Lisensierte spilleselskaper vil i fremtiden bidra økonomisk og stimulere humanitære organisasjoner, sportsorganisasjoner og kulturlivet i Norge og de europeiske landene.
søndag 21. september 2008 00:36
Av Harald Ruud, leder i Spillerforeningen.

EU gjennom EU-kommisjonen legger klare politiske og juridiske føringer vedr de politiske rammer for spillemarkedet i Europa. De grunnleggende prinsipper er etableringsfrihet, næringsfrihet og at nasjonalstatene ikke skal legge selektive og konkurransevridende særtiltak overfor EU-registrerte aktører i markedet.

Spilleselskaper, som er etablert innenfor EU, skal konkurrere på like vilkår. Nasjonal lovgivning, som pr 2008 sikrer nasjonalstaten mulighet for å ha monopolselskaper, vil bli opphevet i løpet av 1-2 år. Som erstatning vil vi få en tidsriktig og moderne lovgivning i de enkelte land, en lovgivning som etter hvert vil bli bredt akseptert og som bygger på EU’s prinsipper og politiske rammer.

Gjennom 2008 er disse prinsipper klart uttrykt fra EU-kommisjonen overfor land som:

· Frankrike
· Tyskland
· Østerrike
· Ungarn
· Sverige
· Danmark

EØS-avtalen legger klare politiske og juridiske rammer for Norge.


Forrangbestemmelsen innebærer at hvor en norsk lovbestemmelse strider mot EØS-regelverk som er gjort til norsk lov, da må den norske lovbestemmelsen vike. Dette er nedfelt i EØS-loven nr 109 – 1992 § 2, første punktum. Denne regelen gjelder de såkalte kollisjonstilfellene, hvor en norsk bestemmelse står i klar motstrid med en EØS-forpliktelse.

Parallellt med denne bestemmelsen finnes det i norsk rett et ulovfestet preumssjonsprinsipp. Dette prinsipp innebærer at norske domstoler i størst mulig grad skal søke å tolke norske regler i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser, herunder EØS-rettslige forpliktelser.

Hvorfor har kulturminister Trond Giske en annen politiske agenda enn hva EØS-loven krever at han skal forholde seg til?


Det er velkjent at den norske kulturministeren anno 2008 er en mørke rød sosialist. Han er dessuten en erklært EU-motstander. Hans respekt og forståelse for rammer som trekkes opp gjennom EU-systemet, er begrenset. Det ligger ingen overraskelse i dette. Kulturministeren er en valgt person innenfor det norske demokrati, og borgerne (velgerne) må da forholde seg til ham i denne 4 års periode. Dette nevnt slik at man skal forstå den politiske agenda som Trond Giske omgir seg med.

Når Trond Giske uttaler i debattprogram på NRK TV den 18. september at ”EU-kommisjonen skal vi lytte minst mulig til”, så har det sin enkle begrunnelse. Trond Giske lever i en annen verden!

For en AP-politiker med dette snevre utgangspunkt, blir hans ambisjon 1) Å beskytte de norske monopolene, dvs Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, 2) Motarbeide at disse selskaper får nasjonal konkurranse, selv om spill over internett for lengst er et etablert fenomen!?, 3) Fremme det syn at det kun er Norsk Tipping og Norsk Rikstoto som sikrer sosialpolitisk ansvarlighet (ikke skaper spilleavhengige), 4) Søke å etablere en særnorsk nasjonal lovgivning, 5) Som sosialist ønsker han streng og omfattende styring og kontroll av spillemarkedet, som på de fleste områder i samfunnet. I denne sammenheng betyr det at han i fremtiden ønsker flest mulig byråkratiske kontrolloppgaver lagt til Lotteritilsynet som statlig kontrollorgan.

Når de politiske og juridiske rammer fra EU er så klare som de er, da blir heldigvis handlingsrommet for kulturminister Trond Giske begrenset. Vi erfarer:

· Han skaper politisk støy og ønsket politisk debatt i mediene i et forsøk på å oppnå forståelse for sine delmål, uten at det av dette kommer noen løsning for organisering av spillemarkedet som har bred politisk tilslutning verken nasjonalt eller internasjonalt.
· Tiltak, som forsøk på særnorsk begrensning av overføring av innsatsbeløp fra spillerne gjennom banksystemet, bryter med EU-prinsippene. Han kan ikke innføre ordninger som er forskjellige for de ulike aktørene i vårt hjemlige marked. Når han tar dette initiativ, forventer vi at EU-kommisjonen forteller vårt hjemlige kulturdepartement hvor skapet skal stå! Blir tiltaket fra Giske klaget inn for EU-kommisjonen, er det ingen tvil om utfallet etter få uker. Da vil departementet få samme entydige svarbrev som Tyskland, Sverige og Danmark!

Det vil være støy innen sportsorganisasjonene og andre organisasjoner inntil en lisensordning er på plass som sikrer de samme organisasjoner rettmessige økonomiske midler fra nettselskapene.


Trav- og Galopp-Nytt, som et av fagbladene innen hestesporten, har vært tydelige i sin protest av nettselskapene, og da kanskje spesielt Trottingbet. Norges Fotballforbund har på sin side reagert når Manglerud Fotballklubb inngikk avtale med Unibet, en avtale som ville sikre klubben betydelige og nødvendige inntekter.

Når direktør Harald Dørum i Norsk Rikstoto høsten 2006, trolig etter påtrykk fra Det norske Travselskap, klaget Spillerforeningens webside inn for Lotteritilsynet, var det nettopp i den tro at norsk lovgivning skulle sette en grense for gjentatt og spillfaglig omtale av Trottingbet, som et konkurrerende selskap. Spillerforeningens leder og webmaster ble imidlertid frikjent i Hedmarken Tingrett (se egen omtale på websiden). Forhåpentlig har Dørum, Fyrand og direktør Atle Hamar i Lotteritilsynet lært noe saken og premissene i dommen.

Dette er eksempler som underbygger den støy ”det etablerte miljø” ønsker å skape. Støy som vil prege mediebildet i noen tid – inntil et nytt og bredt politisk miljø får lagt frem forslag om en lisensordning for spilleselskaper, og hva en slik positiv lisensordning innebærer for samfunnet, humanitære organisasjoner, sportsorganisasjonene, kulturlivet, og selvsagt spillerne som kunder i dette marked.

Flere og flere begynner å skjønne……


I juni 2008 inngikk aktørene i Frankrike en avtale om at flere spilleselskaper kan delta i det franske marked i tillegg til PMU (hestesportens spilleselskap).

I Trav- og Galopp-Nytt av 25.06.08, et blad som ikke akkurat har vært overdrevent positive til en liberalisering og en lisensordning, nevnes: ”Franske myndigheter har fremforhandlet en avtale med EU som sikrer hestesporten inntekter i et fritt, men regulert spillmarked. Det er naturlig at Norge følger etter, mener DNT’s styremedlem Torbjørn Frøysnes”. (Norges ambassadør i EU).

Videre i reportasjen het det: ”Dette betyr at om få år kan det bli tillatt at også andre selskaper enn Rikstoto tilbyr totalisatorspill på norske trav- og galoppløp. Forutsetningen er at man betaler sporten den samme andelen av spillet som Rikstoto gjør i dag”.

Spillerforeningen etterlyser et bredere politisk engasjement for å få en bredt akseptert lisensordning på plass i Norge.


Direktør Harald Dørum i Rikstoto vet at det blir en liberalisering og at vi om kort tid får en lisensordning for spilleselskaper i Norge og de skandinaviske landene. Generalsekretær Tore Fyrand, som erklært AP-velger, skjønner at det blåser samme vei.

Tidligere styreleder i DNT, Per Tronstad, skrev dette i Trav- og Galopp-Nytt nr 56/ 2006: ”Det norske spillemonopolet er satt under sterkt press. Gjennom EU-kommisjonen arbeides det nå for å få et regelverk som sikrer eierne av spilleproduktet et økonomisk vederlag fra spilleselskapene som benytter produktet”.

Når skal flere begynne å tenke som Per Tronstad? Når skal noen innen hestesporten og innen fotballorganisasjonene fortelle de politiske partier, kulturministeren og kulturdepartementet at de er positive til at en lisensordning blir etablert, gitt at en slik lisensordning bygger på rammer som har bred tilslutning.

Hvordan bør en lisensordning være?


Noen ledere innen sportsorganisasjonene er pragmatiske og fremtidsrettede i sin tenkning. Flere ser at flere selskaper – nettselskapene og de gamle monopolselskapene – i fellesskap kan bidra til å styrke økonomien i organisasjonslivet.

Tidligere finansminister Gordon Brown innførte en lisensordning i Storbritannia i 2001. Denne ordning bør være et forbilde for hvorledes det øvrige Europa bør organisere samme tilbud.

· Alle spilleselskaper bidrar overfor samfunnet med en fast prosent (15 %) av nettobeløpet. (Spillskatt). Beløpet fordeles på humanitære organisasjoner, sportsorganisasjonene og kulturlivet slik dette gjøres fra Norsk Tipping og Norsk Rikstoto i dag.
· Spilleselskapene betaler i tillegg ordinær selskapsskatt til det land de er etablert.
· Alle spilleselskaper rapporterer visse nøkkeltall til myndighetene (Lotteritilsynet) hver måned. (Omsetning totalt, omsetning fordelt på hvert produkt, innskuddsbeløp fra spillerne, hva som er utbetalt i gevinster).
· Alle spilleselskaper får rammer for egen markedsføring. En markedsføring som er spillfaglig oppdragende, og som ikke skaper illusjoner og falske forhåpninger, eller som bidrar til uønsket spilleradferd.
· Alle spilleselskaper må få frihet til å lansere egne spillprodukter innenfor liberale produktrammer. Dette for å unngå konkurransevridende særtiltak nasjonalt, trukket opp av såkalte ”eksperter”, og som gir driftsrammer som ikke aksepteres av EU.

Nettselskapene har i tillegg egne budsjett for markedsføring, og det er naturlig at ”formålene” vil motta midler gjennom dette. Trottingbet har eksempelvis nevnt i egne presentasjoner at de vil bidra med banereklame, midler til rekrutteringsarbeid innen hestesporten, og investeringer for å bedre fasilitetene for publikum og spillerne ved banene.

Spillerforeningen har med interesse registrert at partiene Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet pr september 2008 har gått inn for en lisensorning. Det samme har regjerningspartiet Moderatarna i Sverige.