I 1999 la et kompetansemiljø fra Spillerforeningen frem en grundig rapport og begrunnelse for å heve og gjeninnføre 70 % i tilbakebetalingsprosent for V5-spillet. Denne rapport er i siste nummer av Spillernes Blad gjengitt i sin helhet. (Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.). Hvis du ikke er abonnent, da bør du kontakte bladet pr omgående.

Spillerforeningen var i 1999 allerede godt oppdatert på arbeidet til verdens fremste ekspert, USA-professor Thalheimer. Han er nyttet som fagekspert for å bygge spillforståelse og markedsinnsikt i de nasjonale spillemarkeder verden over. Han gir råd til ledelsen i spillselskaper, baneselskaper og politiske myndigheter.

I 2001 mottok Norsk Rikstoto en grundig rapport om vårt hjemlige spillmarked, om utfordringene spillfaglig for Norsk Rikstoto, og hvilke tiltak de burde iverksette for å optimalisere forutsetningene for spillet med sikte på maksimal og den best mulige netto inntjening. Rapporten var et resultat av innspill og sterk anbefaling fra Spillerforeningen. Salgs- og markedsavdelingen (Geir Lundh) skaffet over et par år alt statistisk og nødvendig materiale (Statistisk Sentralbyrå, myndighetene og omsetning hos Norsk Rikstoto) frem til professoren. Han konkluderte med at optimal tilbakebetalingsprosent for spillselskapets produkter var 83-85 %. En slik snittprosent var de markedsvilkår som ville gi selskapet og norsk hestesport størst netto inntjening.

Men intet skjedde…….

I Spillerforeningen var vi optimistiske. Vi var overbeviste om at etter 2001 ville styre og administrativ ledelse i Norsk Rikstoto følge opp disse faglige råd. Vi i Spillerforeningen deltok i møter med direktør og salgs- og markedsdirektør, vi etterlyste en fremdrift, men nei!? Ledelsen i monopolselskapet gjorde ingenting.

I de neste årene merket vi innspill og kommentarer fra aktive ”forståsegpåere” innen sporten, at ”vi ikke måtte heve tilbakebetalingsprosenten, da dette ville gi mer til spillerne, og mindre til formålet, som er norsk hestesport”. Hvis man tenker statisk om spillomsetning, og når man ikke vet bedre, da kan man hevde dette. Men argumentet er fjernt fra hva all fagekspertise mener om optimale spillforutsetninger.

Disse tallene for årlig V5-omsetning hos Norsk Rikstoto fra 1990-tallet og de siste år, sier det meste om utviklingen:

1996 – 939 millioner kroner
1997 – 936 millioner kroner
1998 – 1.048 millioner kroner
2007 – 929 millioner kroner
2008 – 1.003 millioner kroner

Man skal ikke være noen stor matematiker for å fastslå at tallene representerer full stillstand for V5, som er A-segmentets viktigste spilleprodukt.

Store økonomiske tap for hestesporten.

Den grundige rapporten fra 1999 fra Spillerforeningen konkluderer med følgende økonomiske tilvekst pr år som et resultat av en hevning av tilbakebetalingsprosenten fra 65 % til 70 %:

Brutto vekst første år: 293 millioner kroner
Minus 17 % vekst (frem til break even) 178 millioner kroner
Netto årlig gevinst for Norsk Rikstoto: 115 millioner kroner

For perioden 1999 – 2009 ville forslaget gitt ca kr 1.000.000.000,- netto til hestesporten om vi multipliserer resultatet fra det første året med de 10 neste årene. Egentlig skal effekten være høyere, da V5 som produkt vil ha en årlig vekst over flere år etter endringen i tilbakebetalingsprosent, samt at øvrige produkter vil merke en krysspriseffekt.

I 2009 har Norsk Rikstoto en nedgang i omsetning pr 30.09 med hele 87 millioner kroner. Nedgangen for hovedspillet V5 er på hele 52,1 millioner kroner! Vi i Spillerforeningen fremmer den enkle påstand at V5-omsetningen i tiden fremover vil stange, og stange, og stange. V5-omsetningen vil stagnere helt til man følger Spillerforeningens anbefaling om å heve tilbakebetalingsprosenten.

Inkompetansen i monopolselskapet.

Styre og ledelse rekrutteres ut fra tilknytning til hestesportens organer, DNT og NJ. Hovedholdningen og engasjementet til disse personer bærer preg av å fordele Norsk Rikstotos begrensede overskudd mer enn å skape større markedsandeler og økt omsetning fra et nasjonalt spillmarked. Nødvendig innsikt i spillrelaterte forutsetninger er begrenset.

Når dette kan pågå, år etter år, ligger begrunnelsen i totalisatorloven og de politiske rammene for Norsk Rikstoto. Monopoler kan ikke bli bedre enn hva monopoler pleier å produsere. Slik er det i Norge, og slik er det i alle andre land. Det gjelder for spillselskaper, som for de fleste vareprodusenter. Når norsk hestesport på flere måter og i tillegg har tykke sugerør inn i statskassen og våre skattepenger, nesten som en økonomisk sovepute, da blir hovedinntrykkene av ledelse og virksomhet ganske patetisk. Ledelsen kan sikkert imponere en og annen politiker og byråkrat, som ikke har nødvendig spillrelatert forståelse. Men for et kompetansemiljø, som det Spillerforeningen representerer, da blir utviklingen helt naturlig møtt med oppgitthet og fravær av engasjement.

Vi har ved noen korsveier registrert friske utsagn fra ledelsen i Norsk Rikstoto om behovet for å ta noen strukturelle valg. Men lite skjer. Her er noen av utfordringene ut over det helt grunnleggende om å optimalisere tilbakebetalingsprosenten fra 66 % til 83-85 %:

• Behov for fornyelse i styre og ledelse, og økt innsikt hos disse i spillrelaterte forutsetningen for selskapets drift.
• Ekstreme lønnskostnader (68,2 millioner kroner i 2008 totalt), som bekrefter en ineffektiv og volumiøs organisasjon.
• Kostbare distribusjonskostnader. Kommisjonæravtalene burde bli reforhandlet.
• Høye softwarekostnader. Programvaren er gammeldags og lite kost/effektiv.

Situasjonen er den at man velger å gjøre lite, selv om Norsk Rikstoto kan gjøre uttrolig mye for å styrke egen markedsposisjon og eget driftsresultat, og dermed økte overføringene til hestesporten med et betydelig 3-sifret millionbeløp årlig. Vi registrerer i steden:

• Et engasjement overfor politiske myndigheter i Norge og EU i et forsøk på å beskytte et ikke fungerende spillmonopol.
• Trekke frem enkeltsaker, gjerne ”syndebukker”, som man påstår kan ha skadet hestesportens omdømme. Landets fremste travtrener gjennom mange år, Atle Hamre, har kommet i en slik situasjon. At Atle Hamre har bidratt til import av 2.472 hester, og mange av dem i europaklasse og verdensklasse, det synes DNT- og NR-ledelsen å glemme. Det passer liksom ikke å si dette. Har man bestemt seg for en heksejakt, og har man lagt personlig prestisje i noen argumenter, selv om de er aldri så feil, da velger man å stå løpet ut.

Jeg vil anbefale ledelsen i norsk hestesport om å lese ”EN FOLKEFIENDE” av Henrik Ibsen. Behandlingen av dr Stockman fra samfunnsaktørene har paralleller til dagens skammelige behandling av Atle Hamre!

Kan vi vente noen endringer til det bedre?

Trolig ikke. Alt tar ekstremt lang tid, mølla maler langsomt, og blant hvitvin, ponnyløp og fravær av dopingprøver, så glemmer man det vesentlige.

For egen del har jeg for flere år siden kommet til at det beste som kan skje Norsk Rikstoto og norsk hestesport, er at det foreldede monopolselskapet får konkurranse. En sunn konkurranse fra seriøse aktører i spillmarkedet. Unibet, Ladbrokes, Centrebet og Trottingbet er alle selskaper som om noen tid blir lisensierte i flere europeiske land, og etter hvert også de skandinaviske landene.

For myndighetene vil det bety dialog og et samarbeid med leverandørene av spilleprodukter om sosialpolitiske forhold, samt at hvert av selskapene vil bidra økonomisk med en fast prosent fra driftsresultatene. For hestesporten betyr det flere inntektskilder, og økt oppmerksomhet rundt spill på hest som en sunn og hyggelig hobby og personlig forlystelse. Noen innen hestesporten, som tidligere styreleder i DNT Per Tronstad, og styremedlem og EU-ambassadør Torbjørn Frøysnes, er blant dem som ser det positive og er mer åpne for en slik utvikling, slik også EU anbefaler.

Men frem til at en lisensbasert organisering er en realitet, vil vi måtte passere en rekke rundingsbøyer. Vi vil oppleve mange brakkvannsargumenter. Men slik er det i norsk hestesport. Der har man meninger om mye og mangt, og mye – organisatorisk, argumentasjonsmessig og spillfaglig - spriker i alle retninger. Da skal man heller ikke forvente at økonomien i hestesporten vil være noe annet enn anstrengt. I Spillerforeningen er det vår klare oppfatning at økonomien i hestesporten er noe hestesporten og hestesportens ledelse selv må ta ansvar for. Selv folk med dårlig hukommelse bør erkjenne det.