AP og KrF trenger hjelp, og den hjelpen skal de få fra Spillerforeningen.
tirsdag 23. september 2008 20:44
Av redaksjonen.

Stortingsrepresentantene Gunn Karin Gjul (Ap) og May-Helen Molvær Grimstad (KrF) ble intervjuet på VG Nett den 22. september. ”Er usikker på hvilke virkemidler som mest effektivt begrenser spilleavhengighet”, og ”Vi må gå hardt til verks for å begrense skadeomfanget”, er kommentarer disse politikerne nevner i kjølvannet av Baasland-saken. Vi i Spillerforeningen ser helt klart behovet for at det blir satt rammer for nettspillaktivitet. Vi har hatt klare, konkrete og spillfaglige meninger om temaet i flere år! Vi mener løsningene og innspillene fra Spillerforeningen bør få bred politisk tilslutning.

Harald Ruud og Jon Erik Hagen, henholdsvis Drammen og Bergen, har bidratt til denne artikkel. Harald Ruud har yrkesbakgrunn fra Forsvaret, Oslo Børs, Stortinget, styreverv, 20 år som liberal-konservativ politiker, helsepolitiker på fylkesnivå, har bred erfaring som dyktig overskudds-spiller gjennom flere år og en investor i spill. Jon Erik Hagen er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.

”Vær aldri redd for skygger. De viser ganske enkelt at det er et lys som skinner etsteds i nærheten”. I kjølvannet av den medieoppmerksomhet som har vært rundt spillemarkedet i noen tid, får vi behov for å rette søkelyset mot hvorledes vi konkret og konstruktivt kan organisere et fremtidig spillemarked. Vi forutsetter at man ønsker et spillemarked som sunn og hyggelig underholdning for spillere, forbrukere som søker avslappende hobbyaktivitet.

Hva er etisk betenkelig? Hva er umoralsk markedsføring, og hva er umoralske produkter?


Vi må skille og sette opp rammer for uetisk adferd, umoralsk markedsføring og umoralske produkter.

Bispesønnen som har spilt bort millionbeløp hos Bet365, har oplevd at selskapet har utnyttet hans spilleavhengighet på en kynisk måte. De har nyttet bonusordninger for å stimulere til videreføring av et spill som åpenbart var patologisk og tragisk. Dette er, etter Spillerforeningens klare oppfatning, en kynisk utnyttelse av en svakhet hos et sykt menneske. At dette kunne skje, er sjokkerende, og alle er enige i at episoden er etisk betenkelig. De fleste vil si at det er etisk uakseptabelt.

Konklusjon nr 1: Det må være kontrollrutiner hos lisensierte selskaper i fremtiden som setter en øvre ramme for tapene pr spiller innenfor en gitt tidsperiode.

Vi må skille umoralsk markedsføring og umoralske produkter. Bet 365 har utvist en rå markedsføring. De har ikke tatt nødvendige menneskelige hensyn når de har presentert et spilletilbud overfor denne såbare kunden, samtidig som selskapet åpenbart har vært klar over tapene og den økonomiske og sykelige tilstand hos kunden. En oppmuntrende bonusordning, slik den er presenrt i mediene, overfor en kunde med store økonomiske tap, og en kunde som ikke har personlig selvkontroll i sitt spill, er umoralsk og forklastelig!

Spillerforeningen har siden 2004 reist dette spørsmål i en rekke saker der vi mener at Norsk Rikstoto har overtrådt moralske grenser, og der Spillerforeningen har fått medhold hos norske myndigheter. Blant annet ble markedsføringloven innkjerpet etter initiativ fra Spillerforeningen i 2005.

Konklusjon nr 2: Det må settes et naturlig krav i markedsføringen at det skal være samsvar mellom produkt og hva som reelt presenteres i reklamen.

I den politiske debatt blir det fra noen politikere fremført et ønske om å forby folk å kjøpe spilleprodukter fra nett. Det blir feil. Det kan en og annen gang oppleves tvilsom markedsføring av vaskepulver, tannpasta, potetgull eller mobiltelefoner. Men for å komme slik markedsføring til livs, ville det være en selsom politikk å forby folk å kjøpe produktet. Det er på dette punkt at kulturminister Giske’s resonnement har en brist.

Det er ikke mulig å gjennomføre en streng begrensning nasjonalt eller internasjonelt innenfor et velfungerende nettmarked. De politikere som har dette drastiske syn, vil etter hvert akseptere og bør føle seg komfortable når de sosiale sider ved hovedproblemene i dette marked blir løst.

Det er dessuten interessant å observere, for et spillfaglig kompetansemiljø i Spillerforeningen, at den politiske debatt går på å forby et produkt, eller begrense eller forby markedsføring av et produkt, når nettselskapenes produkt beviselig tilbyr bedre produkter spillfaglig enn produkter hos Norsk Tipping og Norsk Rikstoto!? At NT og NR skal kunne tilby ågerprodukter, slik det gjøres i 2008, produkter som åpenbart ikke er sunne og oppdragende i en del kundesegmenter, blir et administrativt paradoks.

Konklusjon nr 3: Spilleselskaper som vil ha lisens i Norge, og uavhengig om de er etablert i Norge, eller de er registrerte nettselskaper internasjonalt, må kunne tilby akseptable produkter i en sunn konkurranse mellom tilbydere av slike produkter.

Spilldebatten i Norge har vært kulturbestemt ut fra ønsket om å beholde et par monopolselskaper. Kan det være slik at alle parter i samfunnet taper på monopolene?


Noen velger å tro at fordi Norsk Tipping og Norsk Rikstoto er underlagt streng politisk og aministrativ kontroll, da er dette velfungerende selskaper som bidrar til samfunnets beste innenfor lovverkets intensjoner. Slik er det ikke!

På websiden til Spillerforeningen finner dere en rekke artikler som konkret går inn i disse problemstillinger. Deler av høringsrapportene som ble utarbeidet til Kulturdepartementet i 2006 og 2007, har dette innhold.

I denne omgang skal vi nøye oss med noen konklusjoner:

· Norsk Rikstoto har tapt markedsandeler i det norske marked i en 20 års periode da selskapet har begrenset spillfaglig innsikt.
· Begrensede økonomsike resultater hos Norsk Rikstoto har gitt en stram og belastende økonomi for norsk hestesport i alle år. Dette har gitt usunne kulturer innen sporten.
· Hestesporten er derfor, mer enn noen gang, avhengig av flere hunder millioner årlig, direkte og indirekte, gjennom selektive ordninger og offentlige budsjetter.
· Norsk Rikstoto har skapt spilleprodukter som er illusoriske og som adferdsmessig er skadelige for store grupper av spillere.

Norske journalister synes imidlertid å utvise medlidenhet med et nasjonalt spilleselskap, og bidrar til en umettelig appetitt på offentlig styring, og en altomfattende lovgivning skal holdes ved lag.

Nå ser vi at denne lovgivning bryter med prinsipper og rammer trukket opp av EU (se egen artikkel om EU-rammene). Hvis vi overprøver dagens spillpolitikk inn for EU, vil forrangbestemmelsen i EØS-avtalen betinge at den norske lovbestemmelsen må vike.

Spillerforeningen ønsker selvsagt Norsk Rikstoto og Norsk Tipping alt vel. Disse selskaper vil være viktige samfunnsinstitusjoner i fremtiden. Men det vil være til stor fordel for humanitære organisasjoner, sportsorganisasjonene og aktuelle kulturformål at flere ideelle selskaper, som nettselskaper med lisens, får bidra med finansiering av disse kulturaktiviteter.

Spillerforeningen er kjent med at de utenlandske nettselskapene har ambisjon om å bidra økonomisk innenfor deres reklamebudsjett overfor organisasjoner i Norge. Dette vil være positivt ut over de faste midler til blir tildelt samfunnet, slik det nevnes nedenfor. Dette skulle gjøre nettselskapene enda mer attraktive.

Rammer for lisensierte selskaper i fremtidens Europa:


· Lisensierte selskaper bidrar overfor samfunnet med en fast prosent (15 %) av netto beløpet (Spillskatt – som i Storbritannia). Beløpet fordeles på humanitære organisasjoner, sportsorganisasjonene og kulturlivet, slik dette gjøres i dag fra Norsk Tipping og Norsk Rikstoto.

· Spilleselskapene betaler i tillegg ordinær selskapsskatt til det land de er etablert. Norsk Rikstoto har en gunsig ordning med totalisatoravgift (3,7 %). Det bør bli vurdert om denne ordning bør opphøre, da det er et krav fra EU at selskapene likebehandles skattemessig.

· Alle selskaper må rapportere visse nøkkeltall til myndighetene (Lotteritilsynet) hver måned. (omsetning totalt i perioden, omsetning fordelt på hvert produkt, innskuddsbeløp fra spillerne, hva som er utbetalt i gevinster, eventuell statistikk som kan avdekke ”sårbare” kundetilfeller).

· Alle spilleselskaper må ha en beredskap i forhold til spilleavhengighet.

· Alle spilleselskaper får rammer for markedsføring innen bransjen. Det bør være en markedssføring som er spillfaglig oppdragende, som ikke skaper urealistiske illusjoner og falske forhåpninger, og som sådan virker spilldrivende innenfor sårbare grupper av spillere, eller annen uønsket spilleradferd.

· Alle spilleselskaper, uavhengig om de er etablert i Norge eller innen for EU-land, må ha frihet til å presentere egne spilleprodukter. Det kan settes visse generelle krav om at produktene er sosialt akseptable, og at de ikke bidrar til spilleavhengighet.

· Nasjonale særtilbak, for å begunstige ett eller flere selskaper, eller å gi selskaper en ulempe i markedet, blir å betrakte som konkurransevridende tiltak. Etter EU-bestemmelsene er dette uønsket og kan ikke innføres av nasjonalstaten.