Adm.direktør Harald Dørum i Rikstoto sier i sin ”nyttårstale” 04.01.11 i TGN at ”Året sett under ett er vi ikke fornøyd siden vi er langt unna omsetningsmålet (4 milliarder), men avslutningen var vi kjempefornøyd med”. Hvorfor være ”kjempefornøyd” når antallet millionutbetalinger har blitt mer enn halvert fra første til annet halvår? Hva er positivt når antallet V75-omganger med såkalt toppgevinst under kr 10.000,- har økt fra 24,2 % til 31,2 % i siste halvår!? Hva er positivt når 36,2 % av V75-omgangene i 2010 ikke ga utbetaling for 5 rett?


Tall lyver ikke. Statistikk bør man forholde seg til som administrator, hvis man ønsker det beste for spillselskapet, og man ønsker at selskapet skal ha fornøyde og trofaste kunder. Storspillere som lottospillere. Samtidig er statistikk et must for ambisiøse og nøkterne kompetansespill.

Dette er fasit for V75 i 2010:


I 2010 var det 29 stk V75-omganger i hvert halvår. Det var lagt inn noen ekstra omganger mot Sverige og på andre hverdager. Totalt 58 stk V75-omganger.

Vi kan fra tallene konkludere med:
  • I 21 stk omganger var det ingen utbetaling for 5 rett. Det vil si at i 36,2 % av alle V75-omganger var spillet så favorittbetont at ingen fikk utbetaling ved 5 rett. I noen av disse omganger var det heller ikke utbetaling for 6 rett.
  • Kun 7 stk V75-omganger gjennom hele året endte med millionutbetaling for 7 rett, og kun 2 av disse kom på høsten.
  • I 44,9 % på våren og i 48,4 % på høsten var såkalt ”millionutbetaling”, hvis vi nytter terminologien fra Rikstoto’s egen TV-reklame, begrenset til et beløp på mindre enn kr 50.000,-.
  • Reell milliongevinst forekommer faktisk kun i 12,0 % av omgangene, i motsetning til Lotto hos Norsk Tipping. Hos dem er det i hvert fall millionutbetaling hver uke.

Hvorfor har utviklingen vært slik?

Det er flere grunner til denne utvikling. På våren 2010 hadde man ikke jokerpott, dvs en oppspart millionpott som ble flyttet fra uke til uke og som var forbeholdt en alenebong. I disse månedene gikk beløpet fra ingen utbetaling for 5 rett til jackpot i den påfølgende uke. Eventuell toppgevinst varierte da mellom 4 og 10 millioner kroner.

Så ble ”gammel” jokerpott innført 01. juli. Da skjønte mange av oss at Rikstoto ville sørge for en del omganger da det ikke ville bli utbetaling for 5 rett, vanskelighetsgraden for V75 måtte settes vesentlig ned, slik at spilloperatøren fikk samlet sammen en jokerpott på 20-30 millioner, eller mer. Rikstoto ordner dette enkelt i et samarbeid med DNT. De skriver ut V75-løpene med lav vanskelighetsgrad. Det gir favoritter som vinnere, og toppgevinsten for 7 rett kommer raskt under kr 10.000,-. At dette samtidig kommer etisk og moralsk i konflikt med budskapet om milliongevinst i TV-reklamen, er det ingen i et statlig monopolselskap som bryr seg om……

Flere av oss i Spillerforeningen skjønte av dette ville skje. For oss, som har et reflektert forhold til spill, betydde dette at reell vanskelighetsgrad for V75, dvs å gjøre det økonomisk godt i spillet, ble enda vanskeligere – ut over en elendig tilbakebetalingsprosent (TBP) på 60 %. I mange V75-omganger, da det ikke var utbetaling for 5 rett, kom TBP ned i 30 %.

Spillerforeningen fikk flere mailer og henvendelser om at dette var tyveri! Og selvsagt er dette tyveri. Når et monopolselskap legger beslag på 70 % av totalt spillebeløp, da er dette grovt tyveri. Ingen andre spilloperatører i hele verden oppfører seg slik, bortsett fra i Mexico. I dette landet blir man skutt hvis man jukser i kortene, og liket kastes i elven. I Norge gir vi ledere i hestesporten et bilde på veggen, og etterlønn på noen millioner, mens kulturministeren smiler fornøyd og politisk uvitende til folket gjennom NRK-kanalen……

Hvilke reaksjoner kan man forvente i markedet?
Lottosegmentet, som Norsk Rikstoto bygger på og henvender seg til i TV-reklamen, forholder seg kun til hva reklamen sier: ”Nå kan du vinne 30 millioner”. Så tror mange tusen dette, og kjøper sin lynbong. Da er direktør Dørum fornøyd. Da er Lotteritilsynet fornøyd, for da er det mange som spiller for lite, og ingen vinner. Da er en enfoldig kulturminister fornøyd, for hun tror at et V75-produkt som bygger på den lest at om ”man taper et lite beløp raskest mulig, så er dette sosialpolitisk sunt. Det skapes ingen spilleravhengige når alle taper 200 kroner en gang pr uke, synes å være tankegangen…….

Men kompetansespillerne tenker annerledes. Noen av dem vrir sine innsatser når de bruker jokersystemet, og da sikter man seg inn mot ”de store premiene”. Det mange, også i denne gruppen, ikke skjønner, er at når man spiller spekulativt, da ekskluderer man seg fra de fleste gevinster, både små, mellomstore og de større. Man blir enda mer avhengig av flaks, akkurat som lottospillerne. Derfor er de fleste kompetansespillerne ikke noen trussel mot gevinstpotten i V75.

Mer interessant er hva kompetansespilleren ellers gjør. Jo, en del av dem flytter sitt spill fra V75 til V5. Det kan i og for seg være fornuftig. Da sikter man seg inn mot mellomstore gevinster, dvs noe 5-sifret eller et mindre 6-sifret beløp. Vi ser fra omsetningstallene til Rikstoto at omsetningen i V5 gikk opp med 28,8 millioner i 2010. Det stemmer med antakelsene om forventet adferd.

Nettspill kontra banespill og spill hos kommisjonærene.
Det er positivt og helt som forventet at nettspillet, dvs spill som er levert elektronisk fra personlig PC, har gått opp. I 2010 utgjorde denne del av omsetningen 794.4 millioner kroner, og hadde en vekst fra året før på 124,3 millioner. Dette gir et større beløp direkte til Rikstoto, da de slipper å betale avgiften til kommisjonærene med 7,5 %.

Faktisk er det slik at det eneste som ”redder” direktør Dørum fra fullstendig fallitt, er nettopp veksten i nettspillet og besparelsen selskapet oppnår. Går vi 10 år tilbake, da eksisterte ikke denne mulighet. I dag gir nettspillet 59,6 millioner netto til Rikstoto sammenlignet med om spillet ville gått gjennom kommisjonærene.

Spillerforeningen har for øvrig sagt en rekke ganger opp gjennom de siste år, at det er kun denne endring i spillernes adferd, dvs økt nettspill, og at spillautomatene ble fjernet fra markedet i juli 2007, som har gitt reell vekst hos Rikstoto. Alt annet er prat.

Hva er det så som skjer hos Rikstoto?
Vi kan, basert på totaltallene og erfaringene fra 2010, si følgende:
  • V75 har blitt mer krevende og dårligere som spillprodukt.
  • En del kompetansespillere flytter sine innsatser over i V5. Det synes å være fornuftig.
    DD holder stillingen etter en vekst på 13,6 millioner i 2010. Rikstoto kan takke Spillerforeningen og redaktør Bjørn Håkonsen i Spillernes Blad for dette, da det var dette miljø som bidro til at TBP ble satt opp høsten 2005 fra 65 % til 70 %. Uten denne endring ville veksten i DD disse årene aldri kommet!
  • Vinner, plass, trippel og duo faller som stener! Disse spillene har hatt en omsetningssvikt i 2010 med hele 87 millioner. Det er to grunner til dette: For det første at TBP-forutsetningene ikke er konkurransedyktige, noe spillerne merker automatisk uansett om de tenker på dette eller ei, og at når kompetansespillere deltar med økt spill over nett, da spiller man fornuftigere enn om man sitter på banen sammen med kamerater. Hjemme på PC’en, da spiller man det man har lyst til, og så slår man av PC’en. På banen blir det ofte slik at ”jeg må jo ha en liten bong for ikke å kjede meg i neste løp”. Nettspill virker altså helt automatisk oppdragende, og gjør spilladferd mer reflektert. Det er bra.
Hvilke utfordringer har direktør Dørum i 2011?
De er mange, hvis vi også skal drøfte de strukturelle omstillingsbehov som ligger i monopolselskapet og i hestesporten.

Men hvis vi konsentrerer oss til ovenstående temaer og de spillprodukter som gjelder, da kan vi nevne dette:
  • TBP for V5 må settes opp fra 65 % til 70 %. Dette er det suverent viktigste han kan gjøre, noe som er fyldig begrunnet i tidligere artikler på denne websiden, og fra rapporten som ble utarbeidet og oversendt etter årsmøtet i Spillerforeningen i juni.
  • Antall doble V5-omganger bør bli noe redusert, spesielt til baner som ikke har kvalitativt hestemateriell for et så stort antall løp.
  • V5/ V65/ V75- spill til Sverige er interessant, ikke minst fordi man i Sverige har mer kvalitet og sportslig bredde i løpsbanen. Det sikrer flere spill-interessante løp. Det kan være ønskelig med flere V5-spill til galoppløp i Sverige, gjerne også om vinteren.
  • Vi skjønner, når ledelsen ikke evner å tenke annerledes, at jokerpott vil fortsette å være en del av V75-konseptet. Hvis så, da bør i det minste løpene skrives ut med høyere vanskelighetsgrad, slik at man ikke bare tenker på å finansiere jokerpottene ved favorittpregede løp, men at V75 blir sterkere preget av vanskeligere løp, og at snittutbetalingene mellom kr 100.000,- og kr 500.000,- forekommer oftere. For mange spillere vil dette være attraktivt, og en ”nest beste” løsning.
  • Når det gjelder vinner, plass, trippel og duo, har vi ingen andre råd enn at TBP gradvis blir endret i tråd med anbefalingene fra Spillerforeningen og professor Thalheimer. Det bør kunne være mulig å tenke tanken at av de millionene man netto henter inn gjennom økt nettspill, bør noe kunne bli nyttet (frem til break even) til justering av TBP. Husk at økt TBP, gir også en netto inntjening på noe sikt (etter bare noen måneder, faktisk, for disse hurtigrepeterende spillene).

Men vil dette skje? Vil direktør Dørum lytte til den kompetanse som eksisterer, og som ikke eksisterer i hans eget styre eller administrasjon. Vi tviler. Derfor vil de neste årene bli preget av en liberalisering av spillmarkedet i Norge og Skandinavia, som i EU. Det er ikke utenkelig at vi 5 år fra nå vil se:
  • Et lisensbasert tilbud av spill i Norge, der totalisatorloven (1927) er fjernet, og der Norsk Rikstoto får konkurranse fra seriøse spilloperatører fra utlandet. Dette vil sikre flere inntektskilder for norsk hestesport, og økte årlige inntekter og et bedre økonomisk grunnlag for hestesporten utøvere. Et slikt tilbud og organisering vil dessuten sikre sunnere produkter, som er mer sosialpolitisk akseptable, og som til overmål vil være spillfaglig oppdragende.
  • Et Norsk Rikstoto som oppløses som stiftelse, som reorganiseres som selskap, og hvor et nytt selskap noteres på Oslo Børs. Det betyr nye eiere, og en mer profesjonell ledelse. Konkurranse vil være det beste for det gamle monopolselskapet, akkurat som det vil være det beste økonomisk for hestesporten.

Frem til at dette skjer en gang etter 2013, blir det nok fortsatt en del prat, og prat, og prat, og atter en del prat. Det er slik foreldede monopoler opprettholder sin virksomhet…….