DNT har et stort lederproblem. Konsekvensene er betydelige. Norsk Travsport rammes negativt, noe vi ser eksempler på hvert år – igjen, og igjen, og igjen. DNT bør sette temaene vedr organisasjonens lederkultur på dagsorden, og gjøre noe med det!

Denne kommentar fra Spillerforeningens leder sto gjengitt i TGN nr 22 i mars måned.


Hva legger DNT i uttrykket ”å ta personlig ansvar” innenfor organisasjonens ledelse? Hvor ofte skal vi oppleve at DNT-ledere og personer i nøkkelposisjoner unnskylder seg, at de igjen, og igjen, og igjen skylder på andre, slik at saken fordunster, uten at den ansvarlige som har gjort grove feil, trekkes til reelt ansvar?

Når skal DNT-ledelsen (styre, generalsekretær, sportssjef, næringssjef) erkjenne at elendig organisasjonsmessig opptreden skader hestesportens omdømme? Kritikkverdig opptreden i et større antall saker hvert år kan være den enkeltfaktor som demper interesse og lyst til å investere i hest, demper grunnlaget for å få frem gode løpshester på et internasjonalt nivå fordi investorer er avventende, demper lyst og interesse hos næringslivsledere fra å engasjere seg i hestesportens organisasjon, og som sammen med lite optimale spillforutsetninger demper spillets omsetning og begrenser dermed egen økonomi. DNT har i flere år vært og er et belastende blylodd som demper hestesportens utvikling.

Dessuten er det slik at i mange av sakene, der DNT-ledelsen har ansvaret, blir travkusker, travtrenere og hesteeiere urettmessig hengt ut. Disse taper tid og penger. Disse blir de økonomisk skadelidende. Slik Hedda Assev urettmessig og skandaløst ble uthengt som ”doptrener” for hesten Tonar. Vi registrerer i TGN nr 20 flere innlegg som drøfter dette tema, akkurat som Spillerforeningen raskt tok opp saken på www.spillerforeningen.no.

I denne konkrete sak, når den først var blitt en realitet, burde følgende vært gjort: 1) Hedda Assev burde umiddelbart fått en skriftlig beklagelse fra næringssjefen. Beklagelsen burde vært gjengitt i TGN og på DNT’s nettside. 2) Hedda Assev burde mottatt en økonomisk kompensasjon som dekker egne tap/ kostnader samt et beløp for ”tort og svie”. 3) DNT burde ha en organisasjonskultur der personlig ansvar gjøres gjeldende overfor lederen, i dette tilfelle næringssjefen. Det virker oppdragende.

I TGN skrev man i reportasjen at ”DNT’s næringssjef Britt Lindheim beklager, men legger skylden på Antidoputvalget og lederen Birgit Ranheim”. Sludder! Det Britt Lindheim gjør, er å utvanne det ansvar hun selv har. Det er bare i en uryddig og uklar organisasjon med dårlige ledere hvor ”sjefer” kan tillate seg å flytte ansvar rundt til underliggende ledd.

DNT overtok ansvaret og arbeidet med dopingkontroller da Mattilsynet ikke fungerte i denne rollen. Etter flere år har DNT ikke løst oppgaven tilfredsstillende. Dessuten er antallet dopingprøver ved banene og hjemmesituasjon altfor lavt. Til sammenligning ble det gjennomført 22.111 dopingprøver i Italia i 2009, 16.923 i Frankrike, 3.600 i Sverige, men kun 1.300 i Norge. Med de mange amatørene i norsk hestesport, burde antallet dopingprøver i vårt land vært tredoblet. Dette, og den aktuelle skandalesak med ”doptrener Hedda Assev”, tydeliggjør til overmål svakhetene i hva DNT holder på med.


Spillerforeningen,
Harald Ruud