltid et gode, i alle sammenhenger i samfunnet.

Hingster som ikke var kvalifisert etter det gamle systemet, som var underkjent, fikk til sammen 36 hopper til bedekning i 2015. Det representerer 4,9 % av totalen. Ikke noen revolusjonerende tall. Så får vi se om endringen vil få positive effekter i de neste 2-5 årene. Viktigst blir at hoppe-eierne tenker kvalitet. Når vi ser på statistikken over hingster, kan mye tyde på at hoppe-eierne i for stor grad tenker økonomi og kostnad fremfor kvalitet.

Vi har noen dyktige oppdrettere, Geir Vegard Gundersen og «Made in Norway» er gode eksempler. Flere må ha slike «franske og amerikanske» ambisjoner. Husk også at systemet med varedeklarasjon bør gi lavere driftskostnader, både for DNT og hos oppdretterne.

Bedekningstallene er viktig statistikk. Det er viktig for bredde i tilbud av løpshester, og bredde i varmblodshester som meldes til løp. Det aner oss at stagnasjon i løpspremier, som et resultat av elendige resultater i driften hos Norsk Rikstoto over flere år, har gitt og gir uheldige utslag.

Vi gleder oss over enkelte individ, hester som har bekreftet verdensklasse, og hva disse har oppnådd i storløp i flere land de siste år. «Made in Norway» blir forsøkt solgt inn som et varemerke. Bra! Men samtidig er vi bekymret når bedekningen innen varmblods har blitt halvert. Når dette skjer, da har utfordringene hos Norsk Rikstoto, blitt et helt grunnleggende problem for hele norsk hestesport. Den kompetanse som Spillerforeningen representerer, har blitt viktigere enn noen gang!

Ved denne julehøytid skal vi ha fokus på «Deilig er jorden» og det glade julebudskap. Men når nyttårshopprennet er avsluttet, og vi har hørt talene fra Kongen og Statsministeren, da håper vi at norsk hestesport tar tak. Potensialet er stort, vi har mye å hente, bare vi tar de rette grepene. Vi kan ta de grep som har gitt suksess i de land som har fulgt Spillerforeningens anbefalinger – Hong Kong, Australia, Storbritannia, enkelte baner i USA og i internasjonale nettselskaper. Vi behøver ikke å gå inn i nypløyd mark. Vi kan følge USA-professor Thalheimer, verdens fremste ekspert, og hans anbefalinger. Følge hans gode råd og rapporter som har fungert world wide.

GOD JUL OG ET RIKTIG GODT NYTT ÅR ØNSKES DERE ALLE!