1.0    .   Felles målsetninger.

Det vil være ønskelig om myndighetene, hestesportens organer og spillerne, som sportens kunder, har felles og bredt aksepterte mål for lovmessige rammer og retningslinjer.

Aktuelle mål:

·    Totalisatorspillet og spill på hest skal foregå i betryggende former, forsiktighetsprinsipp skal legges til grunn for all markedsføring, slik at spill i hovedsak får et preg av underholdning, og hvor de negative konsekvenser av spillet begrenses til et minimum.
·    Statens inntekter fra spill på hest bør gradvis øke i de kommende år.
·    Inntektene til hestesporten fra spillet bør kunne økes vesentlig, slik at økonomien i Det Norske Travselskap (DNT) og Norsk Jockeyklub (NJ) blir sunnere og mer selvstendig.

Spillerforeningen har den klare oppfatning at de foreslåtte endringer fra departementet ikke bygger opp under målsetningene, verken når det gjelder problemene knyttet til spilleavhengighet, eller totale økonomiske hensyn og mål.

For å begrunne dette, vil vi gi en innføring i premisser for spillet, nødvendig kundeforståelse nasjonalt og internasjonalt innenfor ovennevnte forståelse, og tidsriktige forutsetninger for organisering av spillet. Slik spill har blitt administrert med rammer og lite tilfredsstillende kontroll av Norsk Rikstoto fra myndighetene de siste 10-20 år, har vi sett en utvikling i retning av:

·    Økte volum av spilleavhengighet.
·    Økte milliardbeløp som omsettes til utenlandsk eide nettselskaper, og hvor Norsk Rikstoto årlig blir mer og mer akterutseilt. Milliardomsetning går tapt.
·    Stagnert økonomi for hestesporten.
·    Hestesporten har blitt mer økonomisk avhengig av sponsorer og tilgang på offentlige midler, fradrag for driftskostnader og dermed reduksjon i skatt m.v. Denne ekstrakostnad overfor samfunnet har pr 2007 en økonomisk ramme på ca 800 millioner kroner!

Vi vet fra Adam Smiths gamle innsikt at når dynamikken i markedsøkonomien settes til side gjennom monopolordninger, vil incitamentet for innovativ vekst forfalle. Vi har sett av dette at det vokser frem kulturer, både i ledelse og i større organisasjoner, som Norsk Rikstoto og Det Norske Travselskap, som ikke skaper de ideelle eller optimale resultater.

Målene med totalisatorloven av 1927, som en begrunnelse for en konsesjonsordning, statlig kontroll og statlig detaljregulering, har ikke virket. Spillerforeningen vil snarere konkludere med at statlige myndigheter ved bruk av ”regulatoriske virkemidler”, har bidratt til økt spilleavhengighet og et nasjonalt tap av et milliardbeløp, både for hestesporten og staten selv!

2.0.   Spillerne, hestesportens kunder – en bevisstgjøring av markedskrav.

Spillerforeningen er enig i prinsippet om at samfunnet trekker opp hovedrammer for kommersiell spillvirksomhet. Spillerforeningen har ikke noe imot, mange vil si det er naturlig, at samfunnet har rammebetingelser for slik virksomhet av hensyn til potensielt spilleavhengige. Nedenfor drøfter vi hvor detaljert samfunnets reguleringer og kontroll bør være for å ivareta hovedmålene.

Rammene bør i utgangspunktet være like for alle potensielle aktører i spillemarkedet.  Samtidig må rammene være konkurransedyktige, noe de selv må få anledning til å utvikle, slik at nasjonale aktører ikke taper i konkurransen med et fremvoksende nettmarked. Dette har ikke vært tilfellet for Norsk Rikstoto (NR) for årene 2000-2007. Driftsvilkårene for NR, og rammene som er trukket opp, samtidig som nettmarkedet vokser, er slik at selskapets produkter ikke er konkurransedyktige!? Det gir et betydelig og selvsagt årlig milliontap.

Å tro at proteksjonisme, eller at man kan ha særnorske rammevilkår, vil ikke fungere i fremtidens internasjonale marked. Det er nettopp disse politiske og proteksjonistiske holdningene som har bidratt til økte volum av spilleavhengige og en stagnert og usunn økonomi for hestesporten.

Det blir som for mediedebatten og liberaliseringen av mediepolitikksom som skjedde i Norge på 1980-tallet. Motstanden var stor fra NRK-monopolet og politiske miljøer som støttet opp under monopolet. Men kulturminister Lars Roar Langslet (H) vant frem. I dag finner alle at utviklingen var viktig og riktig, og NRK som viktig kulturinstitusjon fungerer bedre enn noen gang – takket være en sunn konkurranse innenfor fornuftige og liberale rammer!

USA har et liberalt spillemarked nasjonalt hvor stater som California har en enorm virksomhet for spilleselskapene. USA har imidlertid, etter påtrykk fra denne sterke, nasjonale industri, strammet inn på amerikanernes mulighet til internasjonalt nettspill. Dette vil i noen grad fungere, fordi spilletilbudene er liberale og konkurransedyktige innenfor landets egne grenser. Kundene er stort sett fornøyde med tilbudene, og erfarer ikke at tilbudene fra utlandet er vesentlig bedre. Da vil kundene forholde seg lojale til myndighetenes pålegg. Slik er det ikke for Norge, og derfor vil eventuelt norske restriksjoner, etter modell fra USA, ikke fungere i vårt land.

Kun Storbritannia, av de europeiske landene, har konkurransedyktige forutsetninger for spillet, og dette land har da også betydelig kapitalimport fra spillemarkedet og de nasjonale tilbud fra flere selskaper med britisk lisens. Statsminister Tony Blair så disse muligheter når den britiske regjerningen la inn et liberalt lovverk i 2001. I dag har Storbritannia store, årlige milliardinntekter fra spilleselskapene.

Når dette høringsnotat skrives, er rettsavgjørelsen i Ladbrooks-saken ikke kjent. Vi finner ikke grunn til å spekulere i alternative løsninger avhengig av forskjellige konklusjoner i saken. Spillerforeningen frykter imidlertid ikke en rettsavgjørelse der prinsipper knyttet til nærings- og etableringsfrihet blir hensyntatt. Storbritannia har gode rammer for britiske myndigheter og spillets aktører. I Storbritannia er Ladbrooks en seriøs aktør og en viktig samarbeidspartner for myndighetene.

3.0.   En monopolordning er ikke et egnet virkemiddel mot det sosiale ondet, som spilleavhengighet er.

Det er grenser for statens makt til å gripe inn i ”undersåttenes” handlinger. I denne sammenheng er vi inne i spenningsforholdet mellom den statlige virksomhets muliggjørende og undertrykkende aspekter. Vi registrerer politiske forsøk på å sikre et norm- og verdimonopol som grunnlag og et forsøk på å skape en viss orden, eller atferd blant spillerne. Viktige hindringer som vi støter på, slik debatt og innspill forløper, er knyttet til henholdsvis statens formynderkompleks på den ene side, og dens terapeutiske innstilling.

Myndighetene synes å tro at atferden til brede spillergrupper ikke er som den bør være, at da er det noe galt med ”undersåttene”, og ikke med sammenhengene de befinner seg i. Denne tendensen til å individualisere samfunnsproblemer skjer i asymmetriske relasjoner. Selv om ”pasientene” får lov til å velge sin ”lege”, så forventes det at de lytter og adlyder når ”legen” først har valgt. ”Legen” forventer disiplin, ikke diskusjon. Staten rettferdiggjør så sitt krav om uimotsagt iverksettelse av sine instrukser med henvisning til borgernes beste. Dette som en pastoral makt, som har til formål å beskytte individet mot dets egne tilbøyeligheter.

Kultur dreier seg om å gjøre ting annerledes enn de er, å gjøre fremtiden forskjellig fra nåtiden. Vi bør ha denne ambisjon for spillemarkedet i Norge og Skandinavia. Feil og uheldige erfaringer bør bli rettet opp. Det krever evne til åpen dialog og evne til å lytte. Kompetansemiljøer i Norge, blant annet blant Spillerforeningens medlemmer, har sett lite til denne konstruktive dialog, og nødvendige åpenhet fra myndighetenes side.

Det er bred enighet om at 90 % av problemene med spilleavhengighet er knyttet til ordinære spilleautomater med hurtigrepeterende spilleprodukter i kjøpesentre og bensinstasjoner. Når rettsavgjørelsen nå foreligger fra Luxembourg i saken mot automatbransjen, og myndighetene synes å ha fått frihet til å ta de avgjørende grep, vil store deler av problemet med antallet spilleavhengige bli løst innen 1-2 år. Det er positivt.

Samtidig vet vi at de resterende ca 10 % av antallet spilleavhengige, slik tallene er oppgitt fra Lotteritilsynet, er knyttet til spillegrupper fra Norsk Tipping (7-8 %) og Norsk Rikstoto (2-3 %). Spillerforeningen kjenner for sin del ingen innen hestesporten med dette problem. Norsk Rikstoto og hestesporten har således ikke vært noen stor bidragsyter til problemene, og vi tør antyde at volumet av spilleavhengige innen hestesporten er mindre enn 0,5 %. Et vesentlig bidrag som underbygger dette, er at NR-produktene ikke er hurtigrepeterende, men har kun et underholdende preg.

Det er flere konkrete grunner til at Spillerforeningen ikke tror at monopolordningen og konsesjonen for Norsk Rikstoto er et egnet virkemiddel i kampen mot det sosiale ondet som spilleavhengighet er:

1). Det finnes ikke noe erfaringsmateriale fra noe land som tyder på at eksistensen av et slikt monopol i seg selv har noen effekt som politisk virkemiddel i disse bestrebelsene. Snarere er det grunn til å hevde at monopolordningen har den stikk motsatte effekt! Når NR-produktene ikke er konkurransedyktige med markedsriktige og optimale tilbakebetalingsprosenter, og vi finner det samme for produktene hos Norsk Tipping, da vil flere kundesegmenter henvende seg til tilbydere på nett av mer konkurransedyktige produkter. Hvis nettproduktene er hurtigrepeterende, skapes brukere med mulighet for å bli spilleavhengige.

2). Det at et monopol både skal tjene mest mulig penger til formålet (for NR betyr det hestesporten), og samtidig opptre som statens virkemiddel mot spilleavhengighet, er etter vår mening en motsetningsfull rolleblanding. En kan nesten si at bukken skal passe havresekken. Dette har også vært et tema i rettssakene i Luxembourg.

Vi har i flere år opplevd en form for demagogisk markedsføring fra NR, som oppegående og dyktige medlemmer i Spillerforeningen har sett har virket villedende og manipulatorisk overfor store grupper av mindre reflekterte spillergrupper. (Lotto-segmentet). Når NR ukritisk og ensidig, uke etter uke, nytter jackpott og jokerpotter som viktige elementer i sine markedskampanjer, skaper dette usunne, urealistiske og i verste fall farlige illusjoner, og er ikke forenelig med å forvalte et sosialt ansvar.

Spillerforeningen fant det riktig i 2004 å påpeke at denne massive markedsføring ikke var i samsvar med det produkt man reelt presenterte spillemessig hver uke. Løpsutskrivningen var i mange uker slik at favoritter ville prege løpene og løpsutfallet, som selvsagt ga lave utbetalinger, og når dette skjedde samtidig som NR markedsførte mulighetene for milliongevinst, da får virksomheten et umoralsk og uetisk skjær. Myndighetene fant da å justere forskriftene for denne markedsføring etter Spillerforeningens initiativ, og foreningens ambisjon var at løpsutskrivningen da ville bli bedre med flere krevende spilleløp. Dette har vi sett i 2005 og 2006. Men fremdeles burde NR nyansert sin markedsføring bedre, uke for uke, i tråd med hva som reelt ligger i spilleproduktet, dvs om vanskelighetsgraden er lav eller høy, og om muligheten til milliongevinst er reell. I 20-30 % av V75-omgangene vet vi, før løpene avvikles, at muligheten til milliongevinst ikke er reell, og markedsføringen burde da på forhånd ha blitt tilpasset dette.

3). Et monopol på tilbudssiden i enhver næringsvirksomhet står i motsetning til interessene til de forbrukere som skal kjøpe produktet. For når tilbyderne har et monopol, finnes det ikke noen grense eller markedskrav for hva disse får anledning til å tilby spillerne av dårlige betingelser. Vi forutsetter selvsagt at spill og spilltjenester er en legitim forbruksvare, og at spillere er legitime forbrukergrupper med legitime interesser, som sådanne. Når myndighetene faktisk ikke går inn for totalforbud mot spill, men tvert i mot legger opp til at hestesporten skal delfinansieres av spill, vil det være ulogisk av de samme myndigheter å ikke anerkjenne spillernes forbrukerinteresser som fullt ut legitime.

4). Spillerforeningen mener at norsk spillpolitikk bør reflektere at det er mulig å spille på en nøktern og sunn måte, og at slikt spill er en hyggelig og avkoblende hobby for svært mange mennesker i vårt land. Det er derfor av avgjørende viktighet at spillhobbyen respekteres av myndighetene, at spillerne ikke blir utsatt for ågerbetingelser i form av ugunstige rammebetingelser. For når rammebetingelsene er gode, (optimal tilbakebetalingsprosent), fra spillernes og kundenes synspunkt, og fra spillselskapets synspunkt, setter det effektive grenser for hvor mye en taper, og hvor mye det er mulig å tape. Dette har oppdragende effekt overfor brede grupper av spillere.

Vi mener at det å sette rammer som er gunstige for kompetansespillere, ikke er å oppfordre til spilleavhengighet. Vi mener tvert imot at a) tiltak som beskytter de nøkterne spillernes interesser, og b) arbeid mot sosialt uheldige spillevaner, er to sider av samme sak! Demagogisk reklame for å stimulere spill til farlig dårlig betingelser, er derimot sosialt meget betenkelig, og her kunne retningslinjer, som virker begrensende på uetisk markedsføring, være på sin plass. Eksempelvis bør NR ha plikt til å opplyse langt tydeligere hvor liten sannsynligheten er for å vinne en jokerpremie (alenevinner i V75), og at en holdning til spillet med langt lavere og nøkterne forventninger, ville være et godt skritt i riktig retning.

Det vil være paralleller, synes noen å hevde, til hvorledes Norsk Tipping burde markedsføre deres lottoprodukter. Det er imidlertid en klar forskjell. Mens 7 kuler renner ned i et rør på Hamar, noe alle skjønner er et spillprodukt med en klar grad av tilfeldighet for spillerne, vil V75 hos Norsk Rikstoto, bli vurdert annerledes, som ovenfor nevnt. NR og DNT kan, ved løpsutskrivningen, styre spillets vanskelighetsgrad og muligheten for toppgevinst. Når Norsk Rikstoto søker likebehandling for bl.a. rammene for markedsføring for de to produkttyper, blir det feil.

4.0.    Betydningen av optimale tilbakebetalingsprosenter.

Professor Thalheimer, USA, som verdens fremste ekspert, ble engasjert av NR i 1999, etter anbefaling av Spillerforeningen, for å utarbeide en rapport om optimale spillerandeler i det norske marked. Svaret, etter et grundig arbeid over et par år, og hvor alt tilgjengelig og relevant statistisk materiale ble hentet inn, var 83-85 %, som et snitt for NR’s produkter. Dette var nøyaktig hva tilbakebetalingsprosenten er i Australia, hvor hestesporten har rike økonomiske rammer, og hvor spill som engasjerende hobby er bredt etablert.

Det er altså ikke slik, som en del i ledelsen av NR og DNT ofte hevder, at økt spillerandel betyr mer til spilleren og mindre til hestesporten, eller ”formålet”. Da tenker man statisk, hvilket selvsagt er helt feil når tilbakebetalingsprosenten heves og optimaliseres. Flere vil spille, hver får mer å omsette for når spillebanken automatisk varer lenger, hver spiller utvikler sunnere vaner, og omsetningen vil gå opp slik at tilbyderen av spillene, i dette tilfellet Norsk Rikstoto, vil omsette så mye mer at det gir et betydelig nettobidrag. Når hestesporten i Australia og Storbritannia har gode økonomiske vilkår, og har en mer selvstendig økonomi, er det nettopp fordi spillselskapene er organisert og bygger på rammer slik Spillerforeningen foreslår.

Bevisste spillere som ser på spill med kritisk distanse, søker de beste odds og betingelser for sin hobby og forlystelse. Optimale spillerandeler blir vesentlig i et marked som blir mer internasjonalt år for år. I Norge vil en tilpasning av tilbakebetalingsprosenten til optimalt nivå over 2-3 år føre til:

·    Økt årlig omsetning med et milliardbeløp og økte produktbidrag for NR, og dermed økte overføringer til norsk hestesport og baneselskapene.
·    Økte inntekter til staten.
·    Mer konkurransedyktige produkter for norsk hestesport, som vil dempe lekkasjen til utenlandske nettselskaper.
·    Færre spilleavhengige ved at færre spiller til nettpoker og casinoprodukter på nett.
·    Kapitalimport ved at utenlandske spillere ville deltatt i spill hos norske tilbydere av spill. (Hvorfor skal ikke dette være en nasjonal ambisjon?).

Det har imidlertid vært motstand mot tilpasningene. Det har vært overraskende motstand i visse miljøer innen hestesporten, spesielt DNT - miljøer som, dessverre, ikke har bred kompetanse i spillets forutsetninger. Det har dessuten vært motstand hos myndighetene, da byråkratene i departementet ei heller har den nødvendige kompetanse og ser de reelle virkninger av de reguleringer og krav de setter til NR-styret og NR-produktene.

Det er et moment at Thalheimer-rapporten, og konklusjonene i denne, er av NR-ledelsen holdt skjermet fra offentliggjøring. Spillerforeningen, fra sin side, mener at innholdet, i en folkelig versjon, ville være nyttig informasjon til brede spillergrupper, og hvor resultatet nettopp ville bli edruelighet, og at langt flere ville få et sunt, reflektert og nøkternt spill. Thalheimer-rapporten burde dessuten blitt grundig studert av nøkkelpersoner i partier, flere departement samt Lotteritilsynet. Det ville gi fagkunnskap, trygghet for riktige beslutninger, og bidra til å motarbeide uheldige utvekster i spillemarkedet, mer enn at man tviholder på et avdanket kommersielt monopol, en selvsentrert arroganse, og hvor de negative konsekvensene er mange. Men vi ser at vanetenkningens fartstid dessverre er gitt flerårig gyldighet…..

Vi tillater oss å sitere Paul Virilio: Politikk dreier seg om frigjøring av frykt. Sosial trygghet forbindes med retten til å forbruke.

5.0.   En illusjon fra myndighetene: ”Bidra til å styrke hestesporten, hesteholdet og norsk hesteavl”.

Det blir en politisk og tom illusjon når konsesjonen til Norsk Rikstoto, og myndighetenes rammer og retningslinjer, skal ”bidra til å styrke hestesporten”, som myndighetene selv uttrykker det. Sannheten er at myndighetenes rammer de siste 20 år har bidratt til tapt milliardomsetning over tid, og tap av et betydelig beløp på flere hundre millioner årlig.

Når dette har vært mulig, uten offentlig og politisk oppmerksomhet, skyldes det fravær av innsikt og mangel på informasjon opp mot de politiske partier, Stortinget og besluttende miljøer. Ingen har gitt dem denne informasjon.

Hestesportens totalkostnad for 2007 kan gis disse anslag:

Oversikten frister til noen relevante spørsmål:

·    Aksepterer samfunnet av 800 millioner kroner årlig blir finansiert over driftsbudsjettet til hesteeierne, gårdeierne og sponsorer av hestesporten gjennom private firmaer?
·    Aksepterer samfunnet at skattegrunnlaget for kommune og stat reduseres i et volum som dette representerer?

Når Spillerforeningen stiller spørsmålene, er det for å få frem den begrensede betydning som monopolselskapet Norsk Rikstoto dessverre har hatt for hestesportens økonomi i alle år.

Takket være krevende og uforståelige driftsvilkår fra myndighetene, har Norsk Rikstoto ikke hatt rammer som har muliggjort en større markedsandel i spillemarkedet. NR-omsetningen har vokst fra 1,8 til 2,8 milliarder kroner (ikke indeksregulert) de siste 10 år. Nedgangen har imidlertid vært reell og omfattende ved at NR’s markedsandel i spillemarkedet har blitt redusert fra 12 % til kun 5 %. Dårlig ledelse av selskapet gjennom de fleste av disse årene, og ekstraordinære og høye kostnader til flere vidløftige prosjekter, har gitt millionkostnader og bidratt negativt. (vi minner om Adam Smiths evigvarende teorier).

Men da gjør det tilstanden verre og mulighetene mer begrenset, når Norsk Rikstoto i tillegg skal slite med unødvendige og administrative belastninger som en konsekvens av rammene og retningslinjene for driften fra myndighetene og Lotteritilsynet. Tiltakene som blir foreslått fra Landbruks- og Matdepartementet denne gang, representerer ingen bedring. Forslagene og justeringene i forskriftene gir en forverring!

Spillerforeningen har den klare oppfatning at Norsk Rikstoto burde bli organisert som et aksjeselskap med de klare forretningsmessige fordeler som denne selskapsformen gir. Da ville det være naturlig å rekruttere medlemmer til NR-styret ut fra klare forretningsmessige kriterier, og ikke at det, som over mange år, i stor grad tas kulturelle hensyn fra DNT.

Vi vil legge til at Norsk Rikstoto fikk ny direktør i juni 2006. Direktør Harald Dørum har tatt viktige og profesjonelle grep, selv om en del av det han gjør dessverre må sees opp mot og er bundet til hva lite kreative miljøer innen DNT, som hovedeier av NR, representerer. Vår kritikk mot selskapet går mye på styrebeslutninger og ledelsen av selskapet gjennom årene 1995 – 2006. 

6.0.      Hvor går EU-landene?

Storbritannia, med de rammer og retningslinjer som ble innført i 2001 av statsminister Tony Blair og finansminister Gordon Brown, vil legge premisser for utviklingen i EU. Vi ser dette i Italia og hva som er varslet for Sverige.

Flere selskaper vil bli lisensiert i flere land. Det gjelder også selskaper med seriøse norske eierinteresser. Sammen med grenseoverskridende nettspill, er verden endret. Monopolene er ikke, og kommer ikke til å bli monopoler igjen. Den tid er fordi. Myndighetene bør ta dette inn over seg, og tilpasse rammene for aktørene i spillmarkedet til fremtidens krav.

Tidligere styreleder i DNT, Per Tronstad, skrev dette i Trav- og Galopp-Nytt nr 56/ 2006:

”Det norske spillemonopolet er satt under sterkt press. Gjennom EU-kommisjonen arbeides det nå for å få et regelverk som sikrer eierne av spilleproduktet et økonomisk vederlag fra spilleselskapene som benytter produktet”.

Hestesporten, i hvert fall noen ledere innen sporten, er pragmatiske og fremtidsrettede i sin tenkning. Vi ser en fremtid, slik vi ser virkeligheten innen norsk og europeisk fotball, at flere spilleselskaper og aktører bidrar økonomisk gjennom økonomiske kontrakter. Nye spillselskaper blir et viktig, ryddig og avgjørende økonomisk supplement til Norsk Rikstoto og Norsk Tipping.

Trottingbet, et norskeiet selskap, etablert i London med britisk lisens, og underlagt streng britisk kontroll, er ett av sikkert flere selskaper som søker et ryddig og avtalefestet samarbeid med norsk hestesport. Trottingbet har ambisjon om å bli et viktig supplement til Norsk Rikstoto. Viktigste målgruppe for Trottingbet, slik selskapet selv oppgir, er nettspillere som i dag søker nettpoker og casinoprodukter på nett. Trottingbet har konkurransedyktige produkter (tilbakebetalingsprosent på 90-95 %) opp mot dette kundesegmentet. NR er ikke konkurransedyktig opp mot disse kundegrupper – de har snarere bidratt til at de har vokst frem, og at milliarder omsettes på hurtigrepeterende produkter som lett skaper spilleavhengighet hos utenlandsk eide nettselskaper. Trottingbet vil og har evnen til å snu denne trend. I tillegg til at millionbeløp etter hvert vil bli betalt som vederlag til hestesporten, vil selskapet sterkt bidra til redusert grad av spilleavhengighet hos norske spillere ved at omsetning i hurtigrepeterende nettspill blir dempet.

Monopolet og konsesjonsbestemmelsene, slik de er hjemlet i en foreldet politisk tenkning og en foreldet Totalisatorlov av 1927, representerer ingen fremtidig løsning og bredt akseptert ramme for spillemarkedet i vårt land. Målsetningene for lov, rammer og retningslinjer om at ”totalisatorspillet skal foregå i betryggende former under offentlig kontroll, med sikte på å forebygge negative konsekvenser av spillet”, vil forbli en illusjon med forslagene til nye retningslinjer slik de nå foreligger. Norsk hestesport og det norske samfunn vil bli den tapende part.

7.0.      Konkret til forslagene til ”forskrift om totalisatorspill”.

Spillerforeningen mener at markedet bør bli deregulert med flere aktører og tilbydere av spilleprodukter. Aktørene etablerer, etter modell fra Storbritannia, et avtalefestet samarbeid med norsk hestesport hvor man bidrar med et ”økonomisk vederlag for å nytte løpene som spilleobjekter”.

I det europeiske marked vil vi de neste årene se flere tilpassede og gode økonomiske samarbeidsmodeller, når de nasjonale myndighetene ser at dette gir de beste totalløsninger. Dette vil bidra, etter bare 2-3 år, til en mer selvstendig og sunnere økonomi innen hestesporten.

Det bør legges vekt på:

·    Konsesjonsordningen for Norsk Rikstoto og Norsk Tipping avvikles.
·    En lisensordning, gjerne etter britisk modell, etableres hvor flere spilleselskaper gis markedsadgang i Norge. Til lisensordningen knyttes forutsetningen at selskapene skal etablere et økonomisk samarbeid og betale et vederlag til ”formålet”, dvs norsk hestesport og/eller norsk idrett eller fotball.
·    Norsk Rikstoto etableres som et aksjeselskap.
·    Myndighetene fører kontroll med spilleselskapene tilsvarende de administrative rammer som nyttes i Storbritannia.
·    Myndighetene fører kontroll med spilleselskapenes markedsføring, at denne er etisk og moralsk forsvarlig, og at det legges vekt på rammer som reelt forebygger spilleavhengighet.

Forslaget fra Landbruks- og Matdepartementet avvises.



Med vennlig hilsen
for Spillerforeningen,



Harald Ruud
leder



Vedlegg:

1.    Oversikt over styret i Spillerforeningen.
Høringsbrev av 27.02.07 fra Landbruks- og Matdepartementet.