Hva kan avl og forutsetninger for avl ha av betydning for oss spillere? Er avl noe vi, som entusiaster av hestesport, bør tenke på i det hele tatt? Vil hestesporten lytte til sportens kunder? Les dette. Spillerforeningen har mye viktig å fortelle om avl. Mange av oss er dessuten mangeårige hesteeiere innen både galoppsporten og travsporten.
 
 
NTB, www.hegnar.no og www.dagbladet.no: Kan det bli ny verdensrekord for en 1-årig galopphest?

Galoppsporten er verdens 3.dje største sport på verdensbasis, langt større enn travsporten. Det er en del personer innen norsk travsport som ikke er klar over dette.
Nylig fikk Zenyatta i USA, en av verdens beste galopphopper, et føll og verdien for dette føllet antydes allerede å ha en verdi på 30 millioner.
Verdensrekorden for en galopphest kan bli slått når den vesle hingsten skal selges om ett år. Det blir ny verdensrekord om kjøpesummen passerer 72 millioner.
Zenyatta er en amerikansk yngling. Hun har 19 seire på 20 starter, og har sikret sine eiere 45 millioner i løpspremier.


TGN fra 22. mars: «Mange travfolk på trenerkurs på Øvrevoll».
I mars ble det avholdt et amatørtrenerkurs på landets galoppbane. «Halve» kursete var travfolk, noe som er svært gledelig. Kanskje kan dette bety at flere med mange års nyttig erfaring fra hestesporten, blir å finne oftere ved baneovalen i Bærum. Kanskje er det flere registrerte travtrenere som vil forsøke seg som galopptrenere? Kanskje er det økonomien, organisering eller andre forhold i galoppsporten som frister?
Blant de travtrenere som ble nevnt i TGN, som deltok på kurset på Øvrevoll, var Espen Schem, Per Dave Holtung, Steinar Holm og Anette Isaksen. Spillerforeningen ønsker dem alle lykke til! Dere er alle dyktige, og det skal bli spennende å følge galopphester på Øvrevoll og Tæby som dere har trent frem.


TGN fra 22. mars: «Varmblodskåringen forsvinner».
Spillerforeningen har opp gjennom årene tatt til orde for, flere ganger, at systemet med å kåre både varmblods- og kaldblodshingstene for avl, er avlegs og kostbart. Flere hevder at kåring av hingster begrenser hoppeeieres valgmuligheter, og dette demper mulighetene for en ønsket bredde i materiellet.
Spillerforenigen mener at det bør komme en «varedeklarasjon» for hingster, der kvaliteter som hingstens prestasjoner, avstamming, eksteriør, helse og avkom må komme frem. Hingstene får da en poengskår som underbygger hestens avlsverdi. Så er det opp til eieren av hoppene å bruke den norske eller utenlandske hingst som er best egnet.
Norsk hestesport har i altfor mange år vært preget av at ei hoppe blir leid bort til nabogården for de aktuelle tjenester, og så tror man at føllet året etter skal vinne derby, og hva det måtte være. Verden er ikke slik……?


Travronden fra 16. mars: «Svenske hesteeiere stevner den norske stat».
Eierne av avlshingsten Syrinxian har stevnet den norske stat, og krever kr 800.000,- siden den norske kåringsnemnden har satt fingeren ned for sønnen til Windsong’s Legacy. «Pengene er ikke det viktigste, men at nordmennen fatter vettiga og fremfor alt, riktiga beslut», sier Erik Schumann og Kenneth Dolk.
Saken er interessant, og bekrefter igjen at byråkratiet i Norge er fullstendig avlegs! Da er det godt det kommer noen svensker som gjerne vil gi norske landbruksbyråkrater et lite dunk i toppen…….


Travronden fra 20. mars: «Flere 3-åriga miljonærer».
I et spesialnummer av Travronden legger svenskene frem flere spennende og viktige oversikter. Vi finner 181 (!) avhingster listet opp, samt mye statistikk over seire og inntjening for hver av dem. Enkelt sagt, så finner vi interessante informasjoner som bør ha viktig betydning for oss i Norge, hvor «Super News» som avlshingst har preget oppdrettet på varmblodssiden i alt for stor grad og i altfor mange år. Men slik er det. Det er forskjell på sport og ambisjoner i Norge og Sverige.
Aldri tidligere har svenskfødte 3-åringer tjent så mye penger som i 2011. Totalt kunne disse unghestene sette inn SEK 99.417.750,- på eiernes konto. Hele 55 hester fra dette kullet tjente mer enn SEK 250.000,-!
Det var også interessant å registrere at når Travronden produserer et spesialbilag om oppdrett, da utelater man kaldblodshesten. Den er uinteressant i Sverige! Svenskene har skjønt det viktige i å samle ressursene rundt varmblods og fullblods, slik Spillerforeningen i Norge har hevdet vi også burde gjøre i vårt land i flere år. Men DNT skjønner ikke dette, av flere årsaker, og da blir alt puslete – både sportslig og økonomisk, dessverre.

TGN 22. mars – «Kaldbolshesten en truet art»….!!?.
Hestesportens såkalte fagblad er av og til ganske romslig i sine kommentarer, kanskje av frykt for ikke å tape abonnenter blant hesteeiere. I TGN nr 24, som hadde fokus på avl, skriver redaktør Truls G Pedersen på lederplass: «De fleste av de raser som vi regner som nasjonale hesteraser, sliter med rekrutteringen. Det bedekkes for få hopper, og de særnorske hesterasene er nå faktisk klassifisert som truede arter på grunn av lav reproduksjonsrate. Blant disse hører kaldblodshesten».
Dette er litt statistikk som tilbakeviser påstandene. Antall norskfødte kaldblodshester i 2004 er 854, i 2005 er det 824, i 2006 er det 818, i 2007 er det 842 og i 2008 er det 907. Blant disse kaldblods unghester er det interessent for potensielle investorer i løpshest at «gjennomsnitt pr registrert 3-åring født 2008 er kun kr 13.165,-. I 2008-årgangen var det kun 226 kaldblods individ som maktet en rekord på beskjedne 1,40! Svært få klarte en rekord under 1,35……!?

Derfor, kjære Truls G Pedersen: Vi bruker altfor mange millioner på avl og driftstilskudd til elendige kaldblodshester i lavt grunnlag! Magne millioner som DNT, NJ, oppdrettere og trenere kunne nyttet til varmblods- og fullblodshesten. I norsk hestesport oversvømmes vi av amatører, og hvor mange har 1-2 kaldblodshester av en ynkelig kvalitet hjemme på gården. Samtidig skriker kaldblods-amatørene etter «sosial premieprofil, økte transport- og andre tilskudd», slik at skattebetalerne og spillerne skal betale det reelle underskuddet for hestene.
TGN-redaktøren unnlater også å nevne at antallet småbruk blir hvert år redusert med 2.000 – 4.000 stk over det ganske land (blir tilleggsjord på større gårdsbruk, selvsagt), som en konsekvens av en langsiktig omstilling og helt nødvendig effektivisering av landbruket, slik 90 % av Stortinget har ønsket dette i mange år. Færre småbruk må gi færre kaldblodshester, over tid, gledelig nok.
Spillerforeningen er opptatt av at hestesporten får frem attraktive spilleobjekter, og at sporten viser frem kvalitet i løpsbanen på skandinavisk og europeisk nivå. Da må kaldblodshester med rekord over 1,40 (!!), og vi hadde 681 slike fra 2008-årgangen, få slippe en tilværelse som tilfeldig løpshest. I beste fall er slike individ beskjedne hobbyhester på nedleggingstruede og kostbare småbruk rundt om. Spillerforeningen har i flere år hevdet at 30 % av tilskuddene til kaldblodsløp bør trekkes inn og bli nyttet til varmblods- og fullblods. Ingenting slik dette utvikler seg år for år, tilsier en endring i spillernes krav.


TGN den 22. mars: «Færre 3-årige kaldblods til start».
Antallet 3-åringer til start er en nøkkelfaktor som sier en del om årgangen. Startfrekvensen for 2008 lå på 5,84, i 2009 på 6,16, mens den i 2010 steg til 6,22. I fjor sank frekvensen dramatisk til 5,27. Sportsjef Gravdal sier at det er mye når hver hest i snitt har en start mindre for hele året.
Det er mye som virker inn på økonomien for kaldblodshesten, noe potensielle investorer må ta høyde for. Man skal være svært selektiv når man går til innkjøp av en kaldblodshest. Nåløyet frem til en av årgangstoppene er svært trangt!