| ”Will you be ready when it happens?” ble det spurt på the international gaming EXPO, når verdens spillbransje møttes i London 27-30. januar. Spillerforeningen var der. Men resten av Norge satt på venteværelset hos Trond Giske i Oslo, og gjorde ingenting…. |
| søndag 08. februar 2009 19:28 |
|
Harald Ruud, du er leder i Spillerforeningen, er en aktiv kompetansespiller, du var i London denne uken? Skal man lære noe om de trender som gjør seg gjeldende i et internasjonalt spillemarked, og skaffe seg nyttige og viktige kontakter ut over hva man kjenner i Hestesportens hus, departementene og Akersgaten, da må man komme seg utenfor Norge. Var flere fra Norge representert? De glimret med sitt fravær! Det er nok av personer som synser det meste om spill og spillbransjen i norske medier, men å oppsøke et miljø hvor man reelt kan hente inn faktainformasjon, det er uinteressant!? Hvorfor, tror du? På mange områder er vi trege i Norge. Vi ser først hvordan verden utvikler seg rundt oss. Så etter noen år kan vi nødtvunget bli med på eller kopiere noen tilbud som for lengst er innarbeidet i 50 andre land. Det blir som debatten om NRK og mediemonopolet på 1980-tallet. Enkelte røde politiske miljøer protesterer i det lengste, men til slutt skjønte de at de satt bakbundet i bagasjerommet. For meg er spill god og interessant underholdning, en forlystelse, en hobby hvor jeg selv har god kontroll, har gode venner, hvor jeg henter noen hyggelige kroner (som det blir skattet av), og hvor vi i Spillerforeningen jobber mye med spillere og miljøer der vi ønsker at deltakerne skal ha en god opplevelse. Vi jobber med spillfaglige spørsmål, slik at produktene hos f.eks Norsk Rikstoto skal leve opp til de sosialpolitiske ambisjoner som myndighetene sier at de har. Hva ble dine inntrykk fra messen om nettopp dette å være ”sosialpolitisk ansvarlig”? Programvareleverandører og leverandører av betalingsløsninger gjennom banker var opptatt av dette, og jeg ble betrygget. Mange i bransjen er opptatt av de samme overordnede krav og målsetninger som vi i Spillerforeningen har, slik at antallet reelt spilleavhengige blir sterkt redusert, og slik at spill skal være en sunn underholdning. Du overdriver ikke for å dempe den politiske utfordringen i Norge? Nei. Jeg brukte ikke tid på tradisjonelle spilleautomater og leverandørene av disse. Dette rett og slett fordi jeg selv aldri har vært personlig interessert i disse, og fordi de ble fjernet fra markedet i Norge i juli 2007. Men når det gjelder leverandører som skal betjene et fremtidig nettmarked, ble jeg faktisk imponert over deres holdninger og den tenkning som lå bak produktutviklingen. Det skal ikke by på altfor store utfordringer å etablere en lisensordning for spilleselskaper i Norge, slik at vi får flere seriøse tilbydere, og flere inntekter til mange gode formål i Norge. De har for lengst skjønt at internasjonal spillbransje er ”big business”. En rekke svenske firmaer var representert, og flere av dem hadde interessante programløsninger – selv om jeg må medgi at de nok hadde messens mest kostbare produkter. Jeg husker debatten i Norge noen år tilbake. Jeg tok den gangen initiativ gjennom noen kronikker i mediene, at Norge må bli mer åpne for tilbudene fra denne bransjen. Hvorfor ikke tenke offensivt, sørge for at spilleselskaper etablerer seg i Norge gjennom en lisensordning, som vil skape kapitalimport til Norge, samt skatteinntekter til kommunisten/ finansminister Kristin Halvorsen. Labour og Storbritannia tenkte slik i 2001, og dette landet er nå et mønsterland innenfor EU. Selvsagt har Labour skjønt at landet får gode inntekter av dette, også inntekter fra utenlandske spillere. Malta er et annet spennende land, som er aktive innen spillbransjen. De hadde en stor og representativ stand på messen. Jeg får litt vondt av et primitivt og sosialdemokratisk Norge når ei lita øy får større oppmerksomhet og større inntekter enn hva Norge burde hatt, om dette hadde vært organsiert som jeg og Spillerforeningen har fremhevet i flere år. Du er kritisk til mye av de politiske miljøene i Norge? Vi oppelver mye politisk støy, unødvendig politisk støy, og forsøk på innspill som verken har god spillfaglig eller annen tilfredsstillende begrunnelse. Det blir som man roper i skogen, får man svar. Jeg tenkte flere ganger den uken i London at norske aktører sitter på venteværelsen til en mørkerød og kjedelig Trond Giske, som tenker på proteksjonistiske tiltak som EU klart avviser, og som det derfor ikke blir noe av. Et tregt miljø som forsøker å beskytte et par spillemonopoler som for lengst har gått ut på dato. Det er tragisk at vi i Norge skal pusle slik vi gjør. Alle taper på det! Du er en av hovedaksjonærene i Trottingbet, eller TrendyGaming Group, som det heter nå. Hva fikk ditt besøk av betydning i denne sammenheng? TGG har hatt god vekst for www.Trottingbet.com. I dag er 2.100 personer registrert som spillere i selskapet. Vi ser at omsetningen vokser måned for måned. Viktigst den siste tiden er vår satsning på www.trendybingo.com. På mindre enn 3 måneder har bingointeressen tatt av fullstendig, og etter 11 uker har vi allerede 7.100 bingokunder registrert. Det var interessant å vurdere våre etablerte nettilbud, som faktisk er svært gode spillfaglig, opp mot hva vi fikk presentert på London-messen. TGG vil om noen uker etablere neste webportal: www.trendybet.com. Vi etablerte kontakt med et par softwareleverandører som vi inngår kontrakt med, og som vil bidra til et meget godt spilletilbud sammen med den unike pool betting software, som TGG over flere år har utviklet i egen regi. TGG har kanskje verdens beste pool betting software! TGG burde kanskje vært en utstiller selv på London-messen? Vi snakket faktisk om det på forhånd. Men alt tar tid, skal organiseres, og det er viktig å ta kostnadene og utfordringene i riktig rekkefølge. Men vi har mye spennende på gang for fremtiden – både for spillerne som fornøyde kunder, og våre 70 norske aksjonærer. Ble det bare ”messe” i London? Jeg har vært i London 40-50 ganger tidligere. Selvsagt må man ta med seg noe shopping, en frokost på Harrods, et par pubbesøk, og en heftig diskusjon med en drosjesjåfør om hvem som er best av Manchester United og Tottenham. Jeg holdt på Tottenham, mest for å få en morsom diskusjon, og fordi Erik Thorstvedt og Steffen Iversen har spilt i klubben. Men min fotballinteresse er som kjent begrenset. Jeg spiller ikke på fotball. |
