”Norsk Travsport kan oppleve endringer i nasjonalt regelverk som resultat av internasjonale bestemmelser, fastslår styremedlem Torbjørn Frøysnes i DNT”. Vi i Spillerforeningen legger til: Helt korrekt!

En del av oss har fulgt debatten, innspillene, motinnleggene, frustrasjonene, og mangel på politisk og administrativ forståelse. Det er greit at debatten er som den er, det blir liksom som en del av et demokrati vi er en del av. I en seanse med forskjellige aktører vil det alltid være kreative, målrettede og visjonære aktører – akkurat som at vi finner ”tomme tønner”. Slik erfarer vi innenfor hestesporten, og slik er det ofte i debattene på TV2 og NRK-TV. Det blir underholdning for noen, tidtrøyte for andre – mens noen aktører, ofte et mindretall, er det verdt å lytte til. Vi får trøste oss med at fremtiden preges og styres ikke av flertallet, som i en gammel albansk nasjonalforsamling. Fremtiden vil bli preget av miljøer som er i mindretall i dag, men hvor ideene har en oppdrift som gir flertall og tilslutning på noe sikt.

Torbjørn Frøysnes er en person innen hestesporten vi lytter til. I TGN nr 88 utdyper han noen tanker om fremtidig rammeverk, utfordringer og hestesportens betydning i et mangfoldig samfunn. Mye er vi i Spillerforeningen selvsagt enige i.

Spillemarkedet – et nasjonalt anliggende?

Frøysnes hevder at ”det fremgår av direktivet at spilltjenester er unntatt. Dette innebærer at spill på hest i utgangspunktet fortsatt kan sees som et nasjonalt anliggende”. Dette punkt er mest preget av hva hestesporten ønsker mer enn hva som det er juridisk dekning for. Frøysnes er klar over at flere rettssaker, som er brakt inn for EU-systemet og domstolen i Luxembourg, vil ikke få en rettskraftig avgjørelse i domstolen før neste sommer. Må Norge legge seg på en praksis som åpner for eller som fremtvinger et deregulert spillemarked, i følge disse domsavgjørelser, blir det lite igjen av hva som ”er et nasjonalt anliggende”. Mye taler også for at vi får økende aksept i det politiske miljø for et deregulert marked, akkurat som vi ser med den nye regjeringen med Moderatarna i Sverige.

Europa blir deregulert.

Vi ser at lovverk, rammer, kontroll – slik vi ser det i Storbritannia de siste 5 år – får gradvis bredere oppslutning i flere land. Italia og Sverige følger etter. Flere land kommer garantert til å følge etter i 2007 og 2008.

Dette innbærer at spillemarkedet blir åpnet for flere seriøse aktører, som innordner seg et nasjonalt lovverk, og som tilbyr underholdningsprodukter som ikke er hurtigrepeterende. At produktene ikke er hurtigrepeterende er vesentlig, da det er spill av typen nettpoker og casinoprodukter som skaper uheldige og negative utslag hvor mange får spilleproblemer. Spilleselskaper som har et bevisst forhold til dette, som Norsk Rikstoto, Norsk Tipping og Trottingbet, vil som selskaper tjene på denne ryddige linje over tid. Det skaper aksept hos myndighetene.

Hestesporten – en lang verdikjede.

Frøysnes nevner at spill på trav representerer 56 milliarder kroner i Europa, og at hesten har en meget viktig funksjon i forhold til mange aktører og miljøer som er knyttet opp til hesten. Spillerforeningen, like mye som noen annen, deler disse oppfatninger 100 %.

Vi er heller ikke bekymret for at nye og seriøse aktører, i et deregulert spillemarked, og at disse vil betale et vederlag for å nytte hesteløp som spilleprodukter. Fremtiden vil bli slik. Monopolet til Norsk Rikstoto og Norsk Tipping eksisterer ikke lenger. Det ligger ingen dramatikk i dette. Snarere er det slik at norsk idrett og norsk hestesport vil få flere inntektskilder, og får et bredere økonomisk fundament for egne aktiviteter. Trottingbet har henvendt seg til Norsk Rikstoto for å betale et vederlag, noe som vil bli en realitet, og Trottingbet opptrer derfor ryddig i denne sammenheng.

Men hva med protestene?

Det er ikke noe nytt at miljøer innen hestesporten ønsker å beskytte et monopol som ikke eksisterer. Man søker å sikre det beste økonomiske grunnlag for egen eksistens. Noen har ikke sett at markedet blir deregulert, enten ved at et nasjonalt lovverk åpner for dette, eller at markedet blir deregulert ved at det internasjonale nettmarkedet får økte markedsandeler. Verden går sin gang uansett – og uansett hva en og annen avdanket byråkrat i et departement måtte mene.

Det blir som debatten om farge-TV og om man skulle åpne for flere TV-kanaler på 80-tallet. Noen – uten at jeg skal nevne NRK-journalistenes navn eller partiene som strittet imot – må i dag erkjenne at vi har fått frem et ryddig, spennende mangfold som har gitt valgfrihet for brukerne av TV-kanalene. Når vi drøfter spillemonopolet, er spørsmålet egentlig: Hvilke friheter skal vi gi spilleren som seriøs aktør ved kjøp av en legitim forbrukervare? Kanskje vi snart skal innse at byråkratene i departementet (og andre miljøer) har utspilt sin rolle? Dette er ikke personer og miljøer som ivaretar spillernes, kundenes, hestesportens eller samfunnets interesser.